Visualisering av fly i luften over Europa. Foto: CCBY NATS - UK Air Traffic Control

ELEKTRONISK DATA SKAL LØSE VERDENS PROBLEMER

Den eksplosive veksten i data de siste årene skal brukes til å gjøre verden bedre, mener FN. Det blir en vanskelig balansegang fordi sporingen av millioner av menneskers daglige aktivitet også kan brukes til politisk kontroll.

Del

Enorm vekst i mengden data

Både i Norge og i andre land har vi over tid, uten at vi merker det, lagt igjen mange dataspor etter oss. Disse dataene inneholder masse kunnskap, og kunnskap er som kjent makt. Den samlede mengden av registrerte data i verden har på få år eksplodert og fortsetter å stige i et enormt tempo. Ifølge nye tall fra analyseselskapet International Data Centre forventes den totale mengden av data i verden å bli mer en femdoblet de neste seks årene, til 175. 000 milliarder gigabytes i 2015.

Tallet er fascinerende stort, men hvert enkelt registrerte datapunkt ser i grunn ganske kjedelig ut: For eksempel, at en mobiltelefon beveger seg fra området tilhørende en mobilmast til et tilhørende en annen mast. Eller at et supermarked solgte seks boksøl tirsdag formiddag. Det krever superdatamaskiner for å finne mønster i mengden av tilsynelatende likegyldig informasjon, men så er gevinsten til gjengjeld til å ta og føle på.

Private selskaper var de første som så mulighetene i å beherske data, og det handler ikke bare om internettgiganter som Google og Facebook. For eksempel begynte danske Vestas i 1990 å innhente data fra vindmøller. Det vises ikke utenfra, men i dag har hver vindmølle opp mot tusen sensorer som konstant måler temperatur, omdreininger og annen data. Hvert sekund innhenter selskapet på denne måten 50 millioner datapunkter fra deres 35.000 vindmøller verden over.

Alle disse dataene blir lagret, og Vestas bruker tre superdatamaskiner til å dykke ned i havet av rå data for å finne mønstre. Eksempelvis ved å analysere hvor og når det best kan betale seg å skifte hver enkel reservedel sånn at møllene kan få maksimal driftstid.

Rådata kan bidra til å nå bærekraftsmålene

For selskapene handler de mange dataene selvfølgelig om å tjene penger, men de seneste årene har det blitt tydelig at big data også kan gjøre en forskjell for utviklingsarbeid og kan være avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.

Analyser av hvem som ringer til hvem på mobilnettet har vist seg å kunne forutsi med 95% nøyaktighet hvordan personer i en befolkning beveger seg omkring. Selv i kaotiske situasjoner som etter jordskjelv ligger nøyaktigheten fortsatt på omkring 85 %. I Kenya har den slags data blitt brukt til å forutsi reise og migrasjonsmønstre for å forstå hvordan malaria og andre smittsomme sykdommer sprer seg. Dataanalysene av store mengder data spiller også en viktig rolle i å bekjempe ebola da viruset brøt ut i flere land i Vest-Afrika.

Vi står nå midt i en data-revolusjon, mener FN. Den internasjonale organisasjonen har derfor begynt å samle inn og bruke langt mer data i sitt arbeid. Som en del av dette arbeidet er nå avdelingen Global Plus blitt opprettet. Der lages konkrete dataløsninger som skal bidra til å tilrettelegge for bærekraftig utvikling. Avdelingen har tre innovasjonslaboratorier; i Indonesia, Uganda og USA, og det er stigende etterspørsel etter teknologien deres.

Blant de seneste prosjektene fra Global Plus er et system for automatisk analyse av satellittbilder hvor man hurtig kan telle antall telt og bygninger i en flyktningeleir. Det er planer om å oppgradere systemet til også å kunne holde styr på skadene etter oversvømmelser og å kunne registrere om kulturelle bygninger blir skadet, som da den Islamske stat sprengte gamle templer i Irak og Syria.

Er stor innsamling av data til hinder for ytringsfriheten?

Mer kontroversielt er det såkalte Qatalog, som er et datasystem som automatisk skanner kommunikasjon på sosiale medier og som fanger opp hva som sies i radioutsendelser. Programmet trekker ut, analyserer og visualiserer hva som opptar folk for tiden. Det er også planer om å oppgradere Qatalog-systemet i år slik at det kan innhente data fra enda flere kilder.

Den slags opplysninger vil for eksempel kunne brukes til å forutsi et kommende folkemord. I flere år før den enorme massakren i Rwanda i 1994 ble det utstedt propaganda hvor mennesker fra Tutsi-stammen ble kalt for kakerlakker og slanger som skulle utryddes. Ved å skanne mediene for den slags kodeord kan man få et tidlig varsel før katastrofen skjer.

Selv om de mange eksemplene på dataløsninger kan gjøre stor nytte kan de også føre til problemer. FN legger stor vekt på at bruken av data skal skje på en ansvarlig måte. Men det er et åpent spørsmål om man kan gjøre tiltak mot hatefulle ytringer og på den andre siden sikre ytringsfrihet. Det har i løpet av få år blitt en realitet at verdens land nå er i stand til å opprette et overvåkingssamfunn som tidligere kun fantes i science fiction.

Særling Kina vekker bekymring. Det er nå over en milliard kinesere, men kun et parti som sitter ved makten i landet. Til gjengjeld har kineserne satt opp over 170 millioner høyteknologiske overvåkingskameraer og i løpet av de neste tre årene forventes det å bli installert ytterligere 400 millioner kameraer. De skanner og analyserer automatisk alle som beveger seg på offentlige steder og systemet gjenkjenner ansikter og registrerer høyde, kjønn og etnisitet. Informasjonen om hver person kan kryssjekkes med andre opplysninger som nummerplater og hvem personen møtes med.

Ifølge de kinesiske myndighetene har lovlydige borgere ingen ting å være redd for. Men FN ønsker allikevel å sette noen retningslinjer for hvordan verdens land kan bruke data på en måte som sikrer det enkelte mennesket mot statsmakten, og det blir ikke lett. Selv om et land ønsker å sikre at anonymitet er metodene for å analysere data blitt så effektive at det i noen tilfeller gjør det mulig å identifisere en person selv om opplysninger som navn og adresse er fjernet. Dette skyldes at data samlet over en lengre periode om en persons bevegelse i hverdagen inneholder dype mønstre for atferd.

Derfor blir det avgjørende hvordan verdens land velger å bruke deres datakraft.