Foto: Markus Spiske // Unsplash

Aktivister verden over tar klima- og miljøkampen til domstolene

Kampen for klima og miljø føres oftere i retten enn før. Men det er ikke hos domstolene den grønne omstillingen skal komme fra, mener ekspert. Men de kan tvinge politikerne til å ta ansvar.

Del

2,4 millioner trær

Ville blitt felt, hvis en ny stor lufthavn i Nepal ble bygget på den foreslåtte lokasjonen.

Les mer her. 

Det skjer oftere og oftere at klimaaktivister står foran en domstol. Ikke fordi de har gjort noe ulovlig, som for eksempel å blokkere veier for lastebiler som importerer soya fra regnskogen, eller inngangen til en kjøttfabrikk. I stedet er det fordi aktivistene selv saksøker store organisasjoner eller til og med regjeringen for å ikke gjøre nok eller helt motarbeide den grønne omstillingen. 

 Det er virkelig spennende fokus på klima og miljø i hele verden. På grunn av Parisavtalen er det enda en juridisk bindende global klimaavtale som krever at landene melder hvordan de er i gang med å redusere deres CO2, forteller Henrik Andersen som er lektor på Copenhagen Business School Law og har forsket på klimarett. 

Et eksempel på hvor man har lykkes er i Nepal. Høyesterett i landet har stanset et byggeprosjekt av en ny lufthavn, fordi klimaaktivister argumenterte for at det gikk for mye ut over klima og miljø. I forbindelse med lufthavnen skulle 2,4 millioner trær felles. Det ville hatt en stor negativ klimapåvirkning. Utover det ville det hatt store konsekvenser for miljøet fordi Parsa National Park, som er rik av biodiversitet, er kant i kant med det foreslåtte byggestedet. Lufthavnen ville også ødelegge flere korridorer til store dyr, som tigre og elefanter, og også viktige vannressurser. 

Lufthavnen skal med stor sannsynlighet fortsatt bygges, men på en lokasjon hvor lokalsamfunn, trær og dyr ikke blir påvirket. 

Klimaforandringene er her, og det er alvorlig

Klimaaktivistenes kamp i Nepal er ikke enestående. Verdens rettssystemer ser flere og flere miljø- og klimarelaterte saker. I 150 land har grønne domstoler, som inneholder blant annet bestemmelser som anerkjenner retten til et sunt miljø eller refererer til en regjeringsplikt til å forhindre miljøskader. Studier har bevist en 15 prosent forbedring av miljøet i land med grønne domstoler. Det er også flere eksempler i verden, hvor naturen får samme rettigheter som mennesker. For eksempel naturområder i New Zealand, Colombia og Australia. 

Grunnen til at klimaaktivistene blir tatt mer seriøst, er fordi vitenskapen har blitt bedre til å bevise klimaforandringene. Jeg tror at det er holder på å gå opp for folk at klimaforandringene er her, og det er alvorlig, sier Henrik Andresen. 

 Det er økte fokuset på klima og miljø gjør at det også har kommet fokus på hvordan vi blir grønnere gjennom lover og regler. De nye reglene gjør det lettere å saksøke organisasjoner eller regjeringer som bryter de. 

Henrik Andresen holder på å lage veiledende prinsipper som domstoler kan støtte seg på i klimarettssaker. Det foregår gjennom European law institute (ELI) som er en ikke-statlig organisasjon som har som formål å styrke det europeiske juridiske fellesskap. 

Men det er ikke alltid like lett. 

 Vi hjelper domstoler med å håndtere klimarettssaker. Ved å veilede om hvor langt jussen går i dette. Hvis man kan bevise at en virksomhet eller regjering forvolder skade eller krenker erstatningsretter eller menneskerettighetene, så har man en god sak, sier han. 

Problemet er hvis en virksomhet har store CO2 utslipp, og det stiger opp i atmosfæren og rammer et helt annet sted. Hvordan forbinder vi så en øy som har blitt oversvømt til en virksomhet i USA som pumper ut CO2, spør han. 

Ansvaret ligger hos politikerne 

Kampene er i full gang rundt omkring i verden. 

I år er syv mennesker blitt hyllet med den såkalte grønne nobel prisen, det er en internasjonal pris for klimaaktivisme, for å vinne skjellsettende klimarettssaker. Vinnerne av prisen er blant annet Chima Williams, som var med på å holde Shell ansvarlig for oljesøl i Nigeria. Og Marjan Minnesma som kastet den nederlandske regjeringen i retten, på grunn av deres passivitet på klimaområdet- og vant. 

Henrik Andersen synes at det er spennende at det er flere og flere miljø- og klimarettssaker men at man skal huske på at ansvaret ligger hos de lovgivende institusjonene. Ikke hos domstolene. 

 Hvis et land skal bli grønnere, så er det landets politikere, som skal lage de nødvendige reguleringene til innbyggere og virksomheter, slik at landet når de målene de har lovet gjennom Parisavtalen, sier han. 

 Men domstolene kan si at staten har en forpliktelse til å gjøre noe, eller gjøre mer enn de gjør nå og at individer altså har rettigheter som å leve et liv i sikkerhet. De kan fremskynde noe, fordi det tvinger politikere til å ta ansvar.