Sioux-folket og andre miljøforkjempere har lenge kjempet for å få stoppet Dakota Access Pipeline. Nå har de fått medhold i retten. Foto: CCBY Fibonacci Blue

SEIER I KAMPEN OM OLJERØRLEDNING FOR AMERIKANSKE URFOLK

Etter flere års protester har motstanderne av oljeprosjektet nå fått medhold i retten. Det kan føre til stenging av rørledningen.

Del

I slutten av forrige måned skjedde det en viktig utvikling i det lange søksmålet mot det amerikanske oljeprosjektet Dakota Access Pipeline. Distriktsdommer Jame E. Boasberg avgjorde at den amerikanske regjeringen ikke hadde gjort nok for å undersøke et oljeutslipp fra den 1,886 kilometer lange rørledningen, som transporterer olje fra det nordlige USA til oljelagre i staten Illinois. 

Dommer kan slå av oljekranen

Avgjørelsen betyr at det nå skal gjennomføres en grundig teknisk miljøvurdering av rørledningen. Denne prosessen kan komme til å ta flere år, og retten skal nå også ta stilling til om transporten av olje skal avsluttes helt mens evalueringen pågår.

“Etter flere års kamp for vårt vann og vår jord, hilser vi denne betydelige juridiske seieren velkommen” uttaler lederen av Sioux-stammen ved reservatet Standing Rock, Mike Faith.

Oljerøret har trengt seg gjennom området nær Standing Rock, som er historisk og kulturelt viktig for Sioux-folket, og dette har skapt konflikt. Men stammen er også bekymret for miljøet. En del av røret går nemlig under Missouri-dammen. Sioux-folket argumenterer for at et oljeutslipp kan forurense vannet der stammen både fisker og utfører religiøse seremonier, og ikke minst hvor de henter drikkevannet sitt.

Frykten er ikke uten grunn. I 2017 gikk det hull på en annen nordamerikansk rørledning, nemlig Keystone-pipeline, og nesten 800,000 liter olje ble sluppet ut i naturen. I 2019 lakk nesten halvannen million liter olje fra den samme rørledningen, og etter kun en måned var den ødelagt igjen. Oljen strømmet ut og dekket minst 19,400 kvadratmeter natur i et våtmarksområde.

Tusenvis av USAs urfolk og andre miljøforkjempere demonstrerte og ga sin misnøye til forslaget om den nye rørledningen. Det har ført til sammenstøt som har vekket oppmerksomhet både i og utenfor USA. Ikke minst fordi det i noen av tilfellene har blitt brukt hunder og gummikuler mot demonstrantene.

Indianerens kamp har blitt global

Sioux-folket fører søksmålet sammen med miljøvernorganisasjonen EarthJustice, som spesialiserer seg på å gå rettens vei for å beskytte miljøet. Organisasjonen sier at den vil bli med å kjempe mot rørledningen til siste slutt, men saken er langt fra veis ende. Det er nemlig ikke bare store økonomiske interesser som står på spill. Saken er blitt løftet opp fra det lokale plan og blitt et symbol på både miljøvern og urfolks rettigheter på global basis.

Samtidig har saken fått politisk relevans. USAs tidligere president Barack Obama hadde nemlig satt utbyggingen av Dakota Access Pipeline-prosjektet på pause i 2016, nettopp for å gjennomføre en miljøundersøkelse. Men kun etter fire dager som president omgjorde Donald Trump den forrige presidenten sin beslutning, og ga beskjed om at rørledningen likevel skulle sluttstilles. Derfor har Dakota-oljeledningen blitt et viktig symbol i den personorienterte amerikanske politikken.

Sist, men ikke minst, er Dakota-oljeledningen viktig fordi den er blitt et symbol på den aktive klimamotstanden mot fossilt brensel. Flere andre steder i verden har aktivister hatt hell med å gå rettens vei for å hindre investeringer i olje og kullkraft. Som et eksempel har aktivister i Nederland nylig vunnet en rettssak som påla landets regjering å øke klimaambisjonene. Og 27. februar i år avgjorde en domstol i England at planene om å utvide flyplassen Heathrow med en tredje rullebane er ulovlig, fordi dette vil stride mot de klimaforpliktelser den britiske regjeringen gikk med på i Paris-avtalen. Dette skjedde etter en rettssak som ble ført på vegne av en rekke miljøvernorganisasjoner sammen med Londons borgermester. Også av den grunn, gir Sioux-folket kamp for rent drikkevann ringvirkninger i resten av verden.