Bruker mobilen som legekoffert

Hvordan kartlegger man hvor helsebehovene er størst? Forskere ved Universitetet i Oslo har utviklet DHIS2, som registrerer og kartlegger helseinformasjon. Systemet brukes i 47 land, på nasjonalt nivå i 30 av dem.

Del

– Ved å kartlegge helsedata får man tilgang til informasjon om hvilke områder som har malariautbrudd, hvor mødredødeligheten er størst og hvor man bør sette inn ressurser. I tillegg til dette fungerer systemet på individbasis ved at brukerne får beskjed via SMS om at de skal til kontroll og hvilket løp som er lagt for videre oppfølging, forklarer forskningsleder Kristin Braa.

DHIS2 gir altså helsemyndigheter oversikt over situasjonen på bakken samtidig som brukerne får personlig oppfølging. Systemet brukes på datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner.

Siden 1994 har forskere ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklet District Health Information System 2 og det er skrevet 45 doktorgradsavhandlinger om det. Systemet finansieres av en rekke aktører, blant annet Norad, Norges forskningsråd og UNICEF.

–  DHIS2 er unikt fordi det er gratis, åpent og tilgjengelig for alle. Designet er veldig fleksibelt og tilpasningsdyktig, sier forskningsleder Kristin Braa.

Tas i bruk i Afghanistan

Ved å bruke DHIS2 vil helseinformasjonen alltid være oppdatert. Ali Hussain Jafari fra helsedepartementet i Afghanistan påpeker viktigheten av at helsedataene lagres raskt.

– Med det systemet vi har i dag, får vi inn data fra distriktene hvert kvartal. Det vil være en stor fordel for oss at informasjonen oppdateres fortløpende og at vi ikke er avhengige av helsejournaler på papir.

Afghanistan er en av de nyeste brukerne av DHIS2 og skal i løpet av de neste fire årene implementere systemet flere steder i landet. Jafari peker på utfordringer som må løses før systemet kan tas i bruk i Afghanistan.

– Vi har store sikkerhetsutfordringer, og det er vanskelig å gi opplæring i systemet til helsearbeidere i rurale strøk. Det er rett og slett vanskelig for oss i Kabul å reise til distriktene og motsatt.

Kapasitets- og nettverksbygging

Det arrangeres både regionale og internasjonale samlinger, kalt akademier, hvor representanter fra helsedepartementer, sivilsamfunnsorganisasjoner og helsearbeidere deltar. På akademiene lærer deltakerne hvordan de etablerer og driver DHIS2. Braa mener noe av det viktigste med akademiene er å skape nettverk og rom for erfaringsutveksling på tvers av landegrenser.

– På akademiene lærer vi av hverandre. Mange av utfordringene som dukker opp, er allerede behandlet av andre land. Akademiene gjør det mulig å knytte kontakter med tilsvarende aktører.

Verktøy for demokrati

I Tanzania og Bangladesh er tallene som viser helseforholdene gjort tilgjengelige for offentligheten. Braa mener dette er et viktig tiltak for å kunne legge press på myndighetene.

–  Å gjøre data tilgjengelig er en demokratiseringsprosess i seg selv. Gjennom DHIS2 samler vi inn data, men det er like viktig å bruke informasjonen vi får inn.