3. august 2026
De er én av verdens mest invaderende arter. I Nigeria blir de nå laget om til lamper
Når den invaderende vannhyasinten sprer seg, dreper den livet i vannet og gjør det umulig å kjøre båt gjennom dem. Planten er en pest, men i Nigeria har de funnet en måte å utnytte den på.
Vannhyasinten legger seg som et teppe på overflaten av vannet. Avbildet er mennesker som prøver bevege seg mellom vannhyasinter i vestlige Java i Indonesia. Foto: Eka P. Amdela, Unsplash
Vannhyasinten er en stor, grønn vannlilje-aktig plante med flotte, lilla blomster. I tillegg er den én av verdens mest invaderende planter i verden.
Planten stammer fra Latin-Amerika, men har blitt spredt til store deler av verden hvor den ikke har naturlig tilhørighet. Det har skapt store problemer, blant annet i Nigeria.
Det vet Bolaji Alonge alt om. Han er fotograf og bor i Nigerias største by, Lagos. Byen ligger ut mot kysten, hvor en stor lagune dekker mye av byens omkringliggende land.
– Den kommer fram mot slutten av året. Fra rundt jul til februar er den fullstendig apokalyptisk. Den er virkelig det eneste man kan se når man ser utover lagunen, forteller han om vannhyasinten.
Planten er et problem for de lokale, som ikke klarer å komme seg rundt med båt. I tillegg dreper den livet i vannet, og er nærmest umulig å bekjempe.
Men, det er ikke helt nytteløst.
Sammen med lokale samarbeidspartnere og med støtte fra Danmark, har Bolaji Alonge nemlig gjennomført et prosjekt, som gjør at de lokale ser på vannhyasinten som noe annet enn bare en pest. Gjør man det riktig, kan nemlig planten brukes til alt mulig, blant annet å lage kurver, lamper og tepper, men også biokull og gjødsel.
Pesten kom på 1980-tallet
Egentlig kommer vannhyasinten fra Latin-Amerika, hvor den er en naturlig del av naturmangfoldet. Men, på slutten av 1800-tallet, begynte reisende kjøpmenn å putte plantene i krukker og ta dem med seg på reiser som gaver, fordi de lilla blomstene er så fine. Det ble starten på en invasjon. På 1930-tallet nådde vannhyasinten Afrika. I løpet av 1980-tallet kom arten til Lagos.
– Jeg kan huske som barn på 80-tallet at jeg så vannhyasintene på TV for første gang, forteller Bolaji Alonge.
Planten er sterk, og vokser eksponensielt, sier han. Det samme forteller Desalegn Chala.
Han er botaniker og forsker ved Universitetet i Oslo, og kan mye om invaderende arter. Opprinnelig kommer han fra Etiopia, hvor han nylig var for å studere vannhyasinten og de lokale sitt forsøk på å håndtere dem. Chala forteller at det finnes mange grunner til hvorfor arten er vanskelig å håndtere.
– Den vokser raskt, slår Chala fast.
– Den kan doble biomassen sin på bare to uker. Hvis du har én hektar dekket av vannhyasinter, tar det bare to uker før planten dekker to hektar, også videre.
Han forklarer at vannhyasinten sine frø kan gjemme seg i jorden i opptil 30 år. Det betyr at en ny plante kan vokse fram fra gjemte frø når som helst. I tillegg kan selv små deler av planten formere seg til helt nye planter, akkurat som stiklinger fra en potteplante.
– Selv når du fjerner dem, kan et frø som gjemmer seg i sedimentet, eller én liten bit som blir igjen i vannet, gjøre at planten kommer raskt tilbake, sier Chala.
Hører du om invaderende arter, tenker du kanskje på noen av plantene vi sliter med her hjemme i Norge. Men det er mye som skiller de fargerike lupinene som brer seg i norske veikanter om sommeren fra vannhyasintene i Nigeria. Mens invaderende arter her hjemme hovedsakelig truer biomangfoldet, kan det handle om liv og død når vannhyasinten sprer seg i vannet i Nigeria.
For når vannhyasinten sprer seg, danner den en tykk matte over vannet, som gjør det umulig å kjøre små båter gjennom den. I Lagos er det mange landsbyer som man kun kan komme seg til ved hjelp av båt.
– Det har vært tilfeller av gravide kvinner som skal transporteres til sykehuset, men som ender opp med å bli fanget og må føde i båten. Man kan bli fanget i båten i flere dager, fordi båten ikke kan bevege seg, forteller Bolaji Alonge.
Han har møtt en kvinne som opplevde nettopp dette. Heldigvis overlevde både hun og barnet.
Planten skaper også store problemer for barn som skal komme seg på skolen, og for lokale som skaffer mat eller tjener penger ved å fiske. Slik spenner vannhyasinten ben på deres livsgrunnlag.
●Lagos er den største byen i Nigeria, og har mange omkringliggende landsbyer. De tre landsbyene som fokuseres på i vannhyasint-prosjektet er Ejirin, Oriba og Saga.
●I EU har vannhyasinten vært på listen over invaderende arter siden 2016. Det betyr at det er ulovlig å kjøpe den, ta den med inn i EU, dyrke den eller å sette den ut i naturen.
Foto: Valeriia Miller, Unsplash
Kom tilbake i full blomst
Nylig publiserte Desalegn Chala en studie, hvor han og en rekke forskerkollegaer undersøkte hvordan arten blir forsøkt håndtert.
I studien så Chala på arten i Lake Tana i Etiopia. Her ble 75 prosent av vannhyasintene som hadde spredd seg i innsjøen fjernet i november og desember 2020. Det var et krevende arbeid, forteller han. Tusenvis av mennesker bidro, men likevel var plantene tilbake igjen året etter. Faktisk hadde mengden planter økt med 18 prosent siden før fjerningen.
Det virker altså ikke å fjerne plantene kun én gang, sier han. Enda større tiltak må igangsettes. Store mengder næring i vannet, som stammer fra landbruk og avløpsvann, gir plantene gode vekstvilkår. Dermed må vannkvaliteten forbedres, for å bidra til bekjempelsen.
Chala understreker at det hele tiden er fokus på å forbedre landbruk og avfallshåndtering. I tillegg vil flere av landene hvor plantene er et problem utvikle seg og bli rikere de neste årene, noe som forhåpentligvis vil bety renere vann og færre vannhyasinter i framtiden.
– På kort sikt vil det fortsette å være et problem, men på lang sikt er jeg optimistisk, sier Chala.
Vannhyasinter er ikke bare til hinder
Selv om vannyasintene kommer tilbake, kan det hjelpe å fjerne plantene flere ganger. For at dette skal bli gjort, lønner det seg å også se på dem som en ressurs.
– Det hjelper ikke å fjerne dem kun én gang, sier Desalegn Chala.
– Men du kan fortsette å fjerne dem, og så kan man bruke dem til forskjellige ting. For eksempel kan man lage papir, biokull, kompost, eller møbler til huset av plantene. På den måten kan også utgiftene av å fjerne dem dekkes, dersom man selger produktene, forteller han.
– Vi lærte 300 mennesker om hvordan man skal bearbeide plantene. Landsbybeboerne kan dermed bruke ferdighetene og lære dem bort til andre. Selv om prosjektet er avsluttet, blir ferdighetene værende i lokalsamfunnet, sier Bolaji Alonge.
– Det betyr at vannhyasintene ikke bare er til hinder.
Til tross for at problemet med den invaderende arten er et kjempeproblem, er Alonge også optimistisk.
– Jeg tror det vil komme en større kamp mot arten, når det blir mer oppmerksomhet rundt problemet, og når det blir oppdaget hvordan vi kan bruke planten, sier han, og fortsetter:
– Jeg våkner hver dag og tror på at det kan løses, selv om det virker umulig. Jeg tror det er den eneste måten å endre verden på.
●I studien understreker Chala og hans kollegaer at vannhyasinter, i tillegg til å være et problem i seg selv, må sees som symptomet av et større problem: at det er alt for mange næringsstoffer og for mye forurensing i vannet.
●Det er virksomheten MitiMeth, som en nigeriansk-amerikansk gründer står bak, som har lært fra seg hvordan man kan benytte planten.
