Flere kvinner har fått plass i det tanzanianske parlamentet. Her deltar noen av dem på afrikanske kvinners ledernettverk i juni 2017. Foto: UN Women/Ryan Brown

Flere kvinner har fått plass i det tanzanianske parlamentet. Her deltar noen av dem på afrikanske kvinners ledernettverk i juni 2017. Foto: UN Women/Ryan Brown

FLERE KVINNER FÅR POLITISKE POSISJONER I TANZANIA

Kvinner er i økende grad deltakende på den politiske arenaen i Tanzania. Kvinner som sitter i maktposisjoner bør heie frem andre kvinner, mener Upendo Peneza, leder for Tanzanias ungdomsparlamentariske forum.

Del

: Afrika

De siste årene har Tanzanias regjering tatt initiativ til å innføre en rekke politiske reformer som skal tilrettelegge for kvinners politiske deltakelse. Reformene er en del av en større nasjonal satsing, der regjeringen har satt seg mål om å øke likestillingen mellom kjønnene og skape større handlingsrom for kvinner og jenter. Reformene har etter alt å dømme hatt gode effekter: Andelen kvinner som sitter i parlamentet i Tanzania har økt fra 22 prosent i 2001 til 37 prosent i 2018.

En av disse kvinnene er Upendo Peneza, som ble valgt inn i parlamentet i 2015, og er leder for Tanzanias ungdomsparlamentariske forum. Hun mener at kvinner som sitter i maktposisjoner bør heie på andre kvinner og at det er viktig at unge voksne får en reell deltakelse ved forhandlingsbordet. Peneza er en del av en ny bølge av kvinner som endrer den politiske arenaen i flere afrikanske land.

«Kvinner i maktposisjoner kan oppmuntre flere kvinner til å bli med i politikken og ta lederposisjoner», skriver Peneza på sin egen nettside.

Likevel ser vi i dag flere faktorer som er med på å hindre kvinners mulighet til å delta i politikken i Tanzania. Tanzanias nasjonale demografi- og helseundersøkelse (TDHS) fra 2015 viser en rekke utfordringer for kvinner i alderen 15-49. Disse inkluderer mangel på formell utdanning (24 prosent), tenåringsgraviditeter (27 prosent), vold mot kvinner og jenter, inkludert de med albinisme (40 prosent fysisk vold og 17 prosent seksuell vold), kvinnelig kjønnslemlestelse (10 prosent), en skikk som i enkelte områder kan oppmuntre tenåringsjenter til å slutte på skolen og heller gifte seg, og hiv og aids, som rammer 5,8 prosent av kvinnene.

For å løse disse utfordringene, mener regjeringen og utviklingsaktører at det er nødvendig å styrke landets politiske og juridiske institusjoner. Det gjør de gjennom reformer som skal sikre at kvinner blir sosialt mobilisert på tvers av lokalsamfunn, og endre skikker og tradisjoner som hemmer utviklingen av kvinner og jenter i landet. I dette arbeidet er bedre tilgang på utdanning viktig. Regjeringen støtter derfor prosjekter som arbeider for å sikre kvinners tilgang til høyere utdanning, i tillegg til å investere i andre kapasitetsutviklingsprogrammer, slik som grupper der kvinner kan få kunnskap om hvordan de kan ta ordet i forsamlinger eller drive valgkamp. På den måten kan også kvinners deltakelse på den politiske arenaen bli bedre.