En slepebåt trekker en flytende vindmølle fra danske Vestas på plass utenfor Portugals kyst. Foto: MHI Vestas Offshore Wind

Flytende møller kan virkelig høste havets vind

Med vindfarmer som flyter på havet kan man produsere energi på dypt vann.

Del

I Atlanterhavet, 20 kilometer utenfor Portugals kyst, har det siden juli i år snurret tre vindmøller. 

Selv om vindmøllen er en standardmodell fra danske Vestas, som brukes verden over, er de tre møllene unike. De er verdens største flytende vindmøller. De står på en trekantet plattform som flyter på overflaten og er festet i havbunnen med kabler.  

Plattformene er store og veier 2000 tonn hver, med vindmøller som rager 200 meter opp i været og kan produsere strøm til 60 000 portugisere.  

Sammen med cirka 20 andre demonstrasjonsmøller, som flyter rundt omkring i Europa bygger de tre møllene bro mot en ny horisont for fornybar energi, forklarer Henrik Bredmose som er professor ved DTU Vindenergi i Danmark og har forsket på flytende vindmøller i mer enn 10 år.  

«Det er mange land som gjerne vil ha havvindmøller, men havområdene deres er for dype. De venter på at de flytende vindmøllene skal bli klare for installasjon i kommersiell skala,» sier han. 

«Og det er i ferd med å skje nå». 

Enormt potensiale 

De siste ti årene har antallet havvindmøller som står forankret på havbunnen økt stort. Vi står ovenfor en stor endring, sier IEA, det internasjonale energibyrå, som anslår at kapasiteten kan bli nær 15-dobblet de neste 20 årene. 

Men det er en stor begrensning for fastforankrede vindmøller: Havet må ikke være dypere enn 50 til 60 meter. 

«Det er vi enormt heldige med i Nordsjøen, men det er ikke like mange andre steder globalt i verden som råder over like store grunne havområder», sier Henrik Bredmose. 

Men med flytende vindmøller er potensialet for å utnytte en større del verdenshavene til høsting av vind mye større. 

I Norge kommer en flytende farm med 88 MW kapasitet, nesten fire ganger så stort som de portugisiske vindmøllene, online i 2022, og det er enda større prosjekter på gang i Wales, Kanariøyene og Sicilia. I tillegg har en rekke selskaper inngått en avtale om 2,3 GW flytende vindmøller utenfor Sør-Korea.

IEA anslår at vindmøller teoretisk kan dekke verdens samlende strømforbruk opp til 11 ganger i 2040 hvis man bruker egnede steder innenfor 300 kilometer av kysten og på dybder opp til 2000 meter.

Sterke krefter 

Den største utfordringen er prisen, for flytende vindmøller er dyre, spesielt hvis de er langt fra kysten. Men de blir billigere og billigere, ettersom flyteelementene og teknologien blir bedre og bedre. 

Et dansk firma, Stiesdal Offshore Technologies, arbeider for en billig løsning som innebærer bruk av teknologi som brukes i kontraksjon av tårn til plattformen under vindmøllen. Den første fullskala vindmøllen blir bygget nå og skal stå klar utenfor Norges vestkyst til neste sommer, der den skal testes i vind og bølger. 

Henrik Bredmose har et tett forskningssamarbeid med Stiesdal Offshore Technologies, hvor han beregner hvordan flyteelementene og vindmøllene reagere på de sterke kreftene de blir utsatt for ute på havet. 

«De skal tåle kraftig vær, sterke bølger og kraftig vind,» sier han. «Men vi vet at det er mulig å gjennomføre».