FN's hovedkvarter var beklædt med Verdensmålene i forbindelse med vedtagelsen. CCBY United Nations Photo.

Analyse: FN vil bli fargerik og forstått

FNs 17 bærekraftsmål skal stake ut kursen for en bedre verden frem til 2013. Men nå står FN overfor en utfordring: Målene skal gjøres berømte i hvert krik og krok.

Del

Artiklen ble publisert i Jyllands-Posten 22. september 2016

Klikk her for nettversjon

FN har gitt seg i kast med fargerikt design og enkle budskap i håp om å gjøre bærekraftsmålene berømte over hele jorda. Det virker ukomplisert, men det er det ikke. Denne uken møttes statsledere fra hele verden i FNs hovedkvarter i New York. De Forente Nasjoner avholdt sin årlige generalforsamling, og de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt for nøyaktig ett år siden, har fått god plass på agendaen. Bærekraftsmålene skal, kort sagt, stake ut kursen for en bedre verden frem til 2030, og det er en bragd i seg selv at de i det hele tatt har blitt vedtatt. Nå kommer en ny, gigantisk utfordring: å gjøre målene berømte i hver krik og krok på jorda.

FN erkjente allerede da bærekraftsmålene ble vedtatt at en ambisiøs, global plan for bærekraftig utvikling har størst sjanse for å bli til virkelighet hvis folk vet hva den handler om. Men å erkjenne nødvendigheten av å få budskapet ut til den brede befolkningen er én ting, det er noe helt annet å faktisk gjøre det – særlig for en organisasjon som FN.

Churchills berømte sitat «demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle andre…», har blitt brukt som bilde på FN: Det er ikke et optimalt system for internasjonalt samarbeid, men det er bedre enn ingenting. Omdømmet som en teknokratisk og langsom organisasjon er ikke kommet uten grunn, men det er nå engang en møysommelig affære at alle verdens nasjoner skal prøve å bli enige om noe.

Bare navnet på de 17 nye målene illustrerer hvor vanskelig det er å kommunisere tydelig når alt er vevd inn i politiske hensyn.

Når man søker etter informasjon om målene på nettet, oppstår det raskt navnforvirring: Målenes offisielle, engelske FN-navn er ”Transforming our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development”. Ofte kalles de likevel gjerne Sustainable Development Goals eller forkortet SDG’s (som også gjør at målene i Norge kun kalles» SDGene”). Samtidig har erkjennelsen av at navnerotet er håpløst for kommunikasjonsfolk, betydd at målene har fått enda ett navn på engelsk, nemlig Global Goals.

Det ser kanskje enkelt ut, men å skape et universelt grafisk design, som hele jordens befolkning kan forstå og forholde seg til, er mildt sagt utfordrende.

 

Verdens viktigste design

Å bli enige om et navn til de 17 målene er langtfra nok hvis en også skal oppnå bred oppslutning og kunnskap om målene. Bærekraftsmålene er nedskrevet i lange, tekniske avtaletekster, som kan virke nær ugjennomtrengelig for vanlige mennesker. Det har også FN innsett, og det New York-baserte designhuset Trollbäck fikk i oppgave å oversette Bærekraftsmålene til et visuelt språk som skulle gjøre målene forståelige for alle mennesker, uansett hvor på jorda man bor. Resultatet ble 17 fargerike ikoner med en kort overskrift og en tegning til hvert mål. Ikonene skal fremover være den visuelle fellesnevneren for målene. Det ser kanskje enkelt ut, men å skape et universelt grafisk design som hele jordens befolkning kan forstå og forholde seg til er midt sagt utfordrende.

Eksempelvis var Bærekraftsmål 15: ”Liv på land” i noen av de første utkastene til ikonene illustrert med et bartre (direktøren for Trollbäck er for øvrig svensk). Men er et bartre en representativ tresort for jordas skoger og natur? Ville tegningen gitt mening og virket inkluderende for mennesker som bor i deler av verden der det ikke finnes bartrær?

Diskusjonen munnet ut i at det i dag er et, kanskje mer universelt, løvtre, som illustrerer målet.

Illustrasjonene til en lang rekke av de andre målene har også vært gjenstand for endeløse politiske og kulturelle overveielser. Bærekraftsmål 2: ”Utrydde sult” er illustrert av en dampende matskål. Men også forskjellige kombinasjoner av bestikk, tallerkener og kornsorter har vært overveid underveis. Problemet er at kniv og gaffel ikke brukes i alle kulturer, på samme måte som korn heller ikke fungerer som symbol på en hovedkilde til næring i alle kontekster. Den dampende skålen ble altså kompromisset alle kunne være med på.

Mer optimisme

Det virker kanskje tullete at en rekke illustrasjoner kan være gjenstand for så mange debatter. Men kanskje er det nettopp et godt bilde på hvor vanskelig internasjonal politikk er. Og det tyder ihvertfall på at FNs ambisjon om å gjøre bærekraftsmålene berømte ikke bare er tomme ord. Inntil videre ser det ut til at anstrengelsene bærer frukt.

Danskene er ihvertfall blitt litt mer optimistiske i troen på at vi kan gjøre verden til et bedre sted: Umiddelbart etter at Bærekraftsmålene ble vedtatt, viste en undersøkelse fra Epinion at 19 prosent av danskene hadde hørt om målene. Sammenlignet med 2010 tror nå over dobbelt så mange dansker (24 prosent) at man en dag vil lykkes med å utrydde mesteparten av verdens sult, fattigdom og nød.