3. august 2026
Frodigere mangroveskog beskytter mot tsunamier
Det vokser stadig mer mangroveskog enn det forsvinner. Det er spesielt de siste årene det virkelig har gått fremover.
Mangrover vokser langs tropiske kyster og elver. De er unike skogområder som består av trær og busker som er tilpasset et liv i saltvann og brakkvann. Foto: Timothy K / Unsplash
Det kom som en stor overraskelse da forsker Zhen Zhang oppdaget at verdens mangroveskoger er i markant fremgang. I årevis har fortellingen om mangrovene ellers vært det motsatte.
– Vi har tidligere trodd at mangroveskogene er i tilbakegang, men studiene våre viser at fellingen av skogsområdene går langsommere, mens veksten er økende, sier Zhen Zhang, som er postdoktor ved Tulane University i New Orleans, hvor han forsker på mangrovene og utviklingen deres.
Han er hovedforfatter av et nytt studie, som er gitt ut i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Ifølge forskningen har verden siden 2010 fått flere mangroveskoger enn den har mistet. Overordnet sett har vi nesten samme mengde mangroveskog i dag som på 1980-tallet, fordi mesteparten av skogen som har gått tapt har blitt gjenopprettet igjen.
Det er en god nyhet. Selv om mangrovene kun vokser i tropiske og subtropiske områder og utgjør omtrent én prosent av verdens samlede skogareal, er de helt spesielle økosystemer. I tillegg til å være viktige levesteder for fisker og andre havdyr, binder og lagrer de opptil fire ganger så mye CO2 som andre skogtyper. Videre stabiliserer mangrovene kystområder og demper bølger effektivt, slik at de beskytter mot stormer og tsunamier.
Fremgangen skyldes at mangrovetrærne vokser raskt, at færre trær blir felt og at naturrestaureringen har vært effektiv. Denne utvikllingen ble hjulpet på vei av én av verdens største naturkatastrofer, tsunamien i Det Indiske Hav i 2004.
Stor fremgang
Gjennom bilder fra jordobservasjonssatellitter fra NASA har Zhen Zhang undersøkt mangroveskogenes utbredelse fra 1984 til 2023.
Dataene viser at fra 1980-tallet til 2010 forsvant over 12 000 kvadratkilometer mangroveskog på verdensbasis. Det tilsvarer et område litt større enn Qatar.
Her vises utviklingen i mangroveskogenes utbredelse på Yos Sudarso-øyen i Indonesia fra 2000 til 2023. Foto: Zhen Zhang
Den største trusselen mot mangroveskogene er rydding for å lage plass til landbruk, som rismarker og fiske- og rekeoppdrett, i tillegg til bygging av veier og byer og til utvinning av tre til tømmer og brensel. Samtidig blir skogene truet av klimaendringene, stigende havnivå, tørke, turisme og forurensning fra landbruk og industrier.
Men rundt 2010 snudde utviklingen etter flere års fokus på å bevare skogene, forklarer Zheng Zhang:
– Vi fant ut at det globale mangrovearealet i 2023 stort sett var det samme som på 1980-tallet. Vi har kun mistet rundt en halv prosent. Og i dag vil jeg faktisk gjette at arealet allerede er tilbake på samme nivå som eller kanskje også overgått 1980-tallet, sier han.
Det er likevel ikke det samme som at utviklingen kun går fremover. I Vest- og Sentral-Afrika felles fortsatt alt for mye mangroveskog.
Den største veksten i mangroveskog har skjedd rundt Brasils kyst, hvor felling av regnskog og gruvedrift har frigitt næringsstoffer fra jorden. De har deretter blitt skylt med Amazonasfloden ut i havet og har, paradoksalt nok, bidratt til at det har vokst nye mangroveskoger.
– Skogrydding er selvfølgelig en veldig negativ ting, som vi ønsker å stoppe, men til slutt kan mangrovene faktisk dra fordel av det, sier Zhen Zhang.
Endret kurs
Ser vi mot Sørøst-Asia, har mangroveskogenes fremgang også blitt hjulpet på vei av noe alvorlig: Tsunamien i Det Indiske Hav i 2004.
– Jeg er fra Kina, hvor vi også har mangroveskog, og tsunamien var faktisk første gang jeg ble kjent med mangrover og ble oppmerksom på hvor verdifulle de er, sier Zhen Zhang.
Det er nok mange som husker tsunamien i 2004. Den tok livet av mer enn 225 000 mennesker og regnes som en av verdens verste naturkatastrofer.
Indonesia er et av landene som ble hardt rammet. Om man ser på utviklingen i mangroveskogene, har katastrofen satt tydelige spor i folks bevissthet.
Hva er mangrover?
Mangrover er spesielle skogtyper, som består av trær og busker som vokser langs kyster og elvesystemer i tropiske strøk. Mangrover vokser i tidevannssonen. Det betyr at mangroveskogene skal kunne klare de skiftende forholdene mellom høyvann og lavvann og kunne tåle påvirkninger både fra bølger, saltvann og uttørking.
De nederste delene av mangroveskogene er tørrlagte når det er lavvann, men dekket av saltvann ved høyvann.
Mangrover kan tåle høyt saltinnhold og kan derfor spre seg til områder hvor andre planter ikke kan leve.
Kilde: Københavns Universitet
Over hele verden plantes små mangroveskudd i områder hvor skogen tidligere har blitt ryddet. Det tar mange år før de nye trærne vokser seg store, men restaurering av mangroveskog er mulig. Foto: Joel Vodell / Unsplash
Før 2005 forsvant mangrovene i Indonesia i et høyt tempo, men deretter stabiliserte plutselig utviklingen seg, for deretter å vokse.
En del av den positive utviklingen kan tilskrives den indonesiske NGO-en Yagasu, som Anton Syahputra Siregar grunnla i 2001. Organisasjonen arbeidet opprinnelig med å beskytte den truede Sumatra-elefanten, men tre år senere endret tsunamien fokuset til organisasjonen.
– Vi kunne se at landsbyer med velfungerende mangrovesystemer ble mye mindre påvirket av katastrofen, sier Anton Syahputra Siregar, som i dag bor i Nord-Sumatra i Indonesia og er direktør for Yagasu.
– Det fikk oss til å forstå at mangrover fungerer som en slags «havmur», som kan beskytte landsbyer mot katastrofer som tsunamier, bølger og stormer, sier han.
Derfor skiftet Yagasu fokus. De begynte i stedet å gjenopprette de mange mangroveområdene. Og arbeidet har gitt resultater. Siden 2005 har NGO-en hjulpet 164 kvadratkilometer skog tilbake på øyene Sumatra og Java.
Bærekraftig fiske
Slik som mange andre NGO-er arbeider Yagasu for å skape langsiktige og bærekraftige løsninger i nært samarbeid med lokalbefolkningen.
– Målet er å vise lokalsamfunnene at de kan få større utbytte av mangrovene ved å beskytte dem i stedet for å felle dem, sier Anton Syahputra Siregar.
– Vi fant ut at det globale mangrovearealet i 2023 stort sett var det samme som på 1980-tallet. Vi har kun mistet rundt en halv prosent. Og i dag vil jeg faktisk gjette at arealet allerede er tilbake på samme nivå som, eller kanskje også har overgått, 1980-tallet.
Zhen Zhang, postdoktor ved Tulane University i New Orleans
Mangroveskogene vokser i tropiske og subtropiske områder i land som Thailand, Myanmar, Indonesia, Australia, Tanzania, Kenya, Brasil og USA. Grafikk: Teo Olsen
Derfor legger Yagasu til rette for at de lokale innbyggerne kan skaffe seg en inntekt gjennom programmer som lar dem skifte yrke fra tømmerhogst til fiske. Organisasjonen utstyrer dem med fiskeutstyr og lærer dem opp i å etablere og vedlikeholde bærekraftige dammer med reker, krabber og fisk, som kombineres med de artsrike mangroveskogene. Yagasu har opprettet 1200 slike fiskedammer i Aceh og Nord-Sumatra.
– De lokale fiskerne oppnår faktisk et høyere utbytte uten bruk av fôr og kunstgjødsel. Intensiv oppdrett krever store investeringer i fôr, kjemikalier og gjødsel for å øke produksjonen. Men det holder ikke i lengden, og det er ikke bærekraftig. Derfor lærer vi de lokale innbyggerne hvordan de vedlikeholder fiskedammene. Nå får de både økonomisk gevinst og en høyere pris for produktene sine, sier Anton Syahputra Siregar.
Samtidig lærer de seg å fremstille produkter av mangrover, som kaker, sirup og baktikkfarger. Yagasu har i tillegg etablert fem økoturismeområder i Nordsumatra og Aceh, som gir gode inntekter til lokalsamfunnene.
Organisasjonen jobber også tett med den indonesiske regjeringen for å bevare mangrovene. Anton Syahputra Siregar forklarer at i 2021 var det samlede mangrovearealet i Indonesia rundt 3,3 millioner hektar. I 2025 har det økt til 3,4 millioner hektar.
Derfor er mangrover viktige
Mangrover er viktige for biologisk mangfold og fungerer som oppvekstområder for mange fiskearter. De renser vannet, beskytter kyster mot stormer, tsunamier og erosjon og gir ressurser som fisk, østers, medisinske planter og brensel. Samtidig lagrer de store mengder karbon – opptil fire ganger mer enn andre skogtyper.
Kilde: Københavns Universitet
Mangrovetrærne har karakteristiske røtter. Noen er høye og bøyede, slik at det kan se ut som at trærne står på stylter. Foto: Kristin Hoel / Unsplash
– Det er virkelig gode nyheter. Jeg er veldig glad for at mangroveøkosystemene i Indonesia vokser og blir sterkere, sier han og understreker at naturvern og restaurering spesielt handler om å få lokalsamfunnene med på ideen.
Derfor er Anton Syahputra Siregar også optimistisk rundt mangroveskogenes fremtid i Indonesia.
– Vi har jobbet med mangroveøkosystemer i mer enn to tiår. De første årene var veldig vanskelige, men etter at fordelene ved mangrovene ble synlige, er det lettere å overbevise lokalsamfunnene og regjeringen. Arbeidet vårt vokser skritt for skritt, sier han.
Også forskeren Zhen Zhang ser positivt på utviklingen etter å ha fulgt mangrovene utbredelse.
– Hvis vi holder fast ved den positive utviklingen i det neste tiåret, kan mangrovearealet kanskje vende tilbake til nivået fra før 1980-tallet. Men vi må fortsatt beskytte skogene og forhindre at de blir ryddet, sier han.
