Indonesia gjenoppretter torvskog, til glede for truede orangutanger. Det er også et effektiv klimaverktøy. Foto: Red Orangutangen/Björn Vaughn, BPI

Indonesia gjenoppretter enorme områder med torvskog

Etter ødeleggende skogbranner har Indonesia kastet seg inn i kampen for å beskytte og gjenopprette sine torvskoger, som lagrer større mengder karbon enn de omkringliggende regnskogene.

Del

Med enkle metoder gjenoppretter Indonesia store områder med torvskoger. Til tross for at det er et relativt beskjedent tiltak, er det et effektivt klimaverktøy. Våte torvmarker er noen av verdens største karbonlagre, og sikrer at enorme mengder CO2 ikke slippes ut i atmosfæren.

«Gjenoppretting av torvmark er en ekstremt viktig jobb dersom vi skal klare å nå Parisavtalen», sier Ida Theilade, professor ved institutt for Mat- og Ressursøkonomi ved Københavns Universitet som har jobbet med naturvern og restaurering i mer enn 25 år.

FNs Miljøprogram anslår at selv om torvmarkene bare dekker rundt 3% av verdens landareal, lagrer de dobbelt så mye karbon som all verdens skog – til sammen.

Gjenoppretter tre ganger så mye som Europa
I Indonesia der verdens største torvland i tropene er lokalisert, vokser skog på den våte bakken. Hvis landet skal brukes som åker eller plantasjer er man nødt til å brenne skogen først. Deretter kan man grave kanaler som tapper vannet fra bakken. I 2015 herjet enorme branner i Indonesias regnskog og torvskog, og et område på størrelse med halvparten av Danmark gikk opp i flammer. Brannene førte til akkumulering av karbon i bakken, som resulterte i at Indonesia ble landet i verden som slapp ut mest CO2 det året.

Selv om man alltid har drenert og brent skog i Indonesia, var omfanget av brannene tilbake i 2015 årsak til en plutselig oppvåkning i den indonesiske regjeringen, forklarer Ida Theilade.

Indonesia forbød skogbrenning og startet en målrettet innsats for å stoppe drenering av torvskog. Og selv om innsatsen ikke er perfekt, og bedrifter, plantasjeeiere og lokalbefolkningen fortsatt starter ulovlige branner eller graver avløpskanaler, anslår indonesiske myndigheter at de innen utgangen av 2018 hadde gjenvunnet torvskog i et område på størrelse med Sjælland i Danmark. Det er mer enn tre ganger så mye som Europa noen gang har klart å gjenopprette.

«Jeg kjenner ikke de indonesiske tallene, men det er bra at de har startet arbeidet fordi vi rett og slett må stoppe drenering av torvskogen», sier Ida Theilade. «Den er menneskets beste venn».

Torv lagrer karbon i jorda

Torvmarker er våte jordarter som holder på planterester som blader, grener og trestammer som har blitt lagret i hundrevis av år. Vannet i jorden holder oksygen borte fra platerestene, som videre hindrer igangsettelsen av forråtnelsesprosessen og ytterligere at CO2 sendes tilbake i atmosfæren.

Redder orangutangens habitat
Det praktiske arbeidet med å stoppe ødeleggelsen av torvskog er relativt enkelt. «Først og fremst må du blokkere kanalene for å holde deg på vannet», forklarer Marie Sigvard, som er programleder for organisasjonen Red Orangutangen, som jobber på Kalimanten, den indonesiske delen av Borneo.

I området Mawas hvor de jobber, bor verdens fjerde største befolkning av orangutanger. Organisasjonen jobber for å beskytte deres habitat, blant annet ved å gjenopprette et enormt område med ødelagt torvskog, som den indonesiske regjeringen drenerte i et kaldt seil prosjekt på 1990-tallet for å gjøre plass for rismarker.

«Det var en fin tanke, men det fungerte ikke», sier Marie Sigvardt. «Så nå er torven ødelagt og det skaper grobunn for både skogbranner og flom».

Red Orangutangen samarbeider med lokalbefolkningen i syv landsbyer i området for å gjenopprette torven og stoppe skogbranner. De fyller avløpskanaler, graver brønner for brannslukning og sender ut frivillige brannpatruljer. De har opprettet gartnerier med lokale arter som vil bli plantet ute i det ødelagte området for å gjenopprette skogdekket.

Samtidig brennes fortsatt skog, og 2019 var igjen et dårlig år.

Gjenoppretting er en veldig lang prosess. Spesielt med tanke på hvor raskt skogen kan brenne ned, sier Marie Sigvardt. «Men vi håper på en livlig og naturlig skog».