En lege lytter til et barns lunger et sted i Nord-India. Foto: CCBY J P Davidson

FRAMSKRITT I KAMPEN MOT VERDENS VERSTE SYKDOM

Tuberkulose er den sykdommen som tar flest liv. Samtidig lykkes stadig flere land å gjøre noe med problemet.

Del

Hver dag dør det tusenvis av mennesker av tuberkulose verden over og hvert år blir sykdommen vanskeligere å behandle. Allikevel finnes det flere tegn som tyder på at verden langsomt vinner kampen mot bakteriene. Det skyldes i stor grad en positiv utvikling i Kina, flere afrikanske land og en ny retning innen tuberkulosebehandlingen i India.

Tuberkulose i Norge
Her i Norge melder Folkehelse instituttet om mellom 300 til 400 tilfeller av tuberkulose i året. De aller fleste tilfellene ses hos personer som er født i land med høy forekomst og som har båret «sovende» bakterier med seg hit til Norge. På tross av at få blir smittet av tuberkulose i Norge i dag har sykdommen en lang og dyster historie. Det er faktisk slik at rundt regnet en kvart million mennesker døde av tuberkulose i tidsrommet 1895 til 1955. Grunnen til den drastiske nedgangen i smittede er at det har blitt ført en målrettet kamp mot sykdommen. Først i form av behandlingsentre; så kalte sanatorier og pleiehjem, der pasientene skulle skjermes fra å smitte andre. Og senere, i tidsrommet 1947 til 1995 har BCG-vaksine vært obligatorisk for alle i aldersgruppen 12 til 14 år. Denne store nasjonale innsatsen har nesten eliminert nye smittetilfeller. Derfor glemmer vi nesten at tuberkulose engang var et stort problem, og at sykdommen fortsatt er en stor trussel mange steder i verden. Målt i antall dødsofre er det fortsatt verdens verste sykdom.

Det er nå nesten fem år siden alle verdens land vedtok en strategi om å avskaffe tuberkulose. En av strategiens viktigste målsetninger er at dødstallene skal reduseres med 90 prosent innen 2030.

Utfordringen er enorm
Nye tall viser at det dør opp mot 4500 personer av tuberkulose hver dag. Det tilsvarer over 1,6 millioner i året. Dessuten antas det at nesten hver fjerde person i verden bærer på en skjult tuberkulose-infeksjon. Infeksjonen merkes ikke, men blir i kroppen og gir en økt risiko for å utvikle sykdommen senere i livet.

Allikevel blir tilfellene av tuberkulose langsomt redusert globalt sett. I gjennomsnitt faller forekomsten med cirka to prosent i året, og antall dødsfall er redusert med over en fjerdedel siden 2000. Det viser Verdenshelseorganisasjons siste årsrapport. Rapporten slår også fast at innsatsen som har blitt lagt ned siden 2000 har reddet omkring 54 millioner menneskeliv.

Selv om tuberkulose er et nesten verdensomfattende problem står kun åtte land for to tredjedeler av nye smittetilfeller: India, Kina, Indonesia, Filipinene, Pakistan, Nigeria, Bangladesh og Sør-Afrika.

Den positive utviklingen
I Kina er tuberkulosetilfellene falt jevnt og trutt i minst 20 år. Dette kan sees i sammenheng med den økonomiske utviklingen som har ført med seg bedre helse. Allikevel står den folkerike nasjonen fortsatt for nesten en tiendedel av verdens tuberkulosetilfeller.

I India er det nå nesten like mange mennesker som i Kina, men her finnes over en fjerdedel av tilfellene av tuberkulose. Dette betyr at indiske beslutninger har en stor betydning for den samlede innsatsen mot sykdommen. Og her holder noe nå på å skje. Spesielt etter 2005 har forekomsten av tuberkulose falt betydelig i India. Bare de to siste årene har India tredoblet egne investeringer til tuberkulosebekjempelse. Den siste utviklingen er at India for et halvt år siden begynte å iverksette en stor helsereform som skal gi landets fattigste 500 millioner mennesker en reel tilgang til legehjelp.

I Afrika er tuberkulose også på retur etter at sykdommen var på kraftig fremmarsj frem til 2004. Men det er stor forskjell i det ulike landene. I Afrikas største land, Nigeria, har det nesten ikke skjedd noen utvikling på tuberkulosefronten i løpet av de siste 20 årene. I det nest største landet; Etiopia derimot har andelen av nye tilfeller falt drastisk. Også i flere land i den sydlige delen av Afrika har det blitt gjort store fremskritt.

Det haster å stoppe de dødbringende bakteriene
Ikke bare fordi sykdommen setter millioner av menneskeliv på spill. Sykdommen blir også vanskeligere og dyrere å utrydde jo lengre vi venter. Det skyldes at tuberkulosebakterien holder på å bli resistent ovenfor flere former for antibiotika. Det betyr at vi må ta nye, dyrere og langt tøffere legemidler i bruk.

Prisen for en kur mot alminnelig tuberkulose er i dag i gjennomsnitt cirka 8000 kroner. Men prisen varierer stort fra land til land. Hvis bakteriene er blitt resistente er prisen langt høyere og behandlingen lengre og hardere for pasienten. I opptil to år må pasienten ta omkring 20 piller om dagen, pluss en daglig og smertefull injeksjon de første åtte månedene. Noen pasienter vil kunne oppleve bivirkninger som hallusinasjoner, selvmordstanker, psykoser og døvhet. Og selv etter denne behandlingen er det fortsatt kun litt under halvparten av pasientene som blir kurert.


En kamp mot ekstrem fattigdom og for sosial sikkerhet
Finansieringen av kampen mot tuberkulose er mer enn fordoblet siden 2006, og 85 prosent av pengene kommer i dag fra de rammede landene selv.

Det blir investert mer i forskning, og for øyeblikket er det 20 forskjellige typer medisin og 12 mulige vaksiner i forsøksfasen. Det er allikevel viktig å huske at det ikke kun handler om medisiner og moderne teknologi. Kroppens eget immunforsvar kan i mange tilfeller holde bakteriene i sjakk. Så det handler i stor grad også om menneskers generelle helsetilstand. Alt som svekker immunforsvaret kan få kroppens skjulte bakterier til å blomstre. En ny studie fra Verdens Helseorganisasjon viser at det vil hjelpe betraktelig på problemene med tuberkulose hvis FNs bærekraftsmål om å avskaffe ekstrem fattigdom og å gi adgang til sosial sikkerhet lykkes.