14. april 2026
Kvinner på fremmarsj i afrikanske parlamenter
Siden årtusenskiftet er mange flere kvinner blitt beslutningstakere på det afrikanske kontinent. Og dette er bare starten, mener eksperter.
Millie Odhiambo er en kenyansk politiker. Hun har flere råd til andre kvinner som vil inn i politikken. Foto: Sir. Kevin Macharia, CC BY, Flickr
– Jeg er en bad girl, kommer det høylytt frem i det kenyanske parliament.
– Og som en bad girl er jeg i gang med min fjerde valgperiode.
Millie Odhiambo er én av Kenyas 80 kvinnelige parlamentarikere, og hun har et klart råd til andre kvinner i politikk:
– Kle deg pent, vær søt og ordentlig, så sier jeg deg, du kommer ingen veier. Vær en bad girl som meg og kom frem i verden!
Fra Tunisia i nord til Sør-Afrika i sør er det kjempe store forskjeller på tvers av kontinentet. Det er likevel én ting flere av landene har til felles: Det er kommet flere kvinner inn i parlamentene.
Ved tusenårsskiftet var det rundt åtte prosent av beslutningstakerne på det afrikanske kontinentet som var kvinner. Det tallet har nå steget til over tjue prosent, ifølge data fra Den Interparlamentariske Union, IPU, som den tyske avisen Deutsche Welle har analysert.
– Det er en generell tendens at kvinnene stormer frem. Velgerne gidder ikke de kjedelige, udyktige mennene. Det er ikke så annerledes enn alle mulige andre steder i verden, sier Stig Jensen, lektor ved Senter for Afrikastudier på Københavns Universitet.
– Det er flere yngre kvinner som ikke bare gjør det deres mødre og fedre gjorde, men som tenker mer over hva det gode liv er.
Utdannelse og forbilder er viktig
Det er flere grunner til at det er kommet flere kvinnelige politikere til på tvers av de afrikanske land, mener Stig Jensen.
Han peker først og fremst på at flere kvinner generelt sett har fått større selvbevissthet, og er blitt mer uavhengige – og ikke minst mer velutdannede.
– En av årsakene er at utdanningssystemet har slått gjennom. Flere kvinner tar utdannelse, og flere har fått lengre utdannelser fremover å bli gift i ung alder. Det betyr at flere har en selvstendig posisjon, i stedet for å være husmødre og underlagt deres menn, sier Jensen.
Og det kan ha en selvforsterkende effekt.
– Det er flere forbilder når kvinner kommer inn i politikk, og det inspirerer andre unge kvinner. Mange unge er linket opp på globaliseringen, og de følger jo også med på det som skjer utenfor, blant annet innen politikk, og der er det også forbilder å finne, sier Jensen videre.
Kvoter kan bane veien
Det er store forskjeller mellom land når det kommer til hvor mange kvinner som er representert i politikk.
I Nigeria i vest i Afrika er det kun fire prosent av setene i parlamentet som består av kvinner. I Rwanda i øst er det til sammenligning nesten 65 prosent av parlamentets medlemmer som er kvinner.
Det er blant annet på grunn av at Rwanda er et av de landene som har kvoter – 30 prosent av setene er ifølge IPU reservert til kvinner.
– Rwanda er et godt eksempel på et land hvor man har arbeidet spesifikt med kvoter,forteller Stig Jensen, og fortsetter:
– De har lansert dette fordi de vil at samfunnet skal være gjenspeilet i beslutningsprosessene.
I Senegal, der 41 prosent av parlamentet er kvinner, er det regler om at et parti sin kandidatliste skal bestå av like deler menn og kvinner. I Sør-Afrika har partiet African National Congress, som har stått i spissen for regjeringen siden 1994, en intern regel om at halvdelen av de oppstilte kandidatene skal være kvinner. Kvinner utgjør i dag i Sør-Afrika 45 prosent av parlamentet.
Kvinnene er dyktige
Generelt mener Stig Jensen at kvinnenes inntreden i det mannsdominerte feltet skyldes at den politiske verden er blitt utfordret av kompetente kvinner.
– Mens mange menn satt på postene fordi de kjente noen eller hadde et nettverk, så har kvinnene vist seg å være dyktige, sier Jensen.
Sist, men ikke minst, peker han på at det er en tendens til at flere kvinner kommer til makten i samfunn som har vært rammet av konflikt.
– I land som har vært gjennom en borgerkrig, ser vi at kvinner får en høyere posisjon, fordi de blir sett på noen som vil lage dialog fremfor krig, og som kan være en samlende figur, sier han.
Og så vurderer Stig Jensen at det kommer til å gå fremover. Selv om det ennå ikke er likestilling i de fleste afrikanske parlamenter, så tror han at det kommer.
– Det vi ser nå, er bare starten på noe som blir mye større, sier han.
