Kvinner tar ledelsen i utdanning verden over

En hendelse i 2012 satte virkelig jenters rett til utdanning på dagsorden. Da Malala Yousafzai ble skutt av en terrorist tilknyttet Taliban var målet å stilne Malalas høye røst for likestilt rett til utdannelse. Hun hadde rukket å bli en viktig stemme gjennom sin blogg på BBC hvor hun talte for jenters rettigheter i en tid hvor Taliban forbød kvinner utdannelse.

Malala overlevde drapsforsøket og gikk på kort tid fra å være en stemme for kvinners rettigheter til å bli et ikon for jenters rett til utdanning verden over. Etter hendelsen har Malala utmerket seg som en forkjemper på området, og mottok Nobels fredspris i 2014.

I juli feiret den nå 21 år gamle kvinnen sin fødselsdag. På tross av sin unge alder kan hun allerede nå se tilbake på at verden har endret seg siden 1997 da hun ble født. Da hadde knapt 78 prosent av verdens jenter skolegang. I dag er tallet 88 prosent, ifølge data fra Verdensbanken. For guttene er tallet 90 prosent. Og selv om guttene har et lite forsprang i grunnskolen, har jentene utmerket seg som skolevinnerne i høyere utdanning.

I dag tar flere kvinner enn menn videre utdannelse etter grunnskolen. I 2012 startet for første gang flere jenter enn gutter på høyere utdanning verden over, og kvinner har siden den gang økt forspranget. I dag blir det på verdensbasis tatt opp 112 kvinner for hver 100 menn.

Stor forskjell på landene

Selv om tallene for utdanning i den overordnede verdensstatistikken ser lyse ut, er det likevel viktig å bemerke seg at tallene også representerer store forskjeller når man ser på ulike regioner og land.

Det er særlig regioner i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Sør- og Øst-Asia som trekker opp gjennomsnittet for kvinner i videregående utdannelser.

Sør-Asia lå på et lavt nivå sammen med den sørlige delen av Afrika frem til år 2009, da kvinner plutselig stormet inn på de Østasiatiske universitetene. På kun få år har regionen oppnådd nesten en balansert andel kvinner og menn i høyere utdanning.

I de afrikanske landene sør for Sahara er det i gjennomsnitt fremdeles kun litt over 7 prosent av kvinner og 10 prosent av menn som tar høyere utdanning. På tross av beskjedne tall er dette en fordobling siden år 2000.

Det finnes også store forskjeller på kvinners tilgang til høyere utdanning og selve kvaliteten på høyere utdannelse internt i hvert land. I den nordvestlige delen av Nigeria er det kun fire prosent av fattige unge kvinner som kan skrive og lese. Tallet ligger på 99 prosent blant rike unge kvinner i motsatt ende av Nigeria.

Balansen mellom jenter og gutter har bedret seg, og langt flere barn tar skolegang enn tidligere. Det er likevel fremdeles en lang vei å gå før vi oppnår Verdensmålet om at alle barn skal ha tilgang til skole og utdanning. Ifølge Unicef er det hele 263 millioner barn som ikke går på skole. Av disse går 27 millioner glipp av skolegang på grunn av krig og konflikt. Selv om det er mange, kan det ses sammen med at det nesten er 2000 millioner barn i verden, og de aller fleste av dem går på skole.

Utdanning virker mot overbefolkning og fattigdom

Kampen for å få jenter på skolebenken handler ikke kun om deres rett til å leve og utvikle seg på likt grunnlag som gutter. Selvsagt er det viktig for hver enkelt å kunne tjene egne penger, komme ut av fattigdom og bli uavhengig, men det er også andre effekter av likestilt tilgang til utdannelse som gir ringvirkninger og fordeler for hele samfunnet, og ikke kun til hver enkelt person.

Blant annet viser det seg at utdannende kvinner får langt færre barn. Skolegangen er derfor et viktig ledd for å løse verdens utfordringer med overbefolkning som setter jordas ressurser under press. Forskjellen er stor – kvinner med 12 års skolegang får i gjennomsnitt nesten fem færre barn enn kvinner som ikke har gått på skole, ifølge tenketanken Brookings Institution.

Erfaringer fra blant annet Kenya viser at selve muligheten til utdannelse gir kvinner lyst på færre barn, og ikke omvendt, at kvinner med færre barn får mer lyst til å studere.

Med bedre utdannelse følger også høyere kunnskapsnivå om sunnere helse og ernæring for kvinner og deres barn. Det kan skape en selvforsterkende god utvikling, fordi det gir mindre barnedødelighet. Når færre barn dør får mødrene færre barn. Samtidig blir barna mer intelligente når de får sunn og næringsrik mat de første leveårene hvor hjernens utvikling er i en kritisk fase. Det gir gode vilkår for ytterligere utvikling. Dessuten er det tegn som tyder på at utdannede kvinner gifter seg senere og lever under bedre forhold i ekteskapene.

Alle barn skal gå få på skole

Det er mange ulike årsaker til at jenter nå har innhentet guttene i skolen. Det amerikanske National Bureau of Economic Research peker blant annet på at mange land har ført en «jentevennlig» skolepolitikk i flere tiår, blant annet ved å bygge toaletter til skolebarna og gjøre skolen gratis. Dette betyr at fattige foreldre er mer villige til å sende jentene sine på skolen i kulturer hvor man ofte velger å sende en gutt, hvor de kun har råd til skolegang for et av barna.

Generelt ser man en sterk politisk støtte til målet om å gi alle barn skolegang, fordi nesten alle land og kulturer ser fordelen av forbedret utdannelse. I FNs 17 Verdensmål blir det flere ganger slått fast at alle barn skal ha tilgang til skole og mulighet til høyere utdannelse innen 2030, både gutter og jenter.

For Malala Yousafzai ser fremtiden lys ut. I 2017 ble hun tatt opp til Universitetet i Oxford, hvor hun studerer filosofi, politikk og økonomi. Mye tyder på at langt flere kvinner i fremtiden også vil få mulighet til å bruke hodet, og samtidig gjøre verden bedre for seg selv og andre.