Å avvikle kullkraft gir stor klimagevinst. Bildet viser kullkraftverket Ratcliffe-on-Soar i Storbritannia, som skal stenges innen 2025 grunnet ny lovgivning. Foto: CCBY Arran Bee

Nyttårsspesial: Klima

I koronaåret 2020 har klimakrisen kommet i skyggen, og mens vi samler oss til «nasjonal dugnad» for å stoppe pandemien, haster det at vi gjør det samme for å stoppe klimaendringene. Heldigvis skjer det stadig positive fremskritt, også på dette området. Her plukker vi frem noen av de fra året som har gått.

Del

Kull er fortsatt den største enkeltstående energikilden i verden, men flere land tar nå tak i egen energiproduksjon for å luke ut den svært miljøfiendtlige kullkraften. I 2019 sank kullkraftproduksjonen med 2,6 prosent sammenlignet med 2018. Dette er det største fallet i kullkraft på 30 år, melder Energi og Klima.

I selve fødelandet for den industrielle revolusjonen, Storbritannia, stenges nå kullkraftverk i rekordfart. I dag utgjør kullkraft kun 2.1 prosent av Storbritannias strømproduksjon, mot 40 prosent i 2012. Planen er at utviklingen skal fortsette. Innen 2025 skal nemlig alle landets kullkraftverk stenges, i henhold til en lov fra 2018.

I Spania stengte 7 av 15 kullkraftverk på én og samme dag. Det har rett og slett blitt for dyrt å brenne kull. Red Eléctrica de España anslår at sektoren slapp ut 30 millioner tonn mindre CO2 i 2019, sammenlignet med 2015. Det tilsvarer mer enn halvparten av Norges samlede utslipp (2018). Den spanske regjeringen jobber med å vedta et nasjonalt mål om nullutslipp i 2050.

I Australia fører regjeringen en passiv klimapolitikk, det hindrer derimot ikke befolkningen fra å gjøre sitt. De har nemlig tatt den grønne omstillingen i egne hender og installerer solceller i rekordfart, raskere enn noe annet land og dobbelt så raskt som Sverige, som er nummer to på lista. Australia, som er verdens annen største eksportør av kull, er altså også ledende innen grønn energi – og det til tross for en pro-kull politikk.

Stor innsats for å redde havets regnskog

Også til havs har det skjedd en rekke klimafremskritt det siste året. Havets «regnskog», korallrevene er hjem til et stort antall plante- og dyrearter og er helt essensielle for en rekke økosystemer og stater. I tillegg spiller koraller en viktig rolle ved økende klimaendringer – de kan nemlig beskytte mot storm og store bølger. Men korallene er dessverre også svært truet av klimaendringene. Heldigvis foregår det en rekke tiltak for å ta vare på dem.

På Jamaica forsvant 85 prosent av korallene, men denne trenden har nå snudd takket være lokale dykkere som pleier nyfødte koraller i såkalte «coral nurseries», for så å plante de ut når de er sterke nok til å klare seg selv.

Seychellene og Belize er blant statene som nylig har fredet viktige havområder. Øystaten Seychellene beskytter i dag 30 prosent av deres havområder, mot 0,04 prosent for bare fem år siden. Dette området innebærer blant annet 85 prosent av landets korallrev. Og i Belize har man besluttet å syv-doble et eksisterende havreservat til også å omfatte det viktige korallrevet Cayman Crown. Her kan man finne noen av de mest intakte korallene i det karibiske hav.

Plastløsninger

Et annet problem for verdens havområder og annen natur, er plastforsøpling. Men også her skjer det fremskritt. En rapport fra Marine Pollution Bulletin viser nemlig at søppelplukking funker! I Lofoten har man arrangert strandryddedager siden 2011, og data fra disse prosjektene viser at det faktisk blir mindre søppel på strendene. Forskning fra en 8-årsperiode viser at det i dag blir funnet 25 kg mindre søppel per hundre meter strand i Lofoten.

I Malaysia har myndighetene tatt initiativ til å rydde opp i den forsøplede Klang-elven som renner gjennom hovedstaden Kuala Lumpur. Siden 2016 har de fjernet 50.000 tonn plast og annet avfall fra elven. De har blant annet tatt i bruk en spesiell plastfanger for å hindre at søppelet renner ut i havet. Plastfangeren er utviklet av The Ocean Cleanup og fanger opp søppelet for så å transportere det på solcelledrevne transportbånd opp i et containersystem.

Et annet mer utradisjonelt tiltak innebærer et plastspisende superenzym. Forskere har nemlig klart å kombinere to ulike enzymer som sammen kan bryte ned plast seks ganger raskere enn en bakterie som ble oppdaget i 2006. Økningen i effektivitet gir håp om nye muligheter innen gjenvinning av plast. Ved hjelp av denne nedbrytningen kan man gjøre om gammel plast til ny plast, i stedet for å brenne det.

Denne plastfangeren, som ligner mest på en husbåt, har hjulpet til å gjøre Klang-elven i Malaysia renere. Foto: The Ocean Cleanup