Bønder i Punjab-regionen gjør klar til å brenne jorder etter rishøsten. Foto: CCBY Neil Palmer (CIAT)

Ren luft i byen skal dyrkes på landet

Indiske bønder gjør luften renere i Delhi ved å stoppe skadelig brenning av jorder.

Del

I det nordlige India legger en tykk dyne av luftforurensning seg hvert år over landet, og i hovedstaden, Delhi, ble luften i oktober 2019 så forurenset at det ifølge avisen India Times tilsvarte å røyke 50 sigaretter om dagen bare å puste. Noen steder kunne ikke måleapparatene måle forurensingen fordi den overgikk det maksimale nivået på 999.

Forurensningen kommer fra mange kilder, både fra tung trafikk, bruk av brensel og kull i fattige inders kjøkkener og industri, og en massiv avfyring av fyrverkeri i løpet av den religiøse festivalen, Diwali. En stor del av luftforurensningen kommer likevel ikke fra byen, men driver inn fra landområdene, hvor bønder brenner jordene etter høsten. Den delen av forurensningen er det nå håpet på å få stanset

INDIAS KAMP FOR RENERE LUFT

India prøver også å gjøre luften renere på andre måter. For eksempel ved å begrense de mest forurensende kjøretøyene, forby de verste brennstoffene i industrien, og stenge noen kraftverk. I år forbød regjeringen også fyrverkeri til Diwali, men forbudet ble ikke overhold.

Tross vanskelighetene, har luftforurensningen falt med 25 prosent i Dehli de siste årene.

Kilde: BBC

De indiske bøndene dyrker først ris, og deretter rydder de jordene for å plante hvete. For å spare tid rydder de stubbene av risplantene med ild. Men et nytt redskap lar bøndene rydde feltet og plante de nye frøene i samme arbeidsrunde, uten bruk av ild. Den såkalte «Happy Seeder» hakker til og med risstubbene ned i jorden, slik at de brukes som naturlig gjødsel, i stedet for å bli brent vekk.

Det er bare ett problem med Happy Seeder: Den koster 1900 dollar, noe som er en altfor stor kostnad for de fleste bønder. Men ifølge CGIAR, et internasjonalt partnerskap for fødevaresikkerhet og fattigdomsbekjempelse, blir redskapet i stigende grad leid ut for mindre beløp, og det har fått bønende til å ta til seg de nye arbeidsmetodene. I 2015 brukte kun ca. 400 bønder maskinen, men tallet steg hurtig til 11. 000 i 2018, og det tallet forventes å doble de neste to årene.