30. juni 2026
Viktig milepæl: 10 prosent av verdenshavene er vernet
Vi mennesker har vært dårlige til å ta vare på blåhvalenes, blekksprutenes og blåskjellenes hjem. Nå går det langsomt fremover med å verne verdenshavene, og vi har nådd en viktig milepæl.
Foto: Neom / Unsplash
Det foregår mer enn vi umiddelbart kan se under det mørkeblå vannspeilet, som er havets overflate.
Der lever det kjempestore hvaler, mikroskopiske dyreplankton og alt i mellom: Fisk, koraller, sjøhester, blekkspruter, skilpadder, millioner av plankton og fantastiske romvesenlignende skapninger i det mørkeste havdypet.
Havet, som dekker mesteparten av den blå planeten vår, er hjem til hundretusener av ulike arter – og høyst sannsynlig enda flere, som vi ikke har oppdaget ennå.
Likevel har vi mennesker en dårlig historikk med å ta vare på det.
Veldig mange steder er livet i havdypet under press – både i nære farvann og i verdenshavene. Overfiske, forurensning fra landbruket, miljøfarlige stoffer som ender i havet, og – ikke minst – klimaendringene, er noe av det som presser havet mest.
Men det blåser nye vinder over havene. På verdensbasis har vi tatt et viktig steg for å ta vare på livet i havet: Nå er 10 prosent av verdens hav nemlig vernet.
Det blir kalt en viktig, global milepæl av verdensomspennende miljøorganisasjoner – og det kan bane vei for at marint liv kan blomstre igjen på steder der det gisper etter pusten.
– Havet skal nok komme seg, sier Mads Christoffersen, som er sjefsbiolog i den danske tenketanken Tænketanken Hav.
– Vi har sett mange ganger at selv om havet kan være ganske ødelagt, kommer det seg. Men det tar tid.
Store, viktige avtaler for havet
I løpet av de siste årene har det skjedd store politiske fremskritt når det kommer til å ta vare på havet.
Da verdens land møttes på biodiversitetskonferansen COP15 i 2022, ble de enige om det som har blitt kalt naturens Parisavtale: I 2030 skal 30 prosent av både land og hav være vernede områder.
Siden da har verdens land vedtatt High Seas Treaty – en avtale som skal gjøre det lettere å verne de delene av verdenshavene som ikke tilhører et lands territorium.
Og nå er over 10 prosent av verdens hav blitt vernet. Men selv om det er en god nyhet, er det langt fra målstreken ved 30 prosent, som vi egentlig skal nå om kun fire år – og det er langt fra det vernet som det egentlig er behov for.
– Det er jo fint med 10 prosent vern, men det er en lang vei igjen til 2030 og å nå 30 prosent vernede havområder, sier Mads Christoffersen.
– Hvis vi reelt hadde vernet 30 prosent av havområdene, ville havet være i en mye bedre tilstand enn det er i dag.
Dette sa den nå 100-årige naturformidlingslegenden David Attenborough i sin dokumentarfilm som kom ut i fjor.
Tittelen er kort og godt Ocean, og filmen handler om nettopp livet i havet – og alt som legger press på det.
Det er behov for et mer reelt havvern, mener Tænketanken Hav. Vi har det travelt om vi skal nå 30 prosent innen 2030. Foto: Jonathan Hsu / Unsplash
Men det er fortsatt en viktig milepæl, og litt er bedre enn ingenting, når det gjelder havvern.
– Jo mer, jo bedre, sier sjefsbiologen.
– Men litt er også bra i denne sammenhengen. Uten tvil.
Papirparker er et stort problem
Det er ikke nok å peke ut havområder som vernede. Det skal både stramme regler og overvåking til for å kontrollere at det for eksempel ikke blir fisket ulovlig på de stedene hvor det er forbudt.
Ifølge Mads Christoffersen er det et stort problem at noen steder blir det laget det han kaller for «papirparker». Det vil si havområder som egentlig kun blir vernet på papiret.
– Det er streker i et diagram uten at det har en reell effekt, sier han.
I Norge er kun 4,5 prosent av havet vernet. Vi har dermed en lang vei å gå frem til 2030 for å holde forpliktelsen vår om å verne 30 prosent. I tillegg er mange havområder i Norge under sterkt press, blant annet på grunn av at det foregår fiske med bunntråling, det bores etter olje og gass og det er områder med annen aktivitet, som havvind. Gruvedrift på havbunnen kan også true havområdene. Det var noe regjeringen i 2024 først åpnet for, men slik gruvedrift er nå satt på en midlertidig pause etter forhandlinger.
Klimaendringer legger press på havene, samtidig som hav binder CO2
En av de største truslene for livet i havet er klimaendringer.
Kloden vår blir varmere og varmere, og det gjør havene også. Studier viser at såkalte marine hetebølger, som er perioder hvor havtemperaturen er usedvanlig varm i lengre tid, blir hyppigere. Det går hardt utover livet i vannet.
Det er med på å bleke koraller, ta livet av havfugler, få giftige alger til å blomstre opp og det kan tvinge fisk vekk fra levestedene sine.
Til gjengjeld kan mer marint vern være bra for klimaet. Havet binder nemlig enorme mengder CO2 fra atmosfæren, og mye karbon lagres i havbunnen. Når havbunnen blir rørt, frigjør den CO2. Om havbunnen får være i fred, er det bedre for klimaet.
Samtidig er det bra hvis ålegras og mangrovetrær, som vokser langs kysten, får lov til å gro. Det hjelper nemlig med å beskytte kyststrekningene når klimaendringene bringer flere store stormer med seg.
Mads Christoffersen setter også spørsmålstegn ved om det faktisk er 10 prosent av verdenshavene som er vernet – eller om det sanne tallet kan være mindre.
Men det er også deler av havet som ikke bare er vernet, men strengt vernet. Det er cirka 3,5 prosent av verdenshavene som faller inn under denne kategorien.
I strengt vernede havområder kan man for eksempel ikke fiske kommersielt, men det kan være vanskelig å håndheve på havet. Forskere har undersøkt om det på tross av gode intensjoner i virkeligheten blir fisket ulovlig i de strengt vernede områdene. Selv om noen fiskere overtreder reglene, fant de ved hjelp av satellitter ut at de aller fleste fiskerne forsvant.
Flere og større fisk
Ifølge Mads Christoffersen er det behov for et mye mer reelt og strengere havvern – altså områder hvor det for eksempel ikke kan fiskes kommersielt, bores etter olje og gass eller generelt forstyrres i stor grad.
Og det er eksempler på områder i verdenshavene hvor livet er blitt effektivt vernet. Han peker på Lyme Bay i England, Kattegat og Østersjøen i Sverige, Skagerrak i Norge og Channel Islands i USA.
– De viser alle sammen det samme. Hvis du verner et havområde reelt, uansett om det er i England, Norge, Sverige eller et annet sted, har det en meget positiv effekt, sier han.
Her har livet fått lov til å bre om seg. Tang får lov til å vokse vilt, det kommer flere blåskjell, sjøanemoner, svamper, haier og hummere, fiskene blir større og de får flere unger.
Det betyr samtidig at det kan være bra for fiskeriet generelt at det kommer flere vernede områder, hvor fiskene får fred. Det er på grunn av spillover-effekten.
– Når man for eksempel verner et havområde mot fiske, blir dette området – det lille tilfluktsstedet eller oasen – så rikt på fisk at fiskene svømmer ut, sier Mads Christoffersen.
– Det betyr at fiskeriet i de omkringliggende områdene kan bli bedre av at det er et område man ikke kan fiske i.
Livet vender tilbake
Mads Christoffersen trekker frem et steinrev i vannet utenfor Læsø i Danmark som et eksempel på hvor raskt livet i havet kan vende tilbake, når det får riktige forutsetninger.
Steinrevet Læsø Trindel ble gjenetablert med stein fra Norge for 20 år siden. Steinene var helt glatte, da de ble kastet i vannet, men etter kort tid grodde mye tang over dem.
– I løpet av veldig, veldig kort tid fant livet tilbake. Jeg var ute og dykket ved det, og det så helt fantastisk ut, forteller han.
– Det kom mange ulike tangarter – litt som i en skog, der alle mulige forskjellige grønne planter vokser. Både store og små. Veldig raskt etter fant man også mange ulike fiskearter. Man fant rovfisk, som spiste små fisk, som gikk og gressede mellom steinene. De spiser tang og nipser i små blåskjell. Hele økosystemet kom tilbake veldig raskt.
Selv om det er lang vei igjen til havene våre får roen de har behov for, blir det større og større fokus på å verne havene. Fra både politisk og vitenskapelig hold vokser interessen for det blå dypet, og Mads Christoffersen tror kun at mer av den blå planeten vår vil bli vernet.
Slik skal havet vernes
Mads Christoffersen og kollegaene hans i Tænketanken Hav har sammen med medlemmene sine, som blant annet favner fiskere, landbruket og havvindsutviklere, laget en rekke anbefalinger til hva som egentlig skal til for at havet blir vernet.
Det bør utpekes områder hvor det blant annet er forbud mot fiske med bunnslepende redskaper – altså bunntrål. Det bør ikke graves opp råstoffer som sand og grus, bores etter olje og gass, lagres CO2 eller bygges havvind, lages seilkanaler eller noe annet av det som forstyrrer havets dyr og havbunnen.
