Ofte stilte spørsmål

Spørsmål?

Har du spørsmål om hvordan vi jobber, lyst på mer informasjon eller lurer du på noe helt annet? Ta kontakt med Marthe Jæger Tangen på marthe.tangen@saih.no

Hva er Verdens Beste Nyheter?

Verdens Beste Nyheter er en informasjonskampanje med formål om å øke nordmenns kunnskap om internasjonal utvikling. Dette gjør vi gjennom å publisere artikler om fremskritt og løsninger på noen av utfordringene vi står overfor. Verdens Beste Nyheter er en forlengelse av den danske organisasjonen Verdens Bedste Nyheder, som er en uavhengig medieplattform som jobber for og med konstruktiv journalistikk og kreativt kampanjearbeid for folkeopplysning. I Norge drives Verdens Beste Nyheter av organisasjonene SAIH, Spire og Changemaker. I tillegg samarbeider vi med en rekke andre organisasjoner, næringslivsaktører og enkeltindivider om kampanjen.

Skriver dere kun positive saker?

Nei. Verdens Beste Nyheter lager ikke ”positiv” journalistikk, men konstruktiv journalistikk. En av de mest seiglivede misforståelsene er at konstruktiv journalistikk er ukritisk, positiv journalistikk. En konstruktiv nyhet er ikke bare en positiv nyhet. Det er en nyansert nyhet, hvor både det positive og negative presenteres, og hvor man er kritisk til kildebruken.

I den klassiske journalistikken er det dypt forankret å fokusere på konflikt og problemer i samfunnet. Det betyr blant annet at dekningen av utviklingsland ofte har en overvekt av ‘breaking news’ om krig, sult- og naturkatastrofer. Dette er hendelser som er en del av virkeligheten, men det viser kun én side, ikke hele bildet.

En vesentlig konsekvens av dette er at nordmenn har en mer negativt oppfatning av situasjonen i utviklingsland enn det som er tilfellet. Flere undersøkelser, blant annet gjennomført av Gapminder og Norstat på vegne av Norad, viser at nordmenn tror at det står langt dårligere til med verdens utvikling enn det som er tilfellet. De siste 20 årene har det skjedd enorme, positive endringer i hele verden, for eksempel økt levealder, velferd, inntekt, utdanning og sykdomsbekjempelse.

Vårt arbeid tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, som handler om å løse noen av verdens største utfordringer, for eksempel ekstrem fattigdom, global ulikhet og klimaendringer. Verdens Beste Nyheters visjon er at alle nordmenn skal ha nyansert og aktuell kunnskap om verden. Vi tror på at den nyanserte kunnskapen skaper håp – og at håp skaper motivasjon for handling.

Hva ligger bak kampanjebudskapet med feiring av bærekraftsmålene?

I 2015 vedtok verden 17 nye bærekraftsmål, som skal vise vei for en bedre fremtid for mennesker og jordkloden. Målene handler om å takle noen av jordens største utfordringer, slik at både nålevende og kommende generasjoner kan få et bedre liv. FN har med målene bestemt at vi senest i 2030 skal ha utryddet ekstrem fattigdom, minsket den globale ulikheten og bremset klimaendringene.

FNs bærekraftsmål er en ambisiøs plan, men vi har heldigvis kommet et stykke på veien. Siden 1990 er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom redusert med nesten 70 prosent. Nå skal vi helt i mål. Derfor må alle – også nordmenn – kjenne til de nye bærekraftsmålene. Jo flere som kjenner til målene, jo flere er med på å sikre at våre politiske ledere leverer. Og jo flere som vet hvilke fremskritt og løsninger verden byr på, jo flere kan bidra til at de ser dagens lys.

Hvorfor skal vi høre gode nyheter når det er krig i Midtøsten og det er flere flyktninger enn noensinne?

Det er riktig at det på verdensbasis er flere flyktninger i dag enn det har vært siden 2. verdenskrig. Men det er likevel ikke hele bildet av verden. Verdens Beste Nyheter vil vise at verden på en lang rekke områder har blitt bedre og at milliarder av mennesker har fått bedre liv.

Krigen i Syria er en katastrofe som ikke må neglisjeres. Men det er også viktig å ha det store perspektivet med: faktisk er andelen mennesker som rammes av vold, krig og konflikt på nåværende tidspunkt historisk lav på et internasjonalt plan. Det skyldes både at færre blir drept, samtidig som verdens befolkning har vokst. Gjennomsnittsmennesket i verden er derfor langt mindre påvirket av krig i dag enn tidligere. Siden 1989 har organisert vold blitt dokumentert – både konflikter mellom stater, borgerkriger og konflikter mellom andre væpnede grupper som for eksempel gjenger og narkokarteller. De siste tallene viser nå en økning i voldsratene i en ellers historisk fredelig tid siden tusenårsskiftet. Denne stigningen skyldes i stor grad konflikten i Syria. Voldsratene er altså høyere nå enn for ti år siden – men fremdeles lavere enn på 1980- og 1990-tallet.

Tall fra Verdensbanken og FN viser at i løpet av de siste 25 årene har en milliard mennesker kommet ut av ekstrem fattigdom, sult er nesten halvert, barnedødeligheten er mer enn halvert, to milliarder mennesker har fått tilgang til rent vann og befolkningen i utviklingsland tjener nesten tre ganger så mye som for 25 år siden. Dette er også en del av virkeligheten. Likevel viser flere undersøkelser at nordmenn tror at verdens utvikling har gått bakover de siste tiårene. Vår forestilling om verden er med andre ord langt mer negativ enn det virkeligheten tilsier. Dette er problematisk – og derfor deler vi ut Verdens Beste Nyheter.

Hvorfor angår Verdens Beste Nyheter meg?

For øyeblikket oversvømmes tradisjonelle og sosiale medier over av forferdelige bilder og historier om millioner av mennesker som flykter fra konflikt eller fattigdom. Men selv om disse historiene er sanne, rommer de som nevnt ikke hele sannheten om verden.

Vi risikerer at feilaktige forestillinger om verdens tilstand spenner bein for videre utvikling. Hvis vi ikke tror på at verden kan bli et bedre sted, er vi også mindre tilbøyelige til å prøve. Troen på at vi kan gjøre verden til et bedre sted er et brekkjern for vårt arbeid mot en verden uten fattigdom. FN mener at vi kan nå dette målet allerede i 2030 – men kun hvis det er nok politisk vilje til at vi kommer dit. Derfor er det viktig at vi får et mer nyansert bilde av tingenes tilstand enn utelukkende krig og katastrofer. Verden har blitt et bedre sted, vi bare vet det ikke. Det vil Verdens Beste Nyheter endre på.