Costa Rica leder an i kampen mot klimaendringer med ambisiøs avkarboniseringsplan

Selv om flere enn 110 land har forpliktet seg til å nå nullutslippsvisjonen, bedre kjent som Paris-avtalen fra 2015, har få land vedtatt lover eller satt planer ut i livet for å nå målet.

Costa Rica er et av landene som tok saken i egne hender da de i 2019 vedtok en avkarboniseringsplan for å skape grønn økonomisk vekst og samtidig redusere forurensning og utslipp av klimagasser. Imponerende nok har landet allerede nådd 61 prosent av delmålene fremsatt i det første av tre steg i den nasjonale avkarboniseringsplanen – blant annet innen transportsektoren.

I tillegg ble det spådd at de kom til å nå 83 prosent innen utgangen av 2022, ifølge rapporten “Advances in the implementation of the National Decarbonization Plan” fremlagt av landets regjering i starten av 2022.

«Avkarbonisering er Costa Ricas forpliktelse overfor nåværende og fremtidige generasjoner. Det betyr å gjøre utviklingsmodellen til en bærekraftig modell, fri for fossilt brensel, som forbedrer landets konkurranseevne og livskvaliteten til mennesker. Målet er å være et land med nullutslipp av klimagasser innen 2050», har Carlos Manuel Rodriguez, miljø- og energiminister i Costa Rica, uttalt om planen da den ble lansert, skriver paraplyorganisasjonen Pathways Platform 2050 på sine nettsider.

Grønn revolusjon

The National Decarbonization Plan setter seg nemlig fore å revolusjonere Costa Ricas transport-, energi-, industri-, avfalls- og landbruks- og jordbrukssektorer for at landets innbyggere og dets økonomi skal styrkes, moderniseres og bli utslippsfri innen 2050. I første stadium (2018-2022) var fokuset å legge til rette for mulig fremtidig avkarbonisering i praksis. Den blir etterfulgt av nåværende stadium (2023-2030), og deretter av et tredje og siste (2031-2050). Økonomisk vekst trenger dermed ikke gå på bekostning av klima og miljø.

Costa Rica er derimot ikke det eneste landet som forsøker å følge opp Paris-avtalens mål om å bli utslippsfri innen 2050. Til tross for at det ofte er små og fattige land som får merke effektene av klimaendringer først, viser det seg også at det er disse som ofte er kommet lengst på veien mot målet. Enkelte land slik som Bhutan, etterfulgt av Surinam – to små skogdekkede land i henholdsvis Sørøst-Asia og Sør-Amerika – har allerede blitt verdens første land til å absorbere mer karbondioksid enn de slipper ut. Panama er også på god vei i samme retning.