Energiomstilling og penger til klimafond - dette er lyspunktene fra COP28

– Et gjennombrudd på COP28 er at man for første gang klarte å peke tydelig på at fossil energi er problemet. Det skjer etter over 30 år med klimaforhandlinger. 

Det sier Steffen Kallbekken, som er forskningsleder for klimaøkonomigruppen ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Den 28. versjonen av FNs klimakonferanse, COP28, gikk av stabelen 30. november i fjor i De forente arabiske emirater. Klimakonferansen samlet politiske representanter, forskere, organisasjoner, urbefolkning, journalister og næringsliv fra verden over i Dubai for å diskutere og legge føringer for hvordan vi skal nå klimamålene.

Det var særlig målene som ble vedtatt i Parisavtalen under COP21 i 2015 som stod på agendaen. Statusen etter en gjennomgang av disse målene, er at vi ikke ligger an til å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader og at vi må øke innsatsen, ifølge United Nations Climate Change. 

Hovedbudskapet er altså at vi ligger etter på klimamålene, men landene kom til enighet om flere tiltak under COP28 som forhåpentligvis kan bidra til å endre dette.

Omstilling vekk fra fossil energi

Et døgn etter at COP28 etter planen skulle være ferdig, ble verdens land enige om at vi skal omstille oss vekk fra fossil energi som kull, olje og gass. 

– Tidligere har man holdt seg på et generelt nivå. Landene har blitt bedt om å kutte utslipp, men ikke om å omstille seg vekk fra fossil energi, forklarer Kallbekken. 

– Det er også klare mål om å tredoble kapasiteten i fornybar energi og fordoble hastigheten på energieffektivisering innen 2030, legger Kallbekken til.

Disse målene er positive – og dersom de følges opp i nasjonale tiltak kan de bidra til å redusere klimautslippene.

Innskudd i klimafond for tap og skade

Under COP27 i Egypt i 2022 besluttet verdens land å opprette et klimafond for tap og skade, beregnet på å dekke kostnadene av ødeleggelser i land som er sårbare for klimaendringer. Fondet ble fulgt opp med å vedta mer detaljerte punkter og flere land annonserte hvilke beløp de skulle bidra med allerede på første dagen av COP28.

– Det er positivt at det kom en så stor og viktig beslutning allerede den første dagen. Dette er noe små, sårbare land, spesielt øystater, har jobbet for helt siden 90-tallet, sier Kallbekken.

– De har vært opptatt av at vi må håndtere konsekvensene av klimaendringene for de som ikke kan tilpasse seg. For eksempel kan hele øystater måtte flytte befolkningen sin, fordi det ikke lenger er mulig å bo der på grunn av havnivåstigning og orkaner. 

I løpet av COP28 hadde fondet nådd bidrag på til sammen 700 millioner dollar. Verdensbanken har fått i oppdrag å forvalte oppstarten av fondet med et eget styre som skal bestå av representanter fra både industriland og utviklingsland.