Europas største saltvannslagune var døende: Nå er den beskyttet ved lov

«Det Lille Havet». Det er den direkte oversettelsen av Europas største saltvannslagune, Mar Menor, som ligger utenfor Spanias solrike, sørøstlige kyst Costa Calida.  

Men Det Lille Havets tidligere krystallklare farge har lenge vært grønt. Miljøskadelig gjødsel fra nærliggende gårder, dårlige kloakksystemer og utslipp fra gruvedrift har i flere tiår kvalt lagunen, som er hjemsted for flere fiskearter, sjøhester og den truede europeiske ålen. Men nå vil en ny lov vedtatt i september i fjor, sikre at Mar Menor igjen kan trives i sin førindustrielle, naturlige form og muntert gå en mindre stinkende fremtid i møte.

Loven har nemlig gitt saltvannslagunen og den omkringliggende kystlinjen personstatus. Det vil si at «Det Lille Havet» på 1.600 kvadratkilometer nå har rett «til å eksistere som et økosystem og til å utvikle seg naturlig», står det i loven.

Kampanje og spanske underskrifter

–  Jeg gråt, forteller en følelsesladet Eduardo Salazar Ortuño om sin reaksjon da loven ble vedtatt. Han er miljøadvokat og var en del av kommisjonen som i to år kjempet for lovforslaget.

–  Det var virkelig hardt arbeid, sukker han lavmælt. 

–  Vi har møtt stor motstand på vår vei. Det var mange som forsøkte å stoppe oss.

Utilfredse bønder som ikke ville endre arbeidsvanene sine sto først i rekken av motstandere, men med 640.000 innsamlede underskrifter lykkes det til sist å skape så stort fokus på Mar Menor at politikerne kunne trumfe bøndenes behov til fordel for vill natur.

Lagunens beskyttere

Etter flere år med forurensning kollapset lagunen i 2016 da en massiv vekst av alger – hovedsakelig forårsaket av kloakk fra landbruk (som har blitt tidoblet på førti år) – drepte 85 prosent av sjøgresset og farget vannet grønt. Med mindre oksygen i lagunen søkte tusenvis av fisk seg mot land for å få luft. Fisken døde, lagunen stinket og lokalbefolkningen var rasende. Mar Menor var nede for telling og forskere advarte om lagunens undergang.

I dag har lagunen med sine personrettigheter derimot fått livsnødvendig hjelp til å fremover sikre at livet i Det Lille Havet igjen kan leve i et renere miljø. Et utvalg av advokater, lokale innbyggere og forskere har blitt valgt som representanter som skal beskytte Mar Menor. Dessuten kan enhver innbygger med konkrete bevis legge frem sak på vegne av lagunen. Samtidig har den spanske regjeringen satt av 20 millioner euro til å forbedre vannkvaliteten og gjøre opp for gjeldende skader.

– En overtredelse av lagunens rettigheter og forurensning av havet vil resultere i en bot, forklarer Eduardo Salazar Ortuño, som er en del av lagunens juridiske talsmenn.

– Botens størrelse beregnes ut fra skadens omfang og prisen det vil koste for regionen å fikse den, forklarer han.

Mar Menor har siden 2016 hatt en grønnlig farge på grunn av en flere tiår lang forurensning av lagunen. Foto: Pedro Martínez Rodriguez   

Personrettigheter til flere naturområder

Mens Spania er det første landet i Europa til å gi naturen personrettigheter, har andre land i verden tidligere vedtatt liknende lover.

I 2016 ga Colombia Atrato-elven rettigheter, og året etter vedtok New Zealand en banebrytende lov som ga Whanganui-elven personstatus. Også i India, Ecuador og Panama har tilsvarende tiltak trått i kraft.

Eduardo Salazar Ortuño regner også med at andre land snart vil følge etter.

– I neste uke skal jeg på et møte i Palermo (i Italia, red.anm.), hvor vi skal forsøke å gi personstatus til Middelhavet, forteller han.

– Vi er en del av en internasjonal bevegelse med fokus på naturen, som bare fortsetter å vokse. Så jeg er helt sikker på at andre naturområder i tiden fremover også vil bli beskyttet i loven.