Greske skilpadder legger egg som aldri før

Når en skilpadde skal legge egg, vender den tilbake til den samme stranden den selv ble klekket på. Her gravde den seg som baby opp av sanden og bega seg ut på den skumle ferden med å krype over stranden og ut i bølgene. 

Fordi en skilpadde alltid vender hjem igjen, er det et problem hvis den kommer tilbake og finner barndomsstranden sin fylt med turister, parasoller, strandstoler og plastsøppel. Det er tilfellet mange steder i verden, hvor de ettertraktede kystlinjene blir utnyttet av mennesker til det fulle – men ikke på den greske øya Zakynthos. 

Her valgte WWF i Hellas nemlig å kjøpe jorden bak den 550 lange Sekania-stranden i 1994. Det betyr at skilpaddene som selv ble klekket her, kan vende tilbake og bygge reder i fred. Innsatsen har fungert. I sommer var det nemlig et rekordhøyt antall reder av den såkalte uekte karett-skilpadden, som yngler her – hele 1201 reder.

– Det er virkelig en god følelse, sier Charikleia Minotou. Hun er prosjektleder hos WWF i Hellas, for nettopp Sekania-stranden, beskyttelse av de uekte karett-skilpaddene og naturområdet på Zakynthos. 

Hun forteller at det i år ble talt i alt 2365 reder i hele området.

– Vi har seks forskjellige strender hvor de bygger reder i bukten. Sekania er en av de seks strendene, og her har vi mer enn 50 prosent av de totale redene. Den er kun 550 meter lang, så det betyr at for hver 50 centimeter er det ett rede, sier hun. 

Hvert rede har omkring 120 egg, så det er “et fantastisk antall”, som Charikleia Minotou sier.

En hundre millioner år gammel art

Den uekte karett-skilpadde er en av syv forskjellige skilpaddearter, som har eksistert på jorden – og i havet – i hundre millioner år, side om side med dinosaurene. Skilpaddene lever i Middelhavet, og over halvparten av arten yngler på strender i det greske øyhavet. Et av de stedene som skilpaddene legger eggene sine, er på øya Zakynthos. 

– På slutten av 80-tallet kom det plutselig veldig mye mer turister til området. Det var på det tidspunktet at forskjellige NGOer, særlig WWF, så at det var behov for å beskytte disse områdene og levestedene, hvor skilpaddene kommer og lager reder, forteller Charikleia Minotou. 

Derfor begynte arbeidet med å samle inn penger fra hele Europa til å kjøpe området omkring stranden – og ifølge Charikleia Minotou har ingenting lignende skjedd i Hellas før. 

– Det var en stor kampanje, og det er ikke utbredt å kjøpe land utelukkende for å beskytte det. Men det var den eneste måten å redde det på, og for å sikre det for fremtiden, sier hun.

I dag brukes Sekania-stranden kun til vitenskapelige undersøkelser, altså ikke for badende gjester. 

– Så har vi jobbet i mer enn tre tiår for å sikre oss at forholdene forblir de samme, sier Charikleia Minotou. Altså, at vi unngår at skilpaddene ikke har et sted å bygge reder. 

Få år etter at Sekania-stranden ble kjøpt opp, ble marinenasjonalparken Zakynthos opprettet i 1999. Det dekker både en del av havet utenfor øyen, og flere av strendene hvor skilpaddene yngler. Her er det blant annet ulovlig å seile med båter og å fiske. På strendene kan man ikke grave, sette opp parasoller tett på havet eller oppholde seg mellom solnedgang og soloppgang. 

Plast, klimaendringer og for mange turister

Skilpadden er sårbar på IUCN sin internasjonale rødliste over truede arter, og på verdensplan er bestanden fallende. Det er nemlig mange forskjellige trusler mot de svømmende dyrene ifølge WWF: Klimaendringer, plastforurensing i havene, oljeboring på havbunnen, skogbranner og erosjon, så strendene blir spist av havet, eller at jord og leire blander seg med den fine sanden så dyrene ikke klarer å grave reder. 

Men også turistene truer skilpaddene. 

– I fjor hadde vi 1.500.000 turister i området, som alle vil bruke de samme strendene hvor skilpaddene bygger reder. Turistperioden er fra mai til oktober, og redeperioden for skilpaddene er fra mai til oktober, sier Charikleia Minotou. 

Noen av truslene er det lettere å gjøre noe med enn andre. I redeperioden har WWF i Hellas vakter, som går rundt på området og forteller folk som kommer til Sekania-stranden, at de må snu. Men WWF har også ny teknologi i bruk: Kameraer og mikrofoner. Med dem kan man overvåke om det kommer ubudne gjester og advare dem over høytalerannlegg. Det blir også samlet søppel på strendene, og naturen rundt blir tatt vare på. 

Og spør man Charikleia Minotou, tyder det på at det tre tiår lange arbeidet har ført til at skilpaddene har bedre levevilkår i dag. 

– De tallene vi ser nå er høyst sannsynlig et resultat av det gode arbeidet, som vi, ikke bare WWF, men også andre organisasjoner og den marine nasjonalparken, de frivillige, de ansatte, oss alle sammen, gjorde for flere tiår siden, sier hun. 

– Nå har vi en bemerkelsesverdig bestand, og vi har sett et rekordhøyt antall reder. Det er imponerende, det er en god følelse.