Hvert år havner flere tusen tonn klær på bålet, men nå sier EU stopp

Det har lenge vært en av moteindustriens skitne sannheter: Hvert år blir flere tonn helt nye klær og sko brent, selv om det ikke er noe feil med dem. Ofte sitter prislappene fremdeles på når bluser, bukser og sko som ikke ble solgt går opp i røyk. Bare i Danmark ender 677 tonn klær på forbrenningsanlegget hvert år, det viser en undersøkelse laget for Forbrukerrådet Tænk i 2021. Det tilsvarer tre millioner t-skjorter i året. 

Men nå skal EU stanse galskapen: EU-kommisjonen har nettopp vedtatt et forbud mot å destruere nye tekstiler og sko. 

– Det er på tide å stanse “kjøp og kast”-modellen som skader planeten vår, helsen vår og økonomi, sa Alessandra Moretti, medlem av Europaparlamentet (MEP) som har stått i spissen for å få gjennom den nye lovgivningen. Hun forventer at forbudet mot å ødelegge usolgte tekstiler og sko vil være med på å endre måten fast fashion produsenter lager varene sine i dag.

Forbudet kommer samtidig med en rekke nye regler, hvor EU prøver å stanse europeernes kjøp og kast-kultur. Miljøpåvirkningen av klær, vesker og sko er nemlig høyt på EUs dagsorden. Tekstilbransjen er helt i toppen som den fjerde mest forurensende sektoren etter transport, boliger og matvarer. 

Det nye forbudet er en del av det såkalte Ecodesign-direktivet, som har som formål å sikre at klær og andre produkter, blant annet blir lettere å reparere og gjenbruke. 

– Nye produkter vil bli designet på en måte som gagner alle, som respekterer planeten vår og beskytter miljøet, sa Alessandra Moretti i forbindelse med lanseringen. 

I første omgang har store virksomheter to år til å leve opp til forbudet, mens mellomstore virksomheter har seks år. 

Det er fremdeles uvisst hva som kommer til å skje med motebransjens store mengder usolgte klær i tiden fremover. Men Dio Kurazawa, som rådgir motevirksomheter i bærekraftighet hos The Bear Scouts, peker på at den nye loven er en mulighet som klesvirksomhetene bør gripe.  

Kunstig intelligens gir i dag helt nye muligheter for å øke fleksibiliteten i forsyningskjedene og for eksempel selge klær, som først blir satt i produksjon når det har blitt bestilt av kunden. Altså såkalt “on demand-produksjon”. 

– Teknologien kan gi virksomhetene større bevissthet om hva de skal produsere, så det i det hele tatt blir mindre usolgte varer, sier han til Vogue Business.