8. desember 2025
Kinas klimagassutslipp bremser opp
Kinas raske økonomiske utvikling har ført til høye CO2-utslipp. Det siste halvannet året har imidlertid utslippene holdt seg uendret eller falt.
En arbeider installerer solceller på taket til en av Shanghais sentrale togstasjoner. Kina bygger så mange solceller og vindmøller at landets ellers voksende CO2-utslipp nå flater ut. Foto: Climate Group CCBY
Kina er verdens største utslipper av klimagasser.
Kinesiske kraftverk, bilmotorer, stålverk, sementovner, fabrikker, en stor petrokjemisk industri og mye annet som går på kull, olje og gass slipper ut milliarder tonn CO2 i atmosfæren hvert år.
Mens andre store økonomier, som USA og EU, har redusert utslippene de siste tiårene, har Kinas utslipp vokst stadig mer.
Landet har gått fra omkring fem milliarder tonn CO2 ved tusenårsskiftet til omkring 12 milliarder tonn i 2024 fra fossil energi (inkludert kullforbruket til å lage sement). Det er nesten en tredjedel av de globale klimagassutslippene.
Klimagassene kommer fra den største industrialiseringen i verdenshistorien. For 30-40 år siden var Kina en jordbruksnasjon med utbredt fattigdom. Siden da har nesten en milliard kinesere kommet ut av ekstrem fattigdom, og Kinas fabrikker og industrier produserer mer enn de neste åtte økonomiene til sammen. Den enorme økonomiske veksten i Kina – en BNP som har nesten hundredoblet seg på 40 år – har nærmest vært en naturlov i dette årtusenet. Utviklingen krever imidlertid mye energi, og derfor har det også nærmest vært en naturlov at Kina hvert år har sluppet ut mer enn året før.
Inntil nå.
Nå begynner landets utslipp å bremse opp. Gjennom det siste halvannet året, fra mars 2024 til de siste samlede tallene fra september i år, har utslippene fra Kina enten holdt seg konstant eller falt.
Det viser en grundig analyse fra Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) av den anerkjente Kina- og klimaeksperten Lauri Myllyvirta, utgitt av klimaanalysesiden Carbon Brief. Han understreker at det ikke er sikkert at reduksjonen vil fortsette, men analysen peker på at sjansene for et samlet fall i klimagassutslippene for hele 2025 er gode. Det kan potensielt være den endelige toppen for Kinas utslipp fra fossilt forbruk – før et langsiktig fall kan begynne.
– Gjennom de siste to årene har Kina endelig nådd et punkt hvor de har tilføyet fornybar energi raskere enn veksten i energiforbruket. Så vi kan nå snakke om et potensielt strukturelt toppunkt i bruken av fossile brensler, og det har krevd enorme, svimlende mengder vind- og solenergi, forklarte Lauri Myllyvirta på et Carbon Brief-webinar om Kinas klimapolitikk.
Her ligger Kina langt foran andre land. De siste par årene har Kina bygget flere solceller og vindmøller enn resten av verden til sammen – og 2025 markerer seg igjen som et rekordår.
Et puslespill
Hvis verdens samlede klimagassutslipp skal ned, og klimakrisen bekjempes, er det ikke til å komme utenom Kina. Landet slipper som nevnt ut omkring en tredjedel av det nåværende nivået av klimagasser, men i tillegg har Kina også stått for nesten all veksten i klimagassutslipp det siste tiåret, viser andre tall fra CREA.
●Både EU og USA har redusert utslippene, men ikke nok, ikke raskt nok og fra et svært høyt utgangspunkt. Historisk sett har USA fortsatt sluppet ut mer enn 200 milliarder tonn mer CO2 enn Kina har. Kinas historiske utslipp overgikk Europas i 2023.
Kull er fortsatt den største posten i det kinesiske energibildet og i de kinesiske utslippene. Utviklingen avhenger derfor spesielt av om grønn energi kan fortsette å vokse så raskt at kull presses ut av energisektoren – og om etterspørselen etter tungindustrier som segment og stål, som krever mye kull, faller. Foto: Ziang Guo / Unsplash
Derfor er det veldig viktig at Kina først og fremst bremser utslippene, og deretter får dem til å falle.
Og det første skjer endelig. Det store spørsmålet er likevel hvor lenge det varer. Landets offisielle klimamål sier at utslippene senest skal stoppe å øke innen 2030, så det er «rom» for at de kan øke igjen. På en annen side blir fristen kanskje oppdatert i den kommende femårsplanen. Det statlige nyhetsbyrået Xinhua har nettopp offentliggjort at kullforbruket “forventes” å nå toppen i 2027, og at oljeforbruket “nok” når toppen i 2026. Dette er en innstramning i forhold til den litt mer elastiske formuleringen om at toppen nås senest i 2030.
Det nåværende fallet er ikke skrevet i stein, men avhenger av den økonomiske og politiske utviklingen i landet: Hvorvidt tungindustriene, som krever mye kull når de skal produsere stål og sement, øker, om det kommer nok elbiler på veiene og om det settes opp nye solceller og vindmøller raskere enn det voksende behovet for strøm. Og Kina investerer fortsatt i nye kullkraftverk og kullgruver, så klimapolitikken er fortsatt ikke helt avklart, sier Lauri Myllyvirta fra CREA.
Og det er selvfølgelig også det samme store økonomiske puslespillet, som innebærer at klimagassutslippene har holdt seg stabilt det siste halvannet året. Her er den viktigste utviklingen den store veksten i solceller og vindmøller. Det betyr at selv om etterspørselen etter strøm øker, er utslippene fra strømsektoren flate, fordi grønn strøm skyver kull ut. Samtidig reduserer landets mange elbiler nå oljeforbruket i transportsektoren, slik at mindre CO2 kommer ut av kinesiske eksosrør, og i byggesektoren har sementforbruket falt. Motsatt har forbruket av olje og kull til produksjon av for eksempel kjemikalier og plast økt.
Nå balanserer utslippene for hele 2025 mellom en liten økning og et lite fall, avhengig av utviklingen i årets siste måneder. Men den raske CO2-veksten er satt på pause for nå.
