30. juli 2025
Kun tre land i verden ignorerer bærekraftsmålene (USA er et av dem)
De 17 målene for en bærekraftig verden fyller 10 år. Selv om det er en del arbeid igjen, viser en ny FN-rapport at det er både global momentum og fremgang i flere land.
Foto: Mathias Reding, Unsplash.
Verdenssamfunnet ønsker bærekraftsmålene. Det viser den siste globale rapporten fra FN. Rapporten sporer fremdriften mot de 17 bærekraftsmålene over hele verden.
«Det har gått 10 år siden vi innførte disse målene, og det er stadig mer støtte og momentum for saken,» forteller Guillaume Lafortune, visepresident for FNs avdeling for bærekraftsmålene. Lafortune har også vært med på å utarbeide den årlige rapporten.
«Vi mottar statusrapporter fra 190 av de 193 FN-landene.»
De eneste landene som ikke på noen tidspunkt har levert inn en rapport over hvordan det går med bærekraftsmålene er de krigsherjete landene Myanmar og Haiti- og USA.
Men heldigvis viser rapporten også at mange av de landene som arbeider med bærekraftsmålene gjør fremskritt. Det er spesielt de landene som hadde mest arbeid foran seg i 2015 som har gjort størst fremskritt.
Felles mål for en felles fremtid
De 17 bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015, slik at verden samlet kunne bevege seg mot en bedre virkelighet, uten sult og ulikhet, men med retten til utdanning og rent vann. Og majoriteten av verden følger planen.
En massiv, frivillig kartlegging
Det kan være vanskelig for et verdenssamfunn å legge en felles plan. Derfor er det viktig at det fortløpende kartlegges status og at data sendes inn, slik at man kan se hvordan det går og hvor det må gjøres en ekstra innsats.
«Jeg mener det er nyttig for oss å vite hvor vi står og om vi gjennomsnittlig beveger oss i riktig retning,» sier Guillaume Lafortune.
Han forteller at beregningen kan gjøres på to nivåer. På et delstatsnivå, hvor man sender inn det som kalles en VNR (Voluntary National Review)- det vi i Norge kaller en frivillig nasjonal rapport.
Det er også mulig å gjøre en grundig undersøkelse av bærekraftsmålene på et mer lokalt nivå. Det kalles for en VLR (Voluntary Local Review). En slik rapport har for eksempel blitt gjort i Trondheim Kommune for å evaluere suksessraten for hvor bærekraftig byen er.
Dette gjør det mulig for kommuner eller byer å sette ekstra fokus på arbeidet med bærekraftsmålene- spesielt hvis de mener at deres land nedprioriterer dem.
«Et godt eksempel er USA. De har aldri laget en nasjonal rapport for status på bærekraftsmålene. Men New York var en av de første byene til å lage en lokal statusrapport,» sier han.
Det skal understrekes her at grundig undersøkelse av bærekraftsmålene er frivillige, så det brytes ingen lover når land ikke lager dem. Men frivilligheten er også det, som for Guillaume Lafortune, gjør at det er ennå mer imponerende at så mange land har prioritert dette opp gjennom årene.
●Guillaume Lafortune forteller at det er mange måter FN sjekker data på. Blant annet gjennom konsultasjoner med både forskere og NGOer for å sikre seg at dataene de mottar er riktige.
Her er en oversikt over hvor mange statusrapporter land har levert fra 2016-2025. Kilde: Sustainable Development Goal Network
Norges frivillige nasjonale rapport
Norge leverte sin første rapport i 2016, og en senere i 2021. Hvis du vil lese mer om implementasjonen av bærekraftsmålene i Norge, kan du trykke her for å lese rapporten fra 2021.
Bærekraftsmålene krever arbeid
Èn ting er at land støtter opp om å levere inn data om hvorvidt de arbeider opp mot de 17 bærekraftsmålene. En annen ting er hvorvidt de arbeider for å innfri dem.
Det er ingen hemmelighet at det er noen mål som krever ekstra kjærlighet. Her i Norge er det blant annet sirkulær økonomi, bærekraftig forbruk, og helhetlig politikk for grønn omstilling som påpekes som utfordringer.
I tillegg er sulten i verden langt fra mettet, det mangler fokus på bærekraftige byer og lokalsamfunn, og kriger herjer rundt omkring i verden. Det sistnevnte setter både initiativer på pause og krever midler.
Det er altså mye arbeid igjen. Men hardt arbeid lønner seg. Det kan man se på land som Kambodsja og Benin. I 2015 hadde de langt fra de beste forholdene, men ifølge den nye rapporten har de gjort betydelige fremskritt mot bærekraftsmålene.
Utover dette så påpeker Guillaume Lafortune at India for første gang noensinne har beveget seg opp på topp 100 over land som beveger seg godt mot bærekraftsmålene.
Og dette er kun et par av områdene der det gjøres fremskritt. Guillaume Lafortune er ikke i tvil om at de fleste land beveger seg i riktig retning.
«Det er tre ting som må være til stede for at det skal være gode sjanser for fremskritt,» forteller han og utdyper:
«Fred- for hvis det er konflikt og krig så er det umulig å bevege seg mot bærekraftig utvikling. Finansiering- i halvdelen av verden har landene så høy gjeld at de ikke kan investere i bærekraftig utvikling, og politisk lederskap og langsiktig planlegging.»
Det er tre ting som krever en del arbeid, men som ifølge Guillaume Lafortune, er essensielle for at bærekraftsmålene skal lykkes.
●Statistikk viser at antallet kriger som pågår samtidig nå er det høyeste siden 1945.
