22. januar 2026
Magisk steinmel er en mirakelkur: Ghanesiske mais ble mye større
Får man mer mat på bordet om man sprer grønlandsk steinmel på jordene? Ja, viser et nytt studie. I tillegg er det bra for klimaet — og nå skal det spres i større omfang.
Foto: Visit Greenland by Aningaaq Rosing Carlsen / Unsplash
Summende skoleelever går fra lokale til lokale på Statens Naturhistoriske Museum midt i København. De kikker på utstoppede dyr, skjeletter og store steiner. Under museet ligger det en kjeller, og her er det helt stille. Her utfører forskere vitenskapelige forsøk og har hyllene fulle av steiner, jord og målematerialer.
Verdens Bedste Nyheder Danmark besøker kjelleren under museet sammen med Christiana Dietzen. Hun er jordforsker og leder av landbruksavdelingen hos senteret for forskning på grønlandsk steinmel ved Global Institute på Københavns Universitet. Lysstoffrørene skrur seg automatisk på når de går gjennom kuppelformede rom og nedover trapper, som snirklende fører dem lenger ned i den fangehullsaktige kjelleren. Her finner Dietzen frem en gjennomsiktig ziplock-pose fylt med grått pulver:
– Her er det, sier hun og gir den til Anna Gudmann Hansen fra Verdens Bedste Nyheder i Danmark. Journalisten stikker hånden ned i posen. Når hun gnir melet mellom to fingre legger støvet seg i fingrenes sprekker.
Pulveret er steinmel som er gravd opp fra den grønlandske havbunnen og tørket til et fint pulver. Det har også blitt omtalt som “magisk søle” fordi det er en slags mirakel-gjødsel.
Kanskje har du allerede hørt om den grønlandske magiske sølen? Verdens Bedste Nyheder Danmark har i alle fall skrevet om den før. Den grønlandske geologen og stjerneforskeren Minik Rosing holder nemlig på med et søleprosjekt. Han og flere andre forskere, blant annet Christiana Dietzen, har undersøkt om det kan lønne seg å samle inn søle som finnes over alt på Grønland, tørke den til fint mel og spre den ut på jorder. Det viser seg at svaret på det er ja.
Steinmel er stein som har blitt finmalt fordi store, tunge isbreer har beveget seg sakte over dem. Melet har to funksjoner som gjør det “magisk”. For det første er det med på å binde CO2 fra luften i jorden. For det andre kan det få planter og avlinger til å både gro fortere og bli større. Rett og slett en vinn-vinn-situasjon. Det har et nytt studie slått fast.
●Geologen Minik Rosing ble i sin tid verdenskjent for å oppdage at livet på jorden høyst sannsynlig oppstod et par millioner år tidligere enn vi før trodde.
Så mye vokste maisen
I studiet er det blitt testet forskjellige mengder steinmel spredt ut over et ghanesisk maisjorde. Deretter har man målt mengden av mais som ble høstet og mengden av hele, tørkede maisplanter.
Forsøket viste at den største mengden steinmel førte til at det ble høstet mellom 28 og 77 prosent mer mais i forhold til kontrollgruppen uten steinmel. I tillegg vokste hele maisplanten seg mellom 28 og 87 prosent større med steinmel enn uten.
– Vi så virkelig gode resultater, forteller Christiana Dietzen.
– Vi så at biomassen økte med 48 prosent i gjennomsnitt over fem sesonger.
I forsøket har man spredt det grønlandske steinmelet ut over ghanesiske maisjorder og sett at plantene ble mye større enn normalt.
– Jeg forventet at det ville være en økning, men jeg er overrasket over hvor mye det var, sier forskeren.
En boost til jorden
Tilbake i kjelleren møter Verdens Bedste Nyheder Danmark to av Christiana Dietzens kolleger, som tar prøver fra gjennomsiktige beholdere fylt med jord. I noen av dem er jorden blandet med steinmel, og kommer fra Ghana og Australia. Den minner om fyldig sjokolademousse i store porsjoner. Det er ikke tilfeldig at det er nettopp denne jorden som blir brukt i forsøket, og ikke jord som er gravd opp bak kjelleren i Botanisk Hage. For det er forskjell på jord.
Noe jord er næringsrik, og i den kan man enkelt dyrke ulike avlinger. Men andre steder er jorden mindre næringsrik, og i den vokser plantene saktere og blir mindre.
– Jorden i Danmark er mye mer næringsrik enn jorden i Ghana. Ikke kun fordi bøndene har råd til gjødsel, men også fordi Danmark for relativt kort tid siden hadde isbreer, som har ført til friske, næringsrike mineraler til nåtidens jord, forteller Dietzen. Hun fortsetter:
– Samtidig er jorden i Ghana flere millioner år gammel. Det varme klimaet, som er grunnen til at steinmelet virker der, er også grunnen til at mineralene i jorden er blitt brutt ned. Og at næringen plantene trenger for å vokse er blitt vasket vekk.
Det betyr at man får et større utbytte av arbeidet i landbruket i Danmark enn i mange tropiske deler av verden. Det er her steinmelet kan være til hjelp, som en naturlig måte å tilføre ny næring til jorden på. Derfor peker Dietzen og hennes kolleger på at steinmelet kan brukes som et middel for å motvirke matusikkerhet. At det kan bli lettere å dyrke matvarer på steder i verden der det er mangel på mat og der befolkningen vokser. De vet allerede at det virker på mais, som tyder på at melet kan brukes til å dyrke sukkerrør, bygg og hvete.
Fanger CO₂ i jorden
Det grønlandske steinmelet er naturlig finmalt, og jo finere melet er, jo bedre virker det. Ideen om å spre finmalt stein ut over landbruksjord er ikke ny. Noen steder bruker man den knuste steintypen basalt eller mineralet olivin, forteller Dietzen.
– Man kan bruke andre slags knuste steiner, sier Dietzen, men da må man selv finmale dem, og det krever energi. Dette er en ressurs av stenmel som man ikke må bruke tid på å male. Det krever selvfølgelig energi til transporten, men noe av det unike er at man ikke trenger å knuse stenene først.
Det kan virke rart at det skal være bra å grave opp søle på Grønland for så å transportere den til den andre siden av kloden. Men fordi steinmelet binder CO₂ i jorden vil det sannsynligvis være verdt det.
– Det gjør om CO₂en til en slags karbon som ikke vil havne i atmosfæren. I stedet vil det med tiden havne i havet, der det kan være bundet i tusenvis av år, forklarer Dietzen.
– Det vi prøver å gjøre er å få prosessen som skjer naturlig til å skje fortere.
Du tenker kanskje: Virker ikke steinmelet allerede som en CO₂-oppsamler på Grønland? Det er mulig, men det skjer i et veldig sakte tempo. Når man flytter melet til varme, våte klimaer i andre land skjer den kjemiske reaksjonen mye raskere.
Men selv om forskerne ikke er i tvil om at steinmelet har et stort potensial i klimakampen, er det veldig vanskelig å måle.
– Å sette tall på hvor mye CO₂ det trekker ut av luften viser seg å være vanskelig, sier Dietzen. Men hun tilføyer:
– Jeg vil si at basert på nye resultater fra Ghana tror jeg vi har sugd nok CO₂ ut av luften til å kompensere for transporten. Jeg tror vi kan si at vi ikke har gjort noe negativt ennå.
Men Dietzen forteller også at det stadig er et spørsmål om nøyaktig hvor mye CO₂ som blir bundet gjennom denne metoden. Og det er en utfordring.
– For hvis vi ikke kan måle det kan vi heller ikke få klimakreditter, og det er der pengene skal komme fra for å flytte stenene rundt.
●Christina Dietzen og hennes kolleger har allerede i gang flere forsøk med steinmel på landbruksjorder. Hun forteller at de har et nettverk med femten testjorder flere steder i verden: tre i Danmark, ti i Australia, et i Ghana og et i Kenya. Der blir det magiske melet testet i forskjellige miljøer og på forskjellige avlinger.
Hva er klimakreditter?
Du har kanskje hørt om klimakvoter, men hva er klimakreditter? Klimakreditter er frivillige klimakvoter som kjøpes av bedrifter eller enkeltpersoner for å kompensere for klimagassutslipp.
Kilde: Forskning.no
Fra Grønland til hele verden
Ideen er god: Magisk steinmel får plantene til å vokse der man mangler matvarer, og det er med på å dempe klimakrisen. Men dersom ideen kun forblir på papiret og i vitenskapelige forsøk kommer ikke melet til å utgjøre en forskjell.
Derfor har geologen Minik Rosing som startet mel-eventyret startet opp Rock Flour Company, der Dietzen er med som vitenskapelig rådgiver. Planen er å få distribusjonen av det grønlandske steinmelet ut til resten av verden på kommersielle vilkår.
Spør man Christiana Dietzen mener hun at ideen om å bruke finmalt stein til å hjelpe plantene med å suge CO₂ ut av atmosfæren vil bli mer utbredt i framtiden. Og det finnes nok grønlandsk mel til å få satt i gang hjulene.
– Det er enda en ting som er bra med dette materialet, at det er tilgjengelig i så store mengder. Så det er ikke barrieren, sier hun.
– Det handler om å sette opp en forsyningskjede og finne ut hvem som skal betale for det – det er alltid det store spørsmålet.
