Nesten hele verdens befolkning støtter klimakampen. Vi bare vet det ikke.

Husker du da De gule vestene marsjerte gjennom gatene i Paris? Eller da tusenvis av sinte innbyggere med skilt, halmballer og tuting fra bilhorn kjørte traktorene mot EUs hovedstad, Brussel? Alt sammen i protest mot grønn klimapolitikk. 

Det kan virke som at verdens befolkning er dypt splittet når det kommer til bekymringen for klimaendringer og viljen til å gjøre noe med det.

Men, vi er faktisk ikke så splittet som vi tror. Nesten hele jordas befolkning er faktisk bekymret for klimaendringer og mener at det må gjøres veldig mye mer for å bremse global oppvarming. 

En stor studie, hvor nesten 130 000 mennesker på tvers av 125 land deltok, viser nemlig at omtrent 90 prosent av verdens befolkning ønsker at deres egne regjeringer gjorde mer for å bekjempe global oppvarming. I tillegg vil omkring 70 prosent av verdens befolkning gi én prosent av husstandenes private inntekter i måneden til kampen mot global oppvarming.

Men selv om det er en enorm støtte for klimahandling, så undervurderer vi konsekvent andres vilje til å støtte klimaet. 

Den samme studien viser også at kun 43 prosent av verdens befolkning tror at andre vil gi én prosent av inntektene deres hver måned. Det er altså et skille i hvordan vi ser på vår egen og hvordan vi ser på andres holdning til innsatsen mot klimaendringene.

Det er ikke bare deg og meg som er uvitende om den store og vide støtten til klimaet verden over. Politikerne vet det heller ikke.

Det kan stå i veien for ambisiøs klimapolitikk. 

– Hvis ikke folk vet og hvis politikerne underestimerer støtten så betyr det at vi både på politisk og individuelt nivå ikke ser så mye handling som vi kanskje kunne, forklarer Clara Vandeweerdt. 

Hun er adjunkt og forsker i offentlige holdninger om klima på Institutt for Statsvitenskap ved Københavns Universitet og har sett på tallene i undersøkelsen.

Dyp bekymring verden over 

Verden har kurs mot en katastrofal temperaturstigning på nesten tre grader. Verdenshavene er under massivt press og det biologiske mangfoldet faller på verdensplan – og verden over er mennesker bekymret. 

En annen studie med mer enn 59 000 personer fra 63 land, viser at 86 prosent tror på klimaendringene. Selv Israel, som er landet med den laveste tilslutningen, hadde en score på 73 prosent. 

Utover det viser studiet at nesten tre av fire støtter klimapolitikk, som CO2-avgifter på kull, olje og gass, en markant utvidelse av offentlig transport, mer grønn energi som sol- og vindkraft, skatter på flyreiser og avgifter på CO2-tunge matvarer som for eksempel kjøtt og meieriprodukter. 

Vender vi blikket over Atlanteren, til USA, viser det seg at opp mot 83 prosent av amerikanere mener at klimaforandringene er en alvorlig trussel mot planeten. 

Vår feilaktige oppfatning av klimastøtten er også dokumentert i andre studier. 

For eksempel undervurderer omkring 90 prosent av amerikanere andre amerikaneres støtte til klimapolitikk. I tillegg er det ikke en liten feilvurdering: De tar helt feil når de vurderer hvor mange andre amerikanere som støtter klimatiltak. 

De aller fleste er altså dypt bekymret for klimaforandringene og vet ikke at naboen, kollegaen og klassekameratene også vil gjøre noe med det.

Håp og handling for deg og meg 

Når vi opplever at andre er likegyldige overfor klimaendringene, får vi feil oppfattelse av at det er normalen – noe som påvirker atferden vår. 

– Normer er superviktige og superinflytelsesrike. Det vil si at hvis folk underestimerer hvor mange andre som er bekymret eller gjør ting for å stoppe klimaendringene, så viser forskning at det også påvirker den enkeltes engasjement til å selv gjøre noe, forklarer Clara Vandeweerdt. 

Det samme sier Rune Baastrup, som er sosiolog og direktør for organisasjonen Democracy X, som støtter innbyggere, ledere, eksperter og andre samfunnsaktører i å løse store utfordringer som for eksempel. klimakrisen. 

– Hvis du ikke opplever at andre bryr seg, og selv ikke er i stand til å finne løsninger som kan svare på dine følelser eller verdier betyr det at folk blir mer apatiske og begynner å tenke at det ikke nytter å gjøre noe, forklarer han.

Vi kan altså risikere å slutte å engasjere oss, hvis vi føler at andre ikke bekymrer seg like mye som vi selv gjør. 

Ifølge Rune Baastrup øker følelser som håp og sinne motivasjonen for å handle, mens følelsen av isolasjon og angst minsker motivasjonen. Hvis vi vet at mange andre tenker som oss selv, øker det håpet til folk, forklarer han. 

– Dette har vi jo visst. Det kan hjelpe å oppdage at andre også er opptatt av dette. Det er andre som tenker og føler det samme som meg. Jeg er ikke alene om min bekymring. Jeg er ikke alene om å lete etter handlingsalternativer, fordi andre har også lyst til å gjøre noe. Det er en god måte å fremme motivasjonen til å kunne handle på den grønne omstillingen. 

– Hvis du vet at for eksempel 80 prosent av danskene bryr seg om dette, så er det jo lettere å spørre en kollega eller nabo om de kunne tenke seg å være med på klimatiltak, forklarer Baastrup. 

På med handlingshatten 

Politikerne verden over vet ikke at majoriteten av verdens befolkning ønsker mer klimahandling, Det forteller Clare Vandeweerdt. 

– Når vi tester kunnskapen til politikerne, om hva befolkningen tenker, så ser vi at de tar totalt feil mesteparten av tiden. De er veldig dårlige på å estimere hvor befolkningen står, forklarer hun. 

For eksempel peker Vandeweerdt på en undersøkelse, hvor 866 politikere fra fire forskjellige land ble bedt om å gjette prosentdelen av støtte til forskjellige politiske forslag – og undersøkelsens konklusjon er klar: Politikerne aner ikke hva befolkningen synes og de misforstår ikke kun den brede befolkningens holdning, men også deres egne holdning. 

Det gjør seg gjeldende på klimaområdet, i følge Vandeweerdt. En annen studie viser for eksempel at kongressmedlemmer i USA undervurderer amerikanernes støtte til å bremse CO2-utslipp. 

Politikerne vet altså heller ikke hvor støtten til klimahandling finnes.

I følge Vandeweerdt betyr folkelig støtte noe for de politiske beslutningene som blir tatt. 

– Vi kan se at det er korrelasjon (sammenheng red.anm) mellom støtte og vedtak av politikk. Det har jeg også selv vist i en forskningsartikkel om USA, hvor vi kunne se at hvis det var støtte til klimapolitikk i en valgkrets, var politikerne signifikant mer tilbøyelige til å stemme ja til lovforslag om klima. 

Vandeweerdt understreker at det alltid er vanskelig å endre på folks bilde av verden, og peker på begrepet “bekreftelsesbias” som en forklaring. Bekreftelsesbias er noe alle mennesker har, og det betyr kort sagt at vi ofte tolker informasjon slik at den passer inn vår eksisterende tolkning eller oppfattelse. 

– Når folk lærer nye harde fakta om et politisk emne, så ser vi ofte at de prøver å få faktaene inn i en eksisterende mening. Det samme gjelder nok politikere. Så jeg kan forestille meg at effekten er litt mindre, enn vi ønsker. Det vil ikke si at det ikke er noen effekt, bare at det er noen antakelser som vil minske effekten, forklarer hun og legger til: 

– Men den logiske konsekvensen er jo at vi vil se mer progressiv klimapolitikk.