Verdensdagen for lese- og skriveferdigheter: Ny storsatsing skal løfte norske barns leseferdigheter

Papir vs. skjerm

De nye tiltakene legger stor vekt på bruk av fysiske papirbaserte læringsmaterialer. 

Denne tilnærmingen er godt støttet av forskning, der flere studier og metastudier indikerer at lesing på papir generelt gir bedre læringsutbytte sammenlignet med lesing på skjerm. Økt bruk av, og økt tilgang til papirbaserte læringsmaterialer var en av tiltakene Regjeringens skjermbrukutvalg anbefalte norske skoler. 

I tillegg til at man får dårligere læringsutbytte, kan omfattende bruk av digitale enheter i undervisningen øke eksisterende skiller i barns leseforståelse. 

Et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Valencia har analysert lesedata fra 85 000 femteklassinger fra 14 land for å videre forstå sammenhengen mellom leseforståelse på papir og skjerm. 

Forskerne oppdaget at elevene med lav leseforståelse på papir generelt hadde dårligere digital leseforståelse dersom de ofte brukte digitale enheter i undervisningen. På den motsatte siden oppdaget de at elever med høy leseforståelse på papir hadde positiv effekt av den samme bruken. 

Leseforståelse er også sterkt knyttet sammen med den sosioøkonomiske situasjon man er vokst opp i. Dette betyr at de nye tiltakene med mer papirbaserte læringsmidler kan ha en viktig positiv effekt for de som kanskje trenger det mest.

Lesing og kunnskap

Selv om den nye satsingen gjør mye bra, dekker den likevel ikke alt. Forskning viser at en av de viktigste faktorene for å forstå en tekst er hvor mye man allerede kan om temaet teksten handler om. Altså er god allmennkunnskap essensielt for gode leseferdigheter. 

I en studie skulle en gruppe elever lese og forstå en tekst om baseball. På forhånd var det testet hvem av elevene som var sterke lesere, hvem som hadde utfordringer og hvem som allerede kunne mye om baseball. 

Resultatene var tydelige. Elevene med svake leseferdigheter, men som kunne mye om baseball, forsto mye mer av teksten enn de elevene med sterke leseferdigheter som kunne lite om baseball. Altså hadde forkunnskapene mer å si enn leseferdighetene på hvor godt elevene forsto teksten. 

Flere mener også at det mangler nyanser i debatten om skjermbruk i skolen. Digitale læremidler gir lærere helt nye muligheter som tradisjonelle læringsmaterialer ikke er i stand til. 

Lærebøker kan også inneholde utdatert kunnskap og gamle stereotypier, da bøker ofte er lenge i bruk etter at de har blitt kjøpt inn av skolene. Slike ting kan ofte enkelt endres i de digitale læringsmaterialene.  

Hjørnestein for demokratiet

Tekstbaserte medier gjør at informasjon kan lagres mye mer effektivt og sikkert, sammenlignet med den tidligere muntlige tradisjonen. Å kunne lese gjør en bedre i stand til å tilegne seg kunnskap, til å tenke kritisk og til å aktivt bistå samfunnet. 

Fokuset på å styrke befolkningens leseferdigheter og leselyst er selvsagt positivt i seg selv, men det er også et grep for å styrke demokratiet. Det er ikke uten grunn at autokratiske samfunn ofte bannlyser og brenner bøker, sensurerer informasjon, og restrikterer befolkningens tilgang til frie biblioteker. 

For første gang på over 20 år er det nå flere diktaturer enn demokratier i verden — en urovekkende global utvikling. Selv om Norge har vært på toppen av demokratiindeksen i 15 år, er det viktig å satse på befolkningens leseferdigheter. 

Dersom Norge og de andre landene som nå gjør aktive tiltak lykkes med å snu trendene i leseferdigheter, kan dette være med på å inspirere lignende fokus og tiltak i andre land.  

Det vil også være viktig å samarbeide med andre land om demokratifremmende prosjekter. I høst lanseres det europeiske prosjektet Democracies Depend on Reading (DemRead), og to av de fem kjernepartnerene er norske institusjoner: OsloMet og World Expression Forum (WEXFO). 

Prosjektet er blant annet basert på Leseløft Lillehammer, som er et lokalt samarbeid mellom skolene, bibliotekene, Norsk Litteraturfestival og WEXFO. Leseløft Lillehammer kan vise til positive trender og økt engasjement for lesing. De har vist at satsing og innsats skaper resultater. 

– At folk leser, er demokratiets og frihetens viktigste våpen, skriver Kristenn Einarsson, tidligere sjef for WEXFO, i VG. 

Verdensdagen for lese- og skriveferdigheter

Dagen i dag, 8. september, er den internasjonale dagen for lese- og skriveferdigheter. Den ble opprettet av UNESCO i 1966 og er en årlig påminnelse om at å kunne lese og skrive er en menneskerettighet. 

Hvert år har dagen et tema som er i ekstra fokus. Årets tema er styrkingen av leseferdigheter i den digitale tidsalderen. 

FN-landene jobber kontinuerlig med å styrke befolkningens leseferdigheter. I fjor kunne 88 prosent av verdens voksne lese og skrive, og 93 prosent av unge. For å nå bærekraftsmålet innen 2030 er det viktig at vi alle bryr oss om lesing, og at vi alle er med på satsingen.