15. juli 2025
Pant på plast og bedre avfallshåndtering: Australia har redusert andelen plastavfall langs kysten med over en tredjedel
I Australia har mange prosjekter bidratt til å redusere mengden søppel på strendene – og en ny kartlegging vil gjøre det klart hvilke som fungerer best.
Plastavfall har blitt mye sjeldnere langs den australske kysten. Foto: Jamie Meyer / Unsplash.
Hvit sand, krystallklart vann og kanskje et par surfere som fanger de perfekte bølgene. Det er reklamebildet av australske strender. Tidligere var det langt fra det paradiset til virkeligheten. I stedet ble plast, sigarettstumper og bygningsavfall en stadig mer integrert del av strandutsikten.
Plast i havet og på stranden var spesielt problematisk. Plast i naturen kan ha fatale konsekvenser, for eksempel hvis dyr spiser eller setter seg fast i en plastpose.
I dag er det derimot langt færre plastposer, -lokk og -flasker som australske dyr må unngå når de svømmer og kryper langs strendene. Faktisk er mengden plastavfall langs kysten redusert med hele 39 prosent i Australia på bare ti år. Det viser en ny undersøkelse fra Australias nasjonale forskningsinstitutt, CSIRO.
En av dem som har utarbeidet studien er den australske forskeren i marinbiologi, Steph Brodie – og resultatet gjør henne optimistisk for fremtiden.
– Her i Australia har vi strandrydding, «beach-clean-ups», hvor vi manuelt går ut og samler søppelet på strendene, og vi er veldig flinke til å håndtere avfallet vårt – og selv om denne studien ikke har fokusert på i hvilken grad hvert enkelttiltak virker, anser vi reduksjonen av plastavfall som et klart bevis på at det vi gjør samlet sett fungerer, forklarer hun over en videosamtale.
For eksempel har det de siste ti årene blitt innført pantesystemer på plastflasker i flere australske byer, og det kan man fysisk se virkningen av både i tallene og på strendene. Det er nemlig langt færre flasker på strendene der vannløp fra byer hvor de har innført pantesystemer havner.
Men selv om det skjer fremskritt, kan forskerne ikke ennå peke på hvilket tiltak som har gjort den største forskjellen i mengden plastavfall. Det kommer de forhåpentligvis til å kunne gjøre i fremtiden. Den store undersøkelsen, som Steph Brodie har vært med på å utarbeide, er meget grundig. Den kartlegger alle områder og undersøker nye kilder til avfall:
– Denne undersøkelsen er et av de første store forsøkene på å forstå hvor stort avfallsproblemet egentlig er. Tidligere har vi kun hatt beregninger og ikke konkrete tall på avfall fra land, sier hun og forklarer videre at den nye undersøkelsen også kartlegger avfall i australske innlandsvannløp for å se om det transporterer avfall til strendene – og i så fall hva slags avfall og i hvilke mengder.
Fremover vil dette gjøre det lettere å se hvilke tiltak som fungerer best og hvor de er mest nødvendige, vurderer hun.
●I tillegg til den store nedgangen i mengden plast på strendene, fant undersøkelsen også ut at områder med absolutt ingen plast har steget med 16 prosent.
Drivers of environmental debris in metropolitan areas: A continental scale assessment
Trykk her om du vil utforske undersøkelsen.Målrettet kunnskap og fokus
Da Steph Brodie og kollegaene hennes begynte å kartlegge avfallets reise fra byene til kysten, kunne de raskt se at ulike områder i Australia sliter med ulike typer avfall.
– I én av byene i vest, der vi så på vannløpene, fant vi for eksempel mye murstein og sementbiter – og det er god kunnskap for de lokale myndighetene, slik at de kan iverksette tiltak mot den spesifikke typen avfall, sier hun.
Tidligere fantes det kun data fra avfall langs kysten. Det er dataene som har tydeliggjort den store reduksjonen i plastavfall.
Steph Brodie ser derfor på de nye dataene som et viktig verktøy fremover. Det har skapt et grunnlag som fremtidige undersøkelser kan sammenlignes med.
Her kan man se hvilke typer avfall som det er mest av i de ulike områdene i Australia. Kilde: CSIRO.
Avfall fra flere hold
Den nye undersøkelsen er et skritt i den riktige retningen når det gjelder å vite hva som faktisk kan gjøre en forskjell. Samtidig er det fortsatt mange steder i Australia hvor det kan gjøres mer på avfallsfronten.
Undersøkelsen nevner også at spesielt sigarettsneiper er problematiske langs den australske kysten. I en rapport fra 2021 kartla WWF Australia at opptil 8,9 milliarder sigarettsneiper kastes utenfor australske søppelkasser årlig.
I tillegg kommer også en del av avfallet fra havet, og det kan ikke australierne gjøre mye med. Det er et avfallsproblem som krever globale løsninger og samarbeid på tvers av landegrensene før det kan gjøres en forskjell. Dette er noe mange organisasjoner arbeider aktivt for – og som også har resultert i at det ble fjernet mer enn 11 millioner kilo søppel fra verdens vannoverflater bare i 2024.
Men Steph Brodie er ikke i tvil om at australierne skal arbeide for det de kan gjøre noe med.
– Da jeg var barn, var jeg med på strandryddingsdagene, og det foregår fortsatt, sier hun og fortsetter:
– Så jeg tror det er en stor del av det å være australier at man tror på et sunt og godt miljø.
Samtidig ser hun gode muligheter for at denne typen dybdeundersøkelser også kan brukes i andre land, slik at ulike land kan arbeide målrettet med sine relevante avfallsproblemer.
Brannfarlig avfall
