Rekordmange hvaler vender tilbake til gamle slakteplasser

I det sørlige Atlanterhavet, godt og vel 1.300 kilometer sør-øst for Falklandsøyene, eller omtrent halvveis mellom Argentinas spiss og Antarktis, ligger den vindblåste øya South Georgia. Da den norske polfareren og oppdagelsesreisende Carl Larsen besøkte øya i 1904, la han straks merke til noe i det iskalde havet rundt øya: hvaler. “Jeg ser dem i hundre- og tusenvis” sa han – og søkte, og fikk, straks tillatelse til å drive hvalfangst fra øya. 

Det var han og hans kolleger veldig gode på, og South Georgia ble et episenter for hvalfangst i Sør-Atlanteren. Gjennom de neste 60 årene ble fler enn 176.000 hvaler drept i havet rundt øya i jakten på deres verdifulle olje, og hvalbestandene ble kraftig redusert.

Men nå tyder imidlertid alt på at hvalene vender tilbake til de gamle slakteplassene rundt South Georgia. 

Rekordmange blåhvaler

Ombord på forskningsskipet R/V Braveheart har hvalforskere fra fem forskjellige land nettopp gjennomført en 21-dagers ekspedisjon i havet rundt South Georgia. Her var de på jakt etter den sjeldne sørlig retthval, eller sørkaper – ikke for å harpunere den, men for å samle kunnskap om bestandens størrelse, dyrenes helse og migrasjonsmønstre.

De så kun få sørkaper, men forskningsekspedisjonen var en stor suksess, forteller ekspedisjonsleder Jennifer Jackson, hvalforsker ved British Antarctic Survey som står bak ekspedisjonen. Forskerne så og hørte 790 knølhvaler og blåhvaler, selv om de ikke spesifikt var på utkikk etter dem. 

“55 blåhvaler er veldig, veldig gode nyheter”, sier Jackson. “Ved den forrige ekspedisjonen i 2018 så og hørte vi kun to”. 

Det er rekordmange observasjoner av de sjeldne blåhvalene, og det tyder på at South Georigia igjen har blitt et viktig område for hvalene, som kommer dit for å spise mat gjennom sommeren, forklarer Jackson. 

Hvalfangst utryddet dem nesten

Jackson understreker at selv om forskerne på turen har sett dem i stort antall, er blåhvalene fortsatt kritisk truet. 

“Vi vet veldig lite om bestanden av blåhvaler i havene rundt Antarktis fordi det er veldig dyrt og krevende å undersøke det”, sier hun. “Så vi kan ikke vite om vi ser så mange blåhvaler en annen gang”. 

Den siste store undersøkelsen av antall blåhvaler er fra helt tilbake til 1998, hvor den Internasjonale Hvalkommisjonen anslo at det var omtrent 2300 blåhvaler igjen på den sørlige halvkule – cirka 1 prosent av bestanden før hvalfangsten startet. 

Fredningen virker

Selv om blåhvalenes status er usikker, er Jennifer Jackson likevel begeistret for at ekspedisjonen observerte så mange eksemplar, både av de og av knølhvalene. 

“Det er klart at fredningen har virket”, sier hun. “Nå ser vi knølhvaler i omtrent samme tetthet som for hndre år siden, da hvalfangsten først startet i South Georgia”. 

Videre forteller hun at bestanden av knølhvaler i Atlanteren er omkring 90 prosent av bestanden før hvalfangst. Det er imponerende fordi de, slik som blåhvalen, var et voldsomt populært bytte for hvalfangerne.

Det er ikke en overraskelse at knølhvalbestanden har tatt seg opp, sier hun, men hun og hennes kolleger er overrasket over at de ser fler og fler knølhvaler som besøker de gamle jaktmarkene rundt South Georgia. 

“Vi visste godt at bestanden utenfor Brasils kyst hadde det godt, men etter 2013 har de begynt å vende tilbake til South Georgia” Vi vet ikke hvorfor de kom så plutselig og fortsetter å komme dit, men en teori er at de simpelthen har gjenoppdaget området som et godt sted å finne mat”, sier Jackson. 

“I 1920 var knølhvalen nesten utryddet, og nå er bestanden nær å komme seg”.