19. januar 2023

Trend: Verdens byer graver frem sine gamle elver

Før var det langt flere elver og bekker i verdens byer, men så ble mange gravd ned for å gjøre plass til biler. Nå angrer noen byer seg og det har blitt en trend å få dem opp til overflaten igjen. Det gjør byene bedre å leve i og beskytter mot hetebølger og skybrudd.

Cheonggyecheon-elven går i gjennom Seuol i Sør-Korea. Tidligere var den gjemt under betong. Foto: CC BY-NC 2.0 ep_jhu / Flickr

Cheonggyecheon-elven går i gjennom Seuol i Sør-Korea. Tidligere var den gjemt under betong. Foto: CC BY-NC 2.0 ep_jhu / Flickr

Ja, det er dalen! Den rolige og mørke dalen! Her blomstrer den kjøligere sommeren i skyggen. Her holder de flyktige blomstene lenge…

Slik skrev den franske romantiske forfatteren Victor Hugo i et dikt om elven La Bièvre, som på 1800-tallet snodde seg gjennom Paris.

Men dikteren fornemmet kanskje allerede den gangen at dalen ikke alltid ville holde seg frodig, for i det samme diktet raser han også mot den «gale og snevre verden hvor mennesket hver dag gir mindre plass til Gud!»

Det var i hvert fall mindre plass til elven. Paris vokste og etter hvert ble Bièvre gravd ned under byens asfalt og trafikk. I 1912 var den helt tildekket.

Mange andre av verdens elver og bekker har lidd samme skjebne som Bièvres kjølige blomsterdal. Spesielt i løpet av 1900-tallet ble mange byers bekker gjemt og glemt. Vassdragene ble lagt i rør under jorden og det skyldtes spesielt at man trengte mer plass til å få biler inn i byene.

Men i dag er elven Bièvre på vei tilbake opp i lyset. På tre strekninger har den igjen blitt gravd opp, og bystyret i Paris er i gang med å planlegge hvordan ytterlige syv strekninger kan blottlegges.

Les diktet:

Bièvre

Det er en bevegelse på gang

Prosjektet har ikke kun kommet i gang på grunn av romantiske tanker om fortiden, men i stor grad også på grunn av praktiske tanker om fremtiden.

Vi lever nå i en tid med global oppvarming, og om sommeren svetter pariserne ekstra mye i varmen fordi temperaturen inne i byen er hele åtte grader høyere enn i det omkringliggende landskapet. Fordampingen fra vannet og trærne langs elven skal være med på å holde Paris kjølig. Samtidig skal den åpne elven være med på å lede vannet vekk når det er skybrudd.

Problemene er globale og det er løsningene også. Mange andre steder i verden vil byene nå også gjerne ha bekkene tilbake til overflaten. De kutter i veier og parkeringsplasser og graver vannløpene opp igjen. På engelsk kalles det «daylighting» fordi vannet igjen skal opp i dagens lys.

Anna Aslaug Lund, landskapsarkitekt og adjunkt fra Københavns Universitet, har blant annet forsket på hvordan vi kan bruke naturens løsninger til å sikre byene våre mot skybrudd som det stadig blir flere av som følge av klimaendringene. Hun mener også at daylighting er en trend som er på vei fremover. 

Det er så utrolig mange prosjekter akkurat nå i forbindelse med dette, og mange av prosjektene handler om å få bekker og vanntilløp opp til overflaten. Man kan også si at det er en del av en generell bevegelse i retning av å skape mer plass til naturen i byene, sier Anna Aslaug Lund.

Flere byer har suksess med å invitere naturen inn

Blant annet nevner hun den sørkoreanske hovedstaden Seoul, som har hatt suksess med å grave opp igjen en gammel elv. Det har skapt en oase midt i den travle storbyen.

Jeg har besøkt stedet i forbindelse med forskningen min, og det har virkelig blitt et populært område hvor det er mange mennesker selv sent om kvelden. En del av elven har en mer urban karakter, litt som Århus elv (i Danmark, red.anm.) som jo også er en elv som har blitt trukket opp til overflaten. Etterhvert blir den mer naturlig og får mer vegetasjon som busker og trær. Det er en suksesshistorie, sier Anna Aslaug Lund.

Hun nevner også et annet prosjekt som ligger i byen Portland i den amerikanske delstaten Oregon. Her har byen gravd et tidligere våtområde tilbake til overflaten, og på den måten skapt en park som heter Tanner Springs Park.

I New York har bydelen The Bronx nå planer om å få en elv kalt Tibbet’s Brook frem igjen og frigjøre den fra kloakksystemet. Og i London er det ifølge Anna Aslaug Lund «nærmest en hel bevegelse» for å få noen av deres gamle underjordiske elver tilbake til overflaten.

I det hele tatt er det en bevegelse omkring å oppleve byen som en del av landskapet. Og det er ikke bare en diskusjon vi har blant landskapsarkitekter. Når jeg snakker med venner og familie så er det også noe som flere og flere kan se kvaliteten av at det faktisk er hyggeligere å bo i en by hvor det er trær langs gatene, eller at en asfaltert parkeringsplass blir omdannet til en park. Så jeg ser på det som en veldig stor bevegelse, sier hun.

Færre veier og flere elver kan få trafikken til å flyte

Ifølge Anna Aslaug Lund er det ofte en vanskelig balansegang hvor mye plass man skal gi til naturen inne i en by hvor det bor mange mennesker. Men noen ganger kan det komme overraskende fordeler av å gi naturen mer plass.

For eksempel ble trafikksituasjonen i Seoul faktisk forbedret da man la ned en motorvei gjennom byen for å gi plass til elven. Forklaringen er komplisert, men det handler om at det noen ganger faktisk gjør trafikken verre når det er flere veier, fordi det får bilistene til å «hope» seg sammen på bestemte steder.

Helt overordnet mener jeg også at vi er nødt til å trekke oss tilbake og se på om vi egentlig ønsker å ha så mange biler i byene. Det er klart at det ofte vil være noen innbyggere som er imot det enkelte prosjektet, fordi deres lokale parkeringsplass kanskje blir tatt ifra dem. Men de stedene hvor man har gravd frem gamle vanntilløp har man fått enormt mange rekreative kvaliteter ut av det, avslutter Anna Aslaug Lund.