Verdens nye retning

FNs nye bærekraftsmål, vedtatt av FNs sikkerhetsråd i fjor høst, skal være nådd innen 2030. Målene staker ut en ny retning for verden, og planen er den første som ser sosiale forhold, økonomi og klima i sammenheng. De 17 målene vil sikre bærekraftig utvikling som gjør at hele verdens befolkning får dekket sine behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har understreket viktigheten av at bærekraftsmålene følges opp: – Vi er den første generasjonen som har ressurser til å utrydde fattigdom, og vi er den siste generasjonen som har mulighet til å stoppe klimaendringene.

Ingen skal utelates

Målsetningene bygger videre på FNs tusenårsmål, som ble
vedtatt i 2000. Disse bidro til store forbedringer i tilgangen til utdannelse og helsetjenester, og en halvering av andelen fattige. De nye målene tar i mye større grad tak i årsakene til fattigdom, med et sentralt prinsipp om at ingen skal utelates. Å redusere ulikhet er blitt definert som et eget mål. – Ulikhet er i stor grad et direkte resultat av diskriminering av marginaliserte og sårbare grupper, sier Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet.

Tiden er knapp

Mens tusenårsmålene handlet mest om å endre situasjonen for de fattigste landene, gjelder bærekraftsmålene alle verdens land – også vårt eget. Norge har en ledende rolle når det gjelder likestilling, utdanning og helse, men målene må også synliggjøres i de langsiktige politiske prioriteringene her hjemme. – Vi har dårlig tid, og det må den norske regjeringen ta inn over seg. Bærekraftmålene er en omfattende agenda og skal vi klare å komme i mål innen 2030, trenger vi handling, endring og samarbeid, avslutter Arctander.