17. september 2025
Vi får mer ekstremvær, men betydelig færre dør av det – hvorfor?
Antallet mennesker som omkommer som følge av ekstremvær og naturkatastrofer har falt markant de siste tiårene. Vi har blitt bedre til å forutse været og til å advare når stormen kommer.
Foto: Dibakar Roy / Unsplash
La oss gå noen år tilbake. Kanskje husker du de voldsomme oversvømmelsene i Tyskland i 2021, som kostet over 200 mennesker livet? Eller hva med skogbrannene i Los Angeles i januar, hvor 180 000 mennesker måtte evakueres, og 24 personer døde? Nylig omkom minst 700 mennesker i Pakistan som følge av monsunregnet.
Dette er kun et par eksempler på ekstreme værhendelser som resulterer i død, og hvis du synes at de forekommer hyppigere, er det med god grunn.
For ifølge Den Meteorologiske Verdensorganisasjonen, WMO, har antall vær og klimarelaterte katastrofer femdoblet de siste 50 årene, og vi kommer bare til å oppleve flere av dem i fremtidens verden på grunn av klimaforandringene.
Men til tross for ekstremværet har antallet dødsfall relatert til ekstreme værforhold og naturkatastrofer falt betydelig de siste årene.
– Den teknologiske utviklingen har gjort at vi har blitt svært dyktige til å lage værprognoser, og det gjør at vi med større sikkerhet kan varsle samfunnet om hvor det er risiko for ekstremvær, sier Eigil Kaas. Han er professor i meteorologi og klimafysikk ved Niels Bohr Instituttet på Københavns Universitet.
Utstyret er på topp
Ifølge Verdensbanken døde i gjennomsnitt litt over 38 000 mennesker hvert år på 2010-tallet som følge av naturkatastrofer. I 1960 lå gjennomsnittet på nesten 326 000 døde per år. Før 1960-tallet var tallene enda høyere.
Tallene inkluderer også ikke-værrelaterte katastrofer som for eksempel jordskjelv, som dreper et stort antall mennesker når det oppstår. Inkluderer vi antall døde som følge av ekstremvær og værrelaterte katastrofer som storflom, tørke og orkaner, er kurven også synkende.
Hovedårsaken til det lave antallet av dødsfall er at vi har utviklet mye bedre utstyr og metoder til å observere og beregne værutvikling, slik at vi kan forutse mer presist hvor og hvordan storflommer, tørke og sykloner rammer.
Her vises antall registrerte dødsfall sammenlignet med antall registrerte naturkatastrofer fra 1960 og frem til i dag, målt i tiår. Merk at den betydelige økningen av antall naturkatastrofer også i stor grad skyldes at vi registrerer naturkatastrofer i mye større grad enn tidligere. Forskere er allikevel enige i at antall naturkatastrofer er stigende. Grafikk: Eva Søe Olsen / Oversetter: Caroline Yin
– Det har gjort at man med mye større sikkerhet kan varsle samfunnet om at nå er det en sikkerhetsrisiko i et bestemt område, slik at man kan ta forholdsregler, sier Eigil Kaas.
Klimaforskere og meteorologer måler og analyserer rett og slett data fra jorden, havet og luften, hvor de deretter beregner sikkerhetsrisikoer ved hjelp av avanserte datamodeller. Spesielt har satellittbaserte målinger, kraftige data og bedre matematiske verktøy til å beregne været, hatt en svært stor betydning. Når det nærmer seg storm, blir risikoen kommunisert via flere kanaler som TV, radio og sosiale medier. Samtidig er flere land bedre forberedt på hva de skal gjøre når en ekstremværhendelse oppstår.
Selv verdens fattigste land har tilgang til gode værprognoser, da disse er gratis og tilgjengelige. Du kan for eksempel selv sjekke det estimerte været over hele jorden på wetterzentrale.de. Det er allikevel rom for forbedring.
En tredjedel av verdens befolkning mangler fortsatt tilgang til varslingssystemer og beredskapsstyrker, som informeres og igangsettes i tide av de lokale myndighetene. Ifølge WMO gjelder dette spesielt land i Afrika, hvor 60 prosent av befolkningen fortsatt ikke har ordentlig tilgang til gode varslingssystemer,
– Det er klart at det er en del arbeid rundt infrastruktur, og hvordan man får kunngjort til befolkningen at det har oppstått en sikkerhetsrisiko. Det er en prosess som kommer til å ta mange år fortsatt, men vi går i riktig retning, sier Eigil Kaas.
Kraftig regn skaper problemer
I takt med at det kommer mer CO2 i atmosfæren vår, stiger jordens temperatur faktisk raskere enn noensinne.
Det skaper også endringer i jordens nedbørsmønstre. I Norge opplevde vi en økning på 20 prosent i gjennomsnittlig årlig nedbør fra perioden 1901 til 2022. Et eksempel på ekstremvær her i landet er ekstremværet “Hans” som førte til flom, jordskred og oversvømmelser i 2023.
●Klimaforandringer rammer de fattigste områdene i verden hardest, selv om det er rike land, som for eksempel Norge, som slipper ut mest CO2.
●WMO er også med på å skape fremskritt i verdens fattigste og mest utsatte områder gjennom deres “Early Warnings for All”-strategi, hvor de er med på å utvikle bedre kapasitet til å forutse farlig vær og bedre varslingssystemer.
Er Bangladesh verdensmestre i klimabeskyttelse?
Det sør-asiatiske landet, Bangladesh, er et av de mest sårbare landene i verden når det kommer til klima, fordi det meste av landet ligger mindre enn 10 meter over vann. Som følge av klimaendringer rammes Bangladesh også oftere av ekstremvær, noe som leder til voldsomme oversvømmelser.
Til tross for dette har landet flere ganger blitt nevnt som verdensmestre i klimabeskyttelse. Dette er særlig på grunn av at de har bygget tusenvis av stabile beskyttelseshus av betong nær kysten, som skal gi ly til nesten 5 millioner når sykloner rammer. Landet har også utviklet effektive varslingssystemer, katastrofeberedskap og syklonsporing via satellitter.
– Den stigende temperaturen gjør at når det blir varmere, kommer det også mer vanndamp i atmosfæren, og det vil gjøre at det regner mer når det først regner. De som har vært i tropene vet at når det først regner der, regner det virkelig mye. Det er nettopp fordi det er enormt mye vanndamp i luften der, sier Eigil Kaas og fortsetter:
– Det blir ikke tropisk her, men vi kommer til å få mer vanndamp i luften og enda kraftigere regnvær.
Ifølge WMO forårsaket naturkatastrofer ødeleggelser på 305 milliarder amerikanske dollar på verdensbasis på 1980-tallet. På 2010-tallet var tallet nesten fem ganger så høyt, nemlig 1,475 milliarder amerikanske dollar.
Årsaken er at vi blir rikere og rikere, og at eiendommer og offentlige bygninger har blitt mer verdt. Men siden vi blir rikere og rikere har vi også mer penger til å investere i bedre teknologi, infrastruktur, varslingssystemer og ikke minst klimatilpasning, som forhindrer dødsfall.
Tilpassing av klimaendringer
Værforsker Eigil Kaas forklarer at mange land har blitt bedre til å klimatilpasse langs kyster og i områder hvor det er risiko for stormflo.
– Man har kommet svært langt med dette i nesten alle land i den industrialiserte verden, fordi det er en trussel for stort sett alle. Det er et arbeid som har vært i gang i mange år, og det finnes fortsatt masse muligheter for å gjøre det enda bedre, sier han.
Selv om vi har blitt bedre til å forutse ekstreme værhendelser, varsle og klimatilpasse, slik at vi redder mange flere menneskeliv, utgjør ekstremvær fortsatt et alvorlig problem.
– CO2-konsentrasjonen i atmosfæren stiger fortsatt raskt, og det vil den gjøre i mange år fremover. Det gjør at det vil bli enda varmere enn det det er nå, og dermed kommer disse naturhendelsene til å bli enda større og kraftigere i fremtiden, sier Eigil Kaas.
Så utover alt dette som vi har fått til så langt, er den endelige løsningen på å unngå flere dødsfall og ekstreme værhendelser i fremtiden, at vi stopper utslipp av C02 og aktivt fjerner den fra atmosfæren. For når CO2-nivået i atmosfæren stopper å stige, vil temperaturen stabiliseres etter noen tiår.
– Selve stabiliseringen av nivået er ikke noe man kan oppnå på en dag. Det er en prosess som tar mange tiår, selv med innsatsen til et samlet verdenssamfunn, og det er ikke mye som tyder på at dette skjer i dag, sier Eigil Kaas og understreker:
– Men den gode nyheten er at vi har blitt bedre til å tilpasse oss hendelsene.
●Isen i Arktis smelter 5 ganger raskere enn for 30 år siden, noe som får vannstanden til å stige.
