Det har blitt kalt den mest ambisiøse plan for jordens fremtid noensinne. På FNs generalforsamling i september 2015 vedtok alle verdens stater et sett med felles mål som staker ut kursen de neste 15 årene. Bærekraftsmålene består av totalt 17 mål og 169 mål som skal løse mange av verdens største problemer innen 2030. Vi skal få en slutt på ekstrem fattigdom og sult, redusere ulikhet og stoppe klimaendringene. Disse målene må vi nå – både for å leve et godt liv nå, men også for å sikre at vi etterlater kloden i god stand til fremtidige generasjoner. FN har satt felles kurs mot en bærekraftig fremtid for alle på planeten – en langt større utfordring enn å lande på månen.
Det angår oss alle
Bærekraftsmålene er ikke FNs første forsøk på å sette mål for klodens utvikling. Allerede i 2000 ga alle verdens staters ledere hverandre hånden på å jobbe sammen for en bedre verden. De vedtok åtte konkrete mål for hvordan verden skulle se ut innen 2015. Både med hensyn til at halvere ekstrem fattigdom, sørge for at flere barn fikk tilgang til utdannelse, sikre rettigheter, bremse dødelige sykdommer, og mye mer.
Fordi målene ble vedtatt ved tusenårsskiftet, fikk de navnet ‘Tusenårsmålene’ på norsk. På engelsk heter de Millennium Development Goals. I begynnelsen ble tusenårsmålene møtt med skepsis. Men avtalen ble en milepæl på veien mot å sikre bedre levevilkår for en større del av verdens befolkning. Ikke alle målene ble 100 prosent oppfylt, men det var stor fremgang på de fleste områdene. Siden 1990 har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom falt med 68 prosent. Lige mange gutter og jenter starter i grunnskolen, globalt har antallet nye hiv-smittede falt med 40 prosent siden 2000, og i samme periode har antallet dødsfall på grunn av malaria blitt redusert med 58 prosent. Også innen de målene som ikke ble nådd, har det vært betydelige fremskritt.
Tusenårsmålene rettet seg først og fremst mot utviklingsland. Bærekraftsmålene derimot fordrer at alle land i verden skal ta på seg ansvaret og innstille seg på å produsere, forbruke og handle bærekraftig. De nye bærekraftsmålene vil – akkurat som sin forgjenger – få betydning for milliarder av mennesker. Denne gangen skal sult, fattigdom og sykdommer ikke bare reduseres, men i mange tilfeller utryddes helt.
Behov for nye løsninger
En ting er for en bli enige om målene. En annen ting er å nå dem. Det første steget er at verdens befolkning vet om målene. Derfor har også Verdens Beste Nyheter et oppdrag for å gjøre målene kjent for så mange mennesker som mulig. Jo flere som vet om målene, desto mer trolig at våre politiske ledere jobber for å levere resultater. Og jo flere mennesker som vet om den store fremgangen verden har allerede oppnådd, jo mer kan du bidra til at vi sammen når målene. Det vil kreve helt nye løsninger, massive investeringer og partnerskap på tvers av sektorer for å nå bærekraftsmålene. Ingen politiker, regjering, bedrift eller organisasjon kan gjøre jobben selv. At vi har opplevd store fremskritt innen en rekke områder gir oss den nødvendige troen på at det er mulig å nå målene.
Kjært barn har mange navn
Når man surfer rundt på nettet på jakt etter informasjon om FNs bærekraftsmål, dukker det en del andre betegnelser opp. Her kommer en lyn-guide til navneforvirringen: På norsk kaller vi dem bærekraftsmål. Noen ganger blir de kalt FNs bærekraftsmål. Målenes offisielle, engelske navn er egentlig ’Transforming our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development’. Ofte blir de derfor på engelsk kalt Sustainable Development Goals – som noen ganger blir forkortet til SDGs (eller SDGene på norsk). Målene har også fått et ekstra navn på engelsk, som noen mener er lettere å kommunisere, nemlig Global Goals.
Norge som pådriver
Statsminister Erna Solberg (H) leder en gruppe bestående av 15 medlemmer fra hele verden som skal være pådrivere for FNs bærekraftsmål. Norge har med andre ord en viktig rolle som pådriver for FNs bærekraftsmål. Dersom målene skal nås, må norske myndigheter for alvor starte implementeringen av målene i sine planer.
Norske organisasjoners rolle
Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har en sentral rolle i å påminne våre politiske ledere om viktigheten av å implementere målene. Nettverksorganisasjonen, Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), ga blant annet ut en rapport i 2016 med anbefalinger til regjeringen for det videre arbeidet. En lang rekke norske organisasjoner og forskere som jobber med tematikk knyttet til de ulike målene, bidro med innspill til rapporten. ForUM følger opp med en ny rapport i 2017 med en oppdatering av den norske innsatsen.
Les mer om bærekraftsmålene
Un.org/sustainabledevelopment – FNs offisielle side om bærekraftsmålene.
Globalgoals.org – side om bærekraftsmålene laget av Project Everyone.
Millennium Development Goals report 2015 – FNs siste statusrapport på Tusenårsmålene.
The World’s Largest Lesson – undervisningsopplegg om bærekraftsmålene tilpasset barn og unge.