2. mai 2025
10 år med Parisavtalen
For ti år siden samlet verdens ledere seg i Paris for å vedta en historisk klimaavtale. Nå, et tiår senere, haster det mer enn noen gang med å levere på løftene som ble gitt. Men hva har vi egentlig oppnådd, og kan vi fortsatt nå målene?
Foto: Mika Baumeister, Unsplash.
12. desember 2015. Under FNs klimakonferanse (COP21) i Paris, skriver 169 land under på Parisavtalen. Parisavtalen er en internasjonal avtale som forplikter verden til å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Samme år vedtar også FNs generalforsamling de 17 bærekraftsmålene, som sammen med Parisavtalen skal gjøre verden mer bærekraftig innen 2030.
Parisavtalen var et uttrykk for et felles ønske om å bremse klimaendringene. Men for at dette skal oppnås, kreves endringer i politikk, økonomi og samfunnsstruktur, ifølge UN Climate Change.
Hva forplikter Parisavtalen oss til?
Kjernen i Parisavtalen er målet om å begrense temperaturøkningen til godt under 2 grader, og aller helst 1,5. For å klare dette, må verden redusere klimagassutslippene med 43 prosent innen 2030. Dette krever at alle land leverer sine egne, nasjonale klimamål – såkalte «nasjonalt bestemte bidrag» (NDCs), hvert femte år.
Parisavtalen bygger på prinsippet om felles ansvar, men anerkjenner også at rike land må gå foran og støtte utviklingsland med både teknologi og økonomiske midler. Samarbeid og deling av ressurser er helt avgjørende, ifølge FN.
Hvor langt har vi kommet?
For å følge med på utviklingen lages det en internasjonal rapport, kalt Global Stocktake. Dette er en global gjennomgang som skal vurdere fremdriften og peke ut hva som må gjøres videre for å nå klimamålene. Den første rapporten på Parisavtalen dekker perioden 2015–2020, og ble lagt fram på FNs klimakonferanse i Dubai i 2025.
Konklusjonen? Verden er ikke i rute. Allerede nå har den gjennomsnittlige temperaturen steget med 1,1 grad. Tiltakene som hittil er satt i verk, er ikke nok for å snu utviklingen.
Likevel finnes det håp. FNs klimapanel (IPCC) slo i 2022 fast at det fortsatt er mulig å kutte betydelige mengder klimagassutslipp, men at dette krever raske og omfattende endringer i alt fra energibruk til transport og matproduksjon. Ifølge IPCC kan vi faktisk kutte opp mot 70 prosent av utslippene innen 2050, og dette anses som fullt gjennomførbart. Selv om store endringer kan høres skremmende ut, mener forskere at det vil ha stor positiv effekt å omstille seg på flere områder.
Bra for planeten, bra for mennesker
Å stoppe klimaendringene er ikke bare positivt for klima og naturen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil en mer bærekraftig verden også være positivt for folks helse. Bedre luftkvalitet, tryggere matforsyning, økt livskvalitet og mindre press på helsesystemer er bare noen av effektene de har funnet. Kvinner, barn og urfolk vil ha spesielt mye å vinne på at vi setter inn klimatiltak.
Ifølge en global undersøkelse fra 2023, gjennomført av Ipsos, tror 25 prosent av verdens befolkning at kostnaden av å gjennomføre klimatiltak vil være større enn kostnaden av klimaendringene i seg selv. Men tall fra World Economic Forum viser at det tvert imot vil koste langt mer å ikke handle. Direkte konsekvenser av klimaendringer som fører til flom, tørke, ekstremvær og skogbranner, påfører allerede samfunnet store utgifter.
Data fra World Economic Forum viser at tiltak for å begrense klimaendringer vil ha positiv effekt for mange. I både Europa og Amerika vil man kunne få en økning i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 1,8 prosent innen 2070, dersom landene klarer å jobbe for å senke klimagassutslipp. I Asia kan man gjøre om det som vil komme til å bli et tap på nesten 100 milliarder dollar hvis man ikke innfører tiltak, til å oppnå gevinst på nesten 50 milliarder dollar om man klarer å holde temperaturen under 1.5 grad.
Global innsats
I starten av 2025 valgte presidenten i USA, Donald Trump, å trekke landet ut av Parisavtalen. Likevel jobber 24 av USAs guvernører, ledere av de ulike statene, sammen i en allianse for å nå målene i Parisavtalen. Alliansen kalles United States Climate Alliance, og er et initiativ som ble startet allerede i 2017. Til sammen utgjør statene omtrent 54 prosent av USAs befolkning, og 57 prosent av den nasjonale økonomien.
I dag er det altså 195 land som jobber sammen for å nå målene i Parisavtalen. Det er nødvendig å sette inn tiltak for å nå klimamålene, og alle land må være med. Selv om verden ikke er der den burde være for å løse klimakrisa, er det mange som jobber for å skape endring.
Tre på gata: Kan vi nå klimamålene?
Barnas klimapanel består av seks miljøagenter i alderen 11 til 15 år, fra rundt om i hele landet. De jobber for at politikere skal høre på barn og unge om klimautfordringer. Fra venstre: Anna Halten Horn, Maria Pihlstrøm og Rosalind Bjerkeland. Foto: Wanda Nordstrøm.
Maria Pihlstrøm, leder i Barnas klimapanel
Tror du vi kan nå FNs klimamål innen 2030?
Ja, jeg er jo på en måte enig med forskerne om at vi kan nå målene, men da må vi sette inn drastiske tiltak. Hvis vi fortsetter på den måten vi gjør nå, og utøver den politikken som dagens politikere gjør, så er det veldig lite sannsynlig.
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i barnas klimapanel?
Jeg har engasjert meg i klima- og miljøsaken fordi det er den aller viktigste saken vi står overfor. Likevel gjør politikerne alt for lite med det, det virker ikke som om de forstår alvoret. Miljøagentene og Barnas klimapanel er en unik organisasjon, det er veldig få organisasjoner som er så rettet mot barn. Jeg har møtt så mange engasjerte og positive barn og unge som har motivert meg til å ville gjøre enda mer for saken.
Hva kan vi gjøre for å sørge for at politikerne i Norge fortsetter å jobbe for å stoppe klimaendringene?
Jeg tror det aller viktigste er å organisere seg. Det er vanskelig hvis man er alene, men hvis man samler seg en stor gruppe sammen har man mer å si. For meg har det vært veldig nyttig både for meg, og for verden tror jeg, at man samler seg.
Anna Halten Horn, medlem i Barnas klimapanel
Tror du vi kan nå FNs klimamål innen 2030?
Både ja og nei. Jeg tror at om Norge bare går inn for det, kan vi greie det i siste liten, men slik politikerne er nå tror jeg ikke vi kan greie det. Jeg tror at de ikke er villige til å være den kjipe som må si «Dette går ikke. Vi må få stoppa det nå», og dette tror jeg er fordi de gjerne vil at folk skal stemme på dem.
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i barnas klimapanel?
Jeg ønsker å engasjere meg mer, samt å faktisk kunne si «Dette mener barn og unge, dette må dere som politikere høre på». Barn og unge trenger noen som tørr å stå frem, uansett hvem de møter. Det at vi i Norge har noen som kan representere oss barn i klimakampen er kjempeviktig, og dette er noe jeg ønsker å fortsette med.
Hva kan vi gjøre for å sørge for at politikerne i Norge fortsetter å jobbe for å stoppe klimaendringene?
Jeg tror at vi må fortsette å pushe politikerne. Vi må stå frem og vise at vi er mange og utålmodige, for vi ønsker en endring nå. Jeg tror at vi må stå sammen for å overtale dem og dytte dem i en grønn retning. Vi må vise dem at klimaendringene er noe som må prioriteres.
Rosalind Bjerkeland, medlem i Barnas klimapanel
Tror du vi kan nå FNs klimamål innen 2030?
Både ja og nei. Jeg tror “Ja” hvis vi skjerper oss. Man må ha mål og forhåpninger, men fortsetter det som nå, så tror jeg ikke at det går.
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i barnas klimapanel?
Barnas klimapanel er en god måte for meg å løfte meningene mine. Jeg så Barnas klimapanel allerede i 2019 og synes de var kule, det har vært veldig lærerikt å være med og det er en kul måte å si meningene sine på.
Hva kan vi gjøre for å sørge for at politikerne i Norge fortsetter å jobbe for å stoppe klimaendringene?
Det er mange ting man kan gjøre: hvis man viser at det går an å få framgang, at enkeltpersoner kan gjøre tiltak i hverdagen med smarte, små beslutninger. Hvis alle hjelper er det mye lettere. Det er jo viktig at de ikke gir opp, og vise at det er tiltak som gjør at man kan nå målene.
