For 50 år siden ble de første tobakksannonsene forbudt - nå skjer det samme med biler, fly og alt som går på fossilt brensel

Reklamens makt

Reklamer påvirker oss. De prøver å få oss til å kjøpe bestemte produkter, om enn det er den nyeste kolleksjonen til designermerker eller billige flybilletter til Mallorca – og det er ikke det samme hva vi velger å bruke pengene våres på. Velger vi for eksempel å kjøpe en bensinbil fremfor en elbil, betyr det noe for hvor mye vi forurenser, som så har betydning for helsen vår, klimaet og miljøet. 

I juni kalte FNs generalsekretær, António Guterres, fossile virksomheter «the Godfathers of climate chaos”. Med andre ord mener han at de har det største ansvaret for den klimakrisen vi står overfor. Utover det oppfordret han alle land til å forby reklamer for fossilt brensel på linje med de reklameforbudene som er for tobakksindustrien. 

Singapore var det første landet til å forby reklame for tobakk. Det skjedde i 1971, og siden da har flere og flere land tilsluttet seg forbudet. Det var hensynet til menneskers helse som førte til at tobakssreklamer ikke lenger fikk plass på TV-skjermene, på radio eller avisene. 

I dag er det nok ingen overraskelse at røyking er veldig helseskadelig. Hvert eneste år koster røyking over syv millioner mennesker livet og røyken er ikke kun farlig hvis man selv røyker. Det er ytterligere 1,3 millioner mennesker som dør av passiv røyking. 

Men faktisk er luftforurensingen fra fossilt brensel nærmest like farlig som røyking. Når vi trekker luften ned i lungene våre, trekker vi også ned mikroskopiske giftige partikler som for eksempel kan forårsake hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og som kan øke risikoen for kreft. 

På verdensplan tar luftforurensingen fra fossilt brensel livet til over fem millioner mennesker i året. Samtidig er klimagasser fra kull, olje og gass den største bidragsyteren til klimakrisen. 

Forbudet mot tobakkreklamer var nettopp ett av de verktøyene man brukte for å legge lokk på sigarettrøyken – og ifølge WHO har det fungert. I stort sett alle land i verden er det færre og færre som røyker. 

Selv om forbudet i Haag for eksempel ikke dekker reklamer for kjøtt og klær, som også har et høyt klimaavtrykk, er Femke Sleegers ikke i tvil om at et reklameforbud for fossilt brensel vil ha samme effekt som tobakksforbudet. Hun tror det vil føre til at færre og færre vil kjøpe flyreiser, bensin- og dieselbiler og andre produkter med et høyt klimaavtrykk. 

– Når folk for eksempel ikke ser reklame for reiser til Thailand eller Curaçao, vil de heller ikke bli fristet til å kjøpe reisen like lett som de ville hvis de så reklamen. Og når de ikke kjøper flyturen, så betyr det jo mindre forurensing, fastslår Femke Sleegers. 

Flere forbud er på vei

Det er ikke bare i Haag at fossile reklamer blir fortid. 

I Toronto i Canada og Graz i Østerrike er forbud for fossile reklamer på tegneblokka, og her og i mange andre byer blir Haag sitt forbud brukt som inspirasjonskilde, sier Femke Sleegers. 

Andre byer har også prøvd å begrense reklamer for produkter med høyt klimaavtrykk. I Edinburgh i Skottland må man ikke lenger reklamere for blant annet flyselskaper, flyplasser, bensin- og dieselbiler eller cruisereiser. Den nederlandske byen Haarlem har for eksempel forbudt reklamer for kjøtt, som også er en stor klimasynder. 

På større skala er det bare Frankrike som har droppet fossile reklamer. Det gjorde de i 2022. Men kritikere har sagt at forbudet ikke går langt nok. For eksempel er naturgass ikke inkludert, og fossile virksomheter kan fremdeles sponse store eventer. 

Men hva er det som gjør Haag sitt forbud så spesielt? 

– De fleste andre forbud er laget på kontrakter. Det betyr for eksempel at private kjeder fremdeles kan publisere fossile reklamer hvis de vil. Men i Haag er forbudet skrevet inn i loven, og loven gjelder for alle, innenfor byens grenser. Så fra januar er det rett og slett ingen fossile reklamer i hele byen, forklarer Femke Sleegers. 

Teknologigigantenes tunge bakside

Én ting er de reklamene som vi møter på busstoppet eller reklame tavla. Noe annet er de tusenvis av reklamene som vi møter når vi legger inn et googlesøk, scroller gjennom facebookfeeden eller leser nyheter. 

– Mange medier dekker klimaforhandlingene godt. Men ved siden av de veldig alarmerende artiklene om klimaendringer er det reklamer for flyreiser og cruiseferier. Jeg synes at det er forferdelig at mediene ikke protesterer mot disse reklamene, fordi det undergraver deres ellers gode klimajournalistikk, sier Femke Sleegers. 

Men noen medier har sagt nei til reklame for fossile brensler. 

For fire år siden forbød det britiske nyhetsmediet The Guardian fossile reklamer. I 2021 kastet det amerikanske mediet Vox Media seg på, og i fjor fulgte det franske mediet Le Monde etter. Men faktisk var det våre svenske naboer som satte i gang medienes kamp mot slike reklamer. Mediet Dagens ETC droppet fossile reklamer i 2019 og Dagens Nyheter fulgte etter i 2021. 

Til gjengjeld har teknologigigantene ikke rørt på seg, sier Femke Sleegers. For eksempel ble fossile annonser alene i 2020 sett flere enn 431 millioner ganger på Facebook sin amerikanske plattform.

António Guterres oppfordrer nyhetsmedier og teknologivirksomheter til å slutte å bidra til å øke klimagassutslipp ved å ta imot reklamepenger for fossilt brensel. Det samme mener Femke Sleegers. 

– De burde virkelig bevege seg. De har så mye makt og reklamene deres er overalt, sier hun. 

Men det er en verdensomspennende bevegelse i gang, forteller Femke Sleegers. Flere og flere reklamebyråer, sportsklubber, museer og andre kulturinstitusjoner nekter å samarbeide og få spons fra fossile virksomheter, som for eksempel flyselskaper. 

– Det er virkelig en bevegelse som vokser og den stopper ikke før det er det samme forbudet for fossilindustrien som det er for tobakksindustrien, fastslår Femke Sleegers.