13. mars 2026

Hvis én er smittet, blir alle smittet. Her er vaksinen som har reddet flest liv noensinne.

Takket være et lite stikk, er antall folk som dør av meslinger drastisk gått ned de siste tiår. Men viruset lever fortsatt blant oss, forteller forsker.

Foto: Unsplash

Før 70-tallet i Norge, altså før meslingvaksinen ble innført, ble det registrert 20 000 til 30 000 tilfeller av personer smittet av meslinger hvert år

Lone Graff Stensballe, overlege på Rikshospitalet og professor i pediatrisk vaksinologi og infeksjonsepidemiolog ved Københavns Universitet, var en av dem som ble smittet.

– Jeg kan huske at min søster og jeg hadde meslinger da vi var små. Det var før vaksinen. Vi var virkelig dårlige, men vi hadde hverandre. Senere fikk brødrene mine det også, og det var virkelig elendig, forteller Stensballe.

I dag blir de fleste nordmenn vaksinert mot meslinger med MMR-vaksinen. MMR-vaksinen ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969, og smittetallet gikk raskt ned. I 2024 var det totalt 10 meldte smittetilfeller i Norge.

Meslinger kan være dødsfarlig hvis du ikke er vaksinert. På toppen av det, er det verdens mest smittsomme sykdom. Hvert år når viruset tusenvis av mennesker rundt omkring i verden. I 2024 døde 95 000 mennesker av sykdommen. De fleste av disse var barn under fem år.

Det kan likevel forhindres med et lite stikk. Det gjør meslingvaksinen til den vaksinen som har reddet flest liv noensinne. Det anslås at vaksinen har reddet rundt 94 millioner liv på verdensbasis. Men det er fortsatt mange som ikke har tilgang til vaksinen.

– Det er veldig vanskelig å forstå hvordan barn rundt omkring i verden dør av en sykdom som vi kan forebygge med en vaksine, sier Lone Graff Stensballe.

Heldigvis er vi blitt gode til å vaksinere mot meslinger i hele verden. Antallet personer som dør av meslinger har falt med 88 prosent siden årtusenskiftet, ifølge en rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO)

Feber og utslett

Om du blir syk med meslinger, så er det ingen tvil.

Kort sagt blir du veldig syk. Immunforsvar ditt går til bunns, og du blir da mottakelig for andre potensielle farlige sykdommer. Barn med meslinger får høy feber, blir dehydrert, får betennelse i øyne og ører, og de får utslett på hele kroppen.

– Hvis du befinner deg i et rom med én som har meslinger, og du ikke er vaksinert eller ikke har hatt sykdommen tidligere, så blir du smittet. Hundre prosent sikkert. Det er ikke forkjølelse. Det er en veldig, veldig, veldig smittsom sykdom, forteller Lone Graff Stensballe.

Man kan ikke behandle meslingvirus, men man kan behandle komplikasjonene som kommer når en blir syk.

– Hvis vi har et lite barn i Danmark, så vil det komme i isolasjon og få antibiotika. Det kan vi fordi vi har et godt helsevesen, sier Lone Graff Stensballe. 

Men hvis du bor et sted der du ikke har tilgang til vaksinen, så er risikoen for å få andre infeksjoner i tillegg veldig høy. Og som Stensballe forteller, så er det akkurat dette som tar livet av folk.

Mer enn 30 millioner barn er fortsatt ikke vaksinert mot meslinger i dag. En tredjedel av barna lever i det østlige middelhavsområdet og i Afrika. Mange lever også i utsatte og konfliktfylte områder, hvor tilgang til helsevesen ikke strekker til.

Vaksiner redder liv

Vi må likevel ikke glemme at det har skjedd store fremskritt siden årtusenskiftet. Organisasjoner som WHO og UNICEF har bidratt til å redde millioner av menneskeliv med sine vaksinasjonsprogrammer i utviklingsland.

I år 2000 var kun halvdelen av alle afrikanske barn vaksinert mot meslinger. I dag er det 71 prosent.

– Alle mennesker som har et velfungerende immunforsvar bør vaksineres mot meslinger. For hvis du får kemoterapi eller en immundefekt, er meslinger ekstremt farlig, sier Lone Graff Stensballe.

Men det er ikke kun vaksinen som har fått dødstallet til å falle. Flere rundt omkring i hele verden får også bedre og lettere tilgang til velfungerende helsesystem. Dette ser vi for eksempel med at i år 2000 var den globale gjennomsnittlige levealderen på 66,4 år, mens den i 2026 er 73,8 år.

Skepsis mot vaksine

Men selv om det skjer store fremskritt i hele verden, så er antallet smittetilfeller steget i Europa, USA og Sydøst-Asia.

En av årsakene til stigningen er at noen foreldre enten glemmer å vaksinere deres barn, eller ser på det som unødvendig. I følge Lone Graff Stensballe virker det som om mange har glemt at meslinger fortsatt finnes, og at sykdommen er veldig alvorlig.

– Når jeg viser bilder av noen som har meslinger til medisinstudenter, så vet de ikke hva det er, forteller Stensballe.

I 2023 mistet en halv million barn i Europa deres første dose at meslingsvaksinen, og flere europeiske land har en vaksinasjonsrate langt under de 95 prosent som er nødvendig for å opprettholde flokkimmunitet. Det er ofte fordi at noen sosiale grupper er vanskelige å vaksinere.

Men en annen langt mer alvorlig årsak til at flere ikke vaksineres, er at flere folk er blitt skeptiske til vaksiner og bivirkningene de kan ha. Derfor vil de ikke la seg selv eller deres barn vaksineres. Det kan man blant annet se ved at vaksinasjonsraten i USA faller.

Antallet smittede med meslinger har steget med 47 prosent i Europa siden 2019, i følge WHO. Den største stigning er likevel skjedd i Levanten der smitten har steget med 86 prosent.

I USA var det 285 smittetilfeller med meslinger i 2024. I år har det vært 1 912 smittetilfeller, ifølge amerikanske helsemyndigheter. Det er det høyeste siden årtusenskiftet.

– Jeg kan godt forstå, og er også enig i, at man skal være kritisk over sitt forbruk av legemidler, sier Lone Graff Stensballe, men understreker:

– Vi vet bare at vi har en virkelig effektiv og sikker meslingsvaksine. Sykdommen kommer til å overleve i Danmark, men hvis man blir syk, så risikerer man å få noen veldig alvorlige følger. Det skjer sjeldent, men i verste fall kan man bli hjerneskadet eller dø.

Bør vi være bekymret?

Det kan virke som en dårlig nyhet om vi snakker om økende smitte i Europa, USA og Sydøst-Asia. Men smitten er falt med 40 prosent i Afrika i samme periode, og antallet dødsfall falt med 50 prosent fordi vaksineinnsatsen har vært så effektiv.

Utover dette er Kap Verde, Mauritius og Seychellene i 2025 blitt de første land i den afrikanske WHO-regionen som har som formål å eliminere meslinger.

Så det skjer altså store fremskritt i verden. Skal vi så være bekymret når smitten stiger og vaksinasjonskepsis øker? 

– Du skal ikke være et bekymret så lenge du er vaksinert, sier Lone Graff Stensballe, og fortsetter:

– Men globalt er det en stor bekymring for oss leger som vet mye om vaksiner, og ser de blir tilskrevet bivirkninger de absolutt ikke har.

Lone Graff Stensballe understreker at vaksiner kan ha bivirkninger, men at forekomstene er sjeldnere enn folk flest tror.

– Jeg er ikke en fanatisk vaksinetilhenger. jeg synes det er viktig å ha dialog med befolkningen om hvorfor barnevaksinasjonsprogrammer er et godt tilbud, sier hun.

MMR-vaksinen beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder.

Stivkrampevaksinen er den vaksinen som har reddet nest flest liv med rundt 28 millioner liv.

I Europa har 94 prosent av alle barn fått en vaksinedose mot meslinger. Det er én prosent fra det gylne 95 prosent dekning som skal til for at viruset ikke kan sirkulere.

I dag har 84 prosent av alle barn fått deres første vaksinedose mot meslinger.

I Bosnia-Hercegovina og Montenegro har vaksinasjonsdekningen vært under 70 prosent – og helt ned til 50 prosent i noen tilfeller – gjennom de siste fem år.

USAs helseminister Robert F.Kennedy er en stor vaksineskeptiker. I dag støtter han meslingsvaksinen, men han har tidligere mistenkt vaksiner for å utløse autisme.

Teitur Larsen

Journalist

Teitur er utdannet journalist fra Syddansk Universitet i Odense. Han har bodd og jobbet som journalist og nyhetsvært i Grønland og har tidligere vært web- og radioreporter hos bl.a. DR. Han er opptatt av alt som angår Arktis og Norden, men er spesielt interesseret i likestilling, politikk og minoriteters rettigheter.

Cathrine Moe

Oversetter

Cathrine Moe har en mastergrad i kjønn, utvikling og globalisering fra London School of Economics and Political Science, og en bachelorgrad i global kommunikasjon og ledelse. Hun har arbeidserfaring innen markedsføring, og matprogrammer, kjønn og utvikling i grasrotorganisasjonen ORAP i Zimbabwe. Cathrine er dedikert til LHBTQIA+ rettigheter, migrasjon, miljø og global utvikling fra et feministisk perspektiv.