18. februar 2026

Et hav av håp: Seiler kysten ren for plast

Hvert år havner mellom 19 og 23 millioner tonn plast i havet, i følge FN. Men det finnes håp. Organisasjonen In The Same Boat (ITSB) seiler langs norskekysten med frivillige som rydder plast både i havet og langs land. Selv om plastforurensing er et globalt problem, er lokalt arbeid som dette avgjørende for å løse det.

Frivillige jobber hardt for å rydde kysten.

Frivillige jobber hardt for å rydde kysten. Foto: In The Same Boat.

Det dumpes plast som tilsvarer 2000 søppelbiler i sjøen hver eneste dag. Plastforurensning truer liv i havet og ødelegger det naturlige miljøet. Disse ødeleggelsene påvirker oss alle.

Heldigvis finnes det løsninger på problemet. ITSB har tolv båter som seiler langs hele den lange kystlinjen i Norge med ett oppdrag: Å rydde havet.

– Det er tungt arbeid, men også utrolig meningsfullt forteller Ingrid Backer (21 år), som har jobbet et år hos ITSB. Siden 2017 har de fjernet over 1700 tonn avfall fra kysten. Det tilsvarer vekten til 240 elefanter eller 340 fulle søppelbiler. 

– Vi finner skjeletter og møter på dyr som sitter fast i tau. Vi ser hvordan forsøpling er et stort problem for artene og naturen i områdene, forteller Backer.

En del av en større løsning

Plastforurensing er et globalt problem. FN advarer om at mengden plast i havet kan bli tre ganger så stor innen 2040 hvis det ikke skjer store endringer.

ITSB viser at lokale tiltak er viktig for å få til disse endringene. Foreløpig fokuserer ITSB på kystlinjen langs Norge, Sverige, Island, Skottland, Danmark og Nederland. De rydder en strekning som tilsvarer omtrent 10 prosent av verdens kystlinje, men ambisjonene er større. Målet er å utvide arbeidet til Canada og Grønland.

– Hvert år er det tusenvis som søker om å få være med i arbeidet. Hadde vi hatt nok ressurser til å ta imot alle disse, så ville vi klart å rydde hele planeten, sier Rolf- Ørjan Høgset, sjef og grunnlegger av organisasjonen.

Det er nemlig ikke mulig å tjene penger på å rydde søppel, derfor trenger ITSB økonomisk støtte for å dekke kostnadene. Her etterlyser Høgset et større engasjement fra myndighetene og politikerne. Hvis myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner som ITSB samarbeider, kan endring faktisk skje.

Myndighetene bruker allerede mye penger på tiltak mot plastforsøpling andre steder. “Hvorfor ikke bruke mer penger på tiltak her hjemme i Norge?” spør Høgset.

Artikkel i PDF
Last ned her

Vil du lese den originale artikkelen?

Les den her.

Staten bidrar... i utlandet

Fra 2024-2027 bruker Norge 1 milliard kroner på tiltak mot plastforsøpling i utviklingsland.

Håp om bord

Det er altså håp for å løse plastproblematikken i verden. “Selv om dette tiltaket ikke er løsningen alene, så er det en del av løsningen,” forklarer Ingrid Backer.

Og kanskje er det nettopp det verden trenger mest: konkrete handlinger og mennesker som velger å gjøre en forskjell.

For selv om plastproblemet er stort, viser In The Same Boat at løsningene finnes.

Nøkkelord

  • Lokalt
  • Globalt
  • Plastforurensing
  • Myndigheter
  • Frivillighet
  • Organisasjon
  • Tiltak
  • Kostnader
  • Økonomisk støtte

Cathrine Moe

Prosjektleder og ansvarlig redaktør

Cathrine Moe har en mastergrad i kjønn, utvikling og globalisering fra London School of Economics and Political Science, og en bachelorgrad i global kommunikasjon og ledelse. Hun har arbeidserfaring innen markedsføring, og matprogrammer, kjønn og utvikling i grasrotorganisasjonen ORAP i Zimbabwe. Cathrine er dedikert til LHBTQIA+ rettigheter, migrasjon, miljø og global utvikling fra et feministisk perspektiv.