29. januar 2026
Hiv trenger ikke lenger å gå i arv: Millioner av barn er forhindret fra å bli smittet
Da hiv-epidemien var på sitt verste, døde over en halv million barn i året. I dag blir det født færre barn med viruset enn noen gang før, takket være blant annet effektiv behandling og testing av gravide.
Adullahi Jemilah fra Nigeria lever med hiv, men fordi hun er i behandling, kan hun ikke smitte sin nyfødte datter Ummu. Foto: UNICEF/Adesegun
På midten av 90-tallet jobbet Shaffiq Essajee som barnelege på Bellevue sykehus i New York. På det tidspunktet ble det født hundrevis av barn med hiv hvert år. Det fantes ikke noen behandling enda, hverken for voksne eller barn, og konsekvensene var brutale.
– Analyser fra den tiden viser at rundt 80 prosent av hiv-smittede barn døde før de fylte fem år, forteller Shaffiq Essajee.
Barna som overlevde de første årene døde ofte senere i barndommen av infeksjoner som deres svekkede immunforsvar ikke kunne bekjempe. Hiv hos barn var i praksis en langsom og smertefull dødsdom.
På 80- og 90-tallet herjet hiv-epidemien, og UNAIDS – FNs felles program mot hiv/aids – estimerte at det i 1997 var 30 millioner mennesker verden over som hadde hiv. Hver eneste dag ble 16 000 mennesker smittet med viruset. Sånn er det heldigvis ikke lenger, fordi vi nå effektivt kan teste og behandle hiv.
Å forebygge at en mor med hiv smitter sitt barn er et av stedene der det har skjedd store fremskritt. Nylig kunne Brasil feire at de som det nittende landet i verden har eliminert hiv-smitte fra mor til barn.
Det har skjedd mye siden år 2000, da det ble født over en halv million barn med hiv globalt. I dag er det rundt 120 000 – en nedgang på hele 78 prosent. De siste 25 årene har det altså kommet markant færre barn til verden med viruset.
– Som barnelege har utviklingen nesten gjort meg arbeidsløs, men på den best tenkelige måten, forteller Shaffiq Essajee.
I dag jobber Essajee som seniorrådgiver hos UNICEF, hvor han leder arbeidet mot hiv-smitte fra mor til barn, og behandling av barn som lever med hiv.
Hva er hiv?
Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus, og det er et virus som bryter ned immunforsvaret. Dette gjør at kroppen får vanskeligheter med å forsvare seg mot andre sykdommer og infeksjoner. Når man har hiv, sier man at man er hiv-positiv, eller at man lever med hiv.
Kilde: AIDS-Fondet
Sonali er hiv-positiv og har sitt 3 uker gamle spedbarn med på helsesenteret i Kondapalli i India. Foto: UNICEF/Muthuramalingam
Medisinen som endret alt
I dag lever millioner av mennesker helt vanlige liv selv med hiv, fordi vi har så god behandling.
Betydningen av behandlingen kan absolutt ikke undervurderes, mener Pernille Høj, som er senior politisk rådgiver i den internasjonale avdelingen hos AIDS-Fondet, en dansk humanitær organisasjon som jobber for seksuell helse.
– Hvis vi ikke hadde antiretroviral behandling så ville vi fortsatt levd i en global pandemi av ekstreme proporsjoner som ville skapt frykt og angst rundt alt relatert til hiv.
Antiretroviral behandling er medisin som undertrykker hiv-viruset i kroppen, slik at personer med hiv kan leve et sunt liv og samtidig ikke smitte andre – heller ikke barna deres under graviditet, fødsel eller amming.
At langt færre barn i dag smittes med hiv skyldes spesielt dette medisinske gjennombruddet, sier Pernille Høj:
– Den største forskjellen som har skjedd de siste 20 årene er adgangen til antiretroviral behandling, som forebygger smitten mellom mor og barn.
Grafen viser antall barn under fem år der man har forhindret smitte av hiv. Den viser en markant økning av forhindret smitte i løpet av de siste tiårene. Dette er i høy grad takket være behandling av gravide kvinner, som forhindrer smitte mellom mor og barn. Grafikk: Teo Olsen / Oversatt
Pernille Høj peker på at hiv-klinikker har spilt en spesielt viktig rolle. På disse klinikkene ble det vanlig å teste gravide kvinner for hiv, sånn som man i Norge tilbyr gravide å bli testet for hiv, syfilis og hepatitt.
Siden de forebyggende innsatsene ble satt i gang, har rundt 4,4 millioner hiv-infeksjoner og 2,1 millioner dødsfall blitt forhindret blant gravide kvinner og barn.
– Når man ser på det samlede antall liv som er reddet, og barn som har blitt skånet for hiv, blir det tydelig hva som faktisk er oppnådd, sier Shaffiq Essajee.
Hiv-epidemiens grusomme konsekvenser
Millioner av mennesker har gjennom tiden blitt smittet med hiv, og omkommet.
– Det har udryddet nesten hele generasjoner i visse lokalsamfunn, særlig sør for Sahara og i det sørlige og østlige Afrika, forteller Pernille Høj.
Det har også gjort mange barn foreldreløse. Cirka 13,8 millioner barn har mellom 2000 og 2024 mistet en eller begge foreldre på grunn av aids.
Det betyr at omkring hvert niende foreldreløse barn skyldes aids. Sør for Sahara er dette tallet faktisk mer enn hvert fjerde foreldreløse barn.
Forebygging redder liv
I dag vet vi hvordan vi kan forhindre hiv-smitte fra mor til barn. Når gravide kvinner testes og får den rette behandlingen, kan de føde og amme akkurat som andre mødre, uten risiko for å smitte barnet deres.
Og det er helt avgjørende dersom vi skal eliminere smitte fra mor til barn forteller Pernille Høj:
– I 2024 var 84 prosent av gravide kvinner med hiv i behandling. Det er et høyt tall, men målet for 2025 var at det skulle være 95 prosent, og målet for 2030 er at det helst skal være 100 prosent for å kunne eliminere smitten av barn. Så det er jo litt igjen å gå.
Men selv om gravide kvinner testes tidlig i graviditeten er det faktisk fortsatt en risiko for at de i siste del kan gi hiv videre til deres barn, forklarer Shaffiq Essajee:
– Mange nye hiv-infeksjoner blant spedbarn i dag stammer fra mødre som testet negativt tidlig i graviditeten, men som senere blir smittet med hiv.
Derfor jobber UNICEF nå i flere land med å teste mødrene igjen senere i graviditeten og mens de ammer, for å forhindre smitte.
●De 84 prosentene som Pernille Høj nevner her tilsvarer 1,1 millioner kvinner.
●Når man nylig har blitt smittet med hiv, er virusnivået veldig høyt, noe som betydelig øker risikoen for å smitte andre.
Et globalt etterslep
På starten av 2000-tallet var hiv-smitten hos barn opp til 14 år på sitt høyeste. På det tidspunktet var det ikke alle steder i verden at det var adgang til behandling for hiv, forklarer Pernille Høj:
– Grunnet prisene på behandling og manglende politisk vilje – både nasjonalt og globalt – var det millioner av mennesker, særlig i Afrika sør for Sahara, som ikke hadde hatt adgang til behandling.
Dette har ført til et stort etterslep av ubehandlede hiv-smittede i disse landene. Kvinner i regionen lever også i en større risiko for å bli smittet med hiv, særlig unge kvinner.
– I det sørlige og østlige Afrika er mellom en fjerdedel og en tredjedel av alle nye hiv-tilfeller kvinner i alderen 15 til 24 år. Det er også rundt dette tidspunktet at mange kvinner blir gravide og får barn, sier Pernille Høj.
Det betyr at det er her de fleste nye hiv-tilfellene blant barn oppstår.
Barns tilgang til behandling
Når først har blitt testet så er neste skritt å få behandling, og her faller mange barn gjennom systemet. Det er nemlig kun litt over halvparten av alle hiv-smittede barn i verden som er i behandling, mens det for voksne er 78 prosent.
Hvis barn ikke får rask behandling kan det være livstruende, forklarer Pernille Høj fra AIDS-Fondet.
– Hvis spedbarn er smittet med hiv og ikke får behandling, er det stor sannsynlighet for at de ikke lever lenger enn to år, sier hun, og fortsetter:
– Det er altså fortsatt en stor jobb å finne disse barna og gi dem behandling.
En av grunnene til at det er færre barn i behandling er at de trenger en voksen som sørger for det, forteller Shaffiq Essajee.
– Barn kan ikke handle på egne vegne. De kan ikke selv ta seg inn på en hiv-klinikk og be om en test. De er fullstendig avhengige av at voksne får dem testet og behandlet.
●Barn opp til 14 år utgjør 12 prosent av alle hiv-relaterte dødsfall. Dette er på tross av at barn i den aldersgruppen kun utgjør tre prosent av alle hiv-tilfeller.
Beatrice fra Tanzania er her sammen med datteren Shakira på to år. Shakira ble født med hiv, men ble først testet etter at en behandlingsrådgiver besøkte familien, da hun var spedbarn. Foto: UNICEF/Hassam
Et stort fremskritt
Shaffiq Essajee forteller også om sitt personlige engasjement for å bekjempe hiv-smitte blant gravide og barn:
– Jeg har hatt privilegiet av å være med å bygge opp hiv-innsatsen for barn og mødre i Kenya, hvor jeg selv kommer fra. Det har vært mange tiår, men jeg har sett forskjellen det har gjort for kvinner og barn med mine egne øyne som lege.
Den positive utviklingen vi har sett når det kommer til smitte fra mor til barn er resultatet av tiår med helsetiltak, der testing og behandling har blitt en rutinemessig del av helsetilbudet for gravide globalt.
– Vi har forhindret at millioner av barn har blitt smittet med hiv, men det krever en vedvarende innsats hvis vi skal fortsette å se et synkende antall smittede. Mødrene skal fortsatt få behandling og gravide skal fortsatt testes, sier Shaffiq Essajee.
Fremskrittet fortsetter altså kun hvis vi fortsetter å forebygge med testing og behandling. Ellers vil smitten stige igjen understreker han:
– Hvis vi hviler på laurbærene og lar arbeidet gå i stå, vil smitten stige igjen. Det må vi ikke la skje. De fremskrittene vi har fått til er verdifulle, og er lette å miste igjen.
Rundt 1,3 millioner mennesker lever med hiv i Kenya
- For ti år siden var det cirka 77 000, som ble smittet hvert år.
- I dag er det rundt 20 000 nye smittetilfeller i året, og cirka 5000 av dem er barn.
- Kenya vurderes til å ha en beskyttelse av hiv-smitte fra mor til barn på cirka 90 prosent.
