Omstillingen til elbiler skifter gir

I løpet av de siste 100 årene har oppfinnelsen av den moderne motoren endret verden dramatisk. Men den klassiske bensinbilen er en døende pasient, og dens arvtager, elbilen, har akselerert sin overtagelse. I dag utgjør utslipp fra transport en fjerdedel av utslippene av drivhusgasser i verden. Dette er et tall som kommer til å øke frem til 2050 dersom det ikke settes inn tiltak.

Omstilling kan derfor ikke velges dersom vi skal innfri klimaavtalen fra Paris om å holde den globale oppvarmingen under to grader. EU har satt seg som mål at utslipp av CO2 fra biler skal reduseres med 60 prosent innen 2050 sammenlignet med nivået i 1990. En omstilling til biler som forurenser mindre har likevel ikke bare en innvirkning på klimaet – det medfører også endringer når det gjelder helse, samfunn og geopolitiske maktforsyvninger.

Men er elbiler virkelig grønnere?

Det nederlandske mediebedriften De Correspondent lagde for et par måneder siden en grundig sammenligning av de totale CO2-omkostningene for henholdsvis konvensjonelle dieselbiler og el-biler. Denne sammenligningen inkluderte også utslipp knyttet til produksjon av bilene og bruk av drivstoff. Artikkelen kan anbefales i sin helhet, men her nøyer vi oss med konklusjonen: Ja, elbilen er når alt kommer til et grønnere alternativ enn bensinbilen.

Med den nåværende teknologien slipper en el-bil på fornybar energi ut omtrent en tredjedel CO2 sammenlignet med en bensinbil. Selv en elbil som kjører på strøm basert på en blanding av forskjellige energikilder, både fornybare og ikke-fornybare, er mer CO2-vennlige enn en bensinbil. Ettersom teknologien blir videreutvikles, vil dette regnestykket slå enda bedre ut til fordel for el-bilen. Et annet viktig poeng i denne artikkelen er at bensinbiler aldri kommer til å bli bærekraftige. De kan ikke kjøre på fornybar energi. Derfor er elbilen under alle omstendigheter den eneste av de to typene kjøretøy som har et bærekraftig potensial i fremtiden.

Nye reguleringer

To faktorer er særlig avgjørende for forbrukernes appetitt på elbiler: Prisen og markedsreguleringer.  Flere land har allerede gjort politiske endringer for å legge til rette for at forbrukere skal velge elbiler fremfor bensinbiler, blant annet Norge, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Norge har blant annet satt som mål at det ikke lenger skal være salg av nye bensinbiler etter 2025. For et par uker siden meldte den kinesiske regjeringen om at de arbeider med en lignende regulering av det kinesiske markedet – dog uten å røpe tidsperspektivet for en slik regulering. Dette kan få store positive ringvirkninger, ettersom Kina er verdens største bilmarked målt i antall solgte biler.

Ifølge ElectricCarsReport utgjør elbiler nå det hurtigst voksende markedet i bilbransjen, og ifjor tok Kina igjen USA som det største markedet for elbiler. I et kinesisk perspektiv er det trolig ikke kun hensyn til klimaet som medvirker til denne endringen. Verdens helse organisasjon (WHO) har utpekt luftforurensning som den største miljømessige risikoen for vår helse, og mange av de store kinesiske byene er blant de mest forurensede i hele verden. Det anslås at luftforurensning på globalt nivå medfører 3,7 millioner dødsfall årlig. 

Billigere batterier, billigere biler

Prisen på batterier har blitt kraftig redusert på kort tid – hele 77 prosent siden 2010, i følge utregninger gjort av McKinsey. Dette er viktig fordi batteriet utgjør en stor del av prisen på elbiler. Bloomberg anslår at prisen på elbiler kommer til å reduseres til et nivå tilsvarende bensinbiler i 2022. Dessuten blir mulighetene for gjenbruk av de ulike delene av batteriene stadig forbedret.

Allerede med den nåværende teknologien kan mer enn 95 prosent av batterienes tre hovedmetaller; nikkel, kobber og kobolt, gjenbrukes.  Men ”bærekraftighet” når det gjelder utvinning og gjenbruk av metaller og mineraler handler ikke kun om klima og miljø. Det handler også om mennesker. For eksempel produseres hele 64 prosent av verdens kobolt i Den Demokratiske Republikken Kongo – et av verdens fattigste og mest borgerkrigsherjede landene, hvor minedrift har spilt en sentral rolle i finansieringen av konfliktene og involvert alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Det er omstendigheter som stiller store etiske krav til virksomhetenes håndtering av den eksploderende etterspørselen. En etterspørsel som også er interessant i et globalt maktperspektiv. Økonomien i oljestater som Saudi Arabia, Venezuela og Nigeria er nesten utelukkende basert på oljeeksport. Det faktum, kombinert med dårlig ledelse, er en potensielt sprengfarlig cocktail, når oljeprisene faller – noe situasjonen i Venezuela allerede demonstrerer.

Elbilens inntog og den globale omstillingen til fornybar energi er en «gamechanger» som vil endre verden på stort sett alle tenkelig måter – på samme måte som bensinmotoren gjorde det for 100 år siden.