29. september 2025
Snart 100 000 mennesker over 100 år: Derfor er japanerne verdensmestre i alderdom
I Japan er sunn kost og mosjon oppskriften på et langt og godt liv, men det skaper også noen demografiske utfordringer i landet. Det finnes likevel løsninger, mener ekspert.
I anledning Japans nasjonaldag «Respekt for de eldres dag» kunngjorde landets helsedepartement at landet har 99 763 borgere som er 100 år eller eldre. Foto: Bruna Santos, Pexels.
Det er én ting som er felles for alle mennesker: døden.
Det kan være vanskelig å erkjenne at våre liv har en ende. Og når vi dør- er ulikt. Det er likevel et faktum at med tiden så har vi blitt bedre og bedre til å bli eldre, sånn skikkelig gamle.
I Japan er de verdensmestre i å leve lenge. Landets helsedepartement kunne i anledning av landets helligdag “Respekt for de eldres dag” fortelle at Japan nå er hjem for omkring 100 000 mennesker over 100 år.
Det er 55. gang Japan slår sin egen rekord. Så når nyheten kom, ble ikke Marie Højlund Roesgaard, lektor i Japanstudier på Københavns Universitet, overrasket:
“Vi kan merke at det er mange eldre mennesker når vi går rundt her i Tokyo,” sier hun via en videosamtale fra Japans hovedstad der hun er i gang med et forskningsprosjekt.
“På den ene siden er det jo bra ettersom japanerne i det store og hele har det godt. På den andre siden så er det jo også med på å belyse problemet som mange japanere snakker mye om- nemlig at det er mange over 65 år i forhold til unge,” forteller Marie Højlund Roesgaard.
I fjor falt Japans fertilitetsrate fra 1,20 barn per kvinne til 1,15 barn per kvinne. I hovedstaden Tokyo er fertilitetsraten på under ett barn for andre år på rad.
Det er også flere japanere som dør enn som blir født. Landets befolkning har siden i fjor falt med over 900 000 mennesker, altså ned til 120 millioner mennesker.
Alt dette gir naturligvis en rekke utfordringer, men om vi utelukkende fokuserer på at det er flere mennesker som er blitt eldre, så er det faktisk en positiv nyhet, ifølge Morten Scheibye-Knudsen, lege og aldringsforsker ved Senter for Sunn Aldring på Københavns Universitet:
“Jeg synes jo at det er bra at vi får være på kloden litt lengre,” sier han.
●Det er 80,58 hundreåringer per 100 000 innbygger.
●Tokyo er verdens største by. Den strekker seg over 8 000 kvadratkilometer, og det bor over 37 millioner mennesker.
●Norges fertilitetsrate er på 1,44 per kvinne.
Et gammelt, men godt liv
Alderdom kan ofte være noe vi forbinder med pleiehjem, sykdommer og demens. Så er det overhode gøy å bli over 100 år? Ja, det kan absolutt være gøy om du spør Morten Scheibye-Knudsen.
“Det interessante med folk som nå blir 100 år er at de normalt sett også er sunne i lengre tid. Ikke nok med at man har flere år å leve, så har man også flere sunne år,” sier han.
Folk som lever lengre enn 100 år har lavere risiko for kroniske sykdommer tidligere i livet, fordi de “skyver” sykdommene lengre ut i fremtiden. Det betyr at når de så til slutt muligens blir syke, dør de raskt av sykdom.
Hvorfor nettopp japanerne er verdensmestre på å leve lenge, er det vanskelig å svare på, sier aldringsforskeren. Men det handler i stor grad om en sunn livsstil.
“Japanerne lever nokså sunnere enn mange. De tar inn få kalorier, spiser mye fisk og endel grønnsaker,” sier han og forklarer at de også spiser mange matvarer som tang, noe som inneholder polyphenoler som er anti-inflammatoriske.
Utover dette lever mange japanere etter prinsippet ’hara hachi bu’, 腹八分目, som handler om å spise inntil man er 80 prosent mett.
Dette er spesielt utbredt i den sørlige prefekturen, eller regionen, Okinawa, som også er det forskere kaller en «blå sone». Det vil si et område med en høy konsentrasjon av mennesker som lever lange og sunne liv.
●Med sine mange tusen hundreåringer har Japan også verdens høyeste levealder på 84,5 år, der japanske kvinner i gjennomsnitt blir 87,2 år. Til sammenligning er den norske middels levealder på 83,7, der norske kvinner i gjennomsnitt blir 85,2 år.
●Anti-inflammatorisk kost er en kost som er med på å minske inflammasjonen i kroppen. Inflammasjonen er en betennelsestilstand.
●Japan består av 47 prefekturer. De har alle et utstrakt selvstyre der de selv bestemmer om de vil gi tilskudd til familier slik at de får flere barn.
Hva er Blue Zones?
En ’Blue zone’ er et begrep for et avgrenset område med en høy konsentrasjon av mennesker som lever et langt liv med god helse. Begrepet ble oppfunnet i 2008 av den amerikanske forfatteren Dan Buettner som identifiserte fem ’blå soner’ der folk levde lengre.
Han skrev om sonene da han jobbet for National Geographic og reiste verden rundt på jakt etter oppskriften på et langt liv. Sonene er blitt sterkt kritisert for å være basert på et svakt datagrunnlag, men likevel er mange fascinert av dem.
Dan Buettner peker på en rekke ting som er felles for sonene, og som forskere også mener kan være veien til et langt liv. Det er fellesnevnere som et sunt kosthold, fysisk aktivitet, et godt sosialt liv og anti-stress.
En av de blå sonene er Okinawa. Der spiser befolkningen seg 80 prosent mett, og lever for det meste av fisk og grønnsaker.
En annen sone er øya Ikaria i Hellas. Der har de få demente og en lav dødelighet blant middelaldrende voksne. Forskere mener at det er på grunn av deres middelhavsdiett som består av mange grønnsaker, sunne fettstoffer og mindre meieriprodukter og kjøtt.
Et tredje sted er Nicoya-halvøya i Costa Rica. Her spiser folk en kost med friske grønnsaker, belgfrukter og fisk, og de har også et aktivt utendørsliv.
“Fra forsøksdyr vet vi at hvis vi reduserer mengden kalorier og mat så reduserer vi aldring. Derfor gir det mening at vi også ser det her hos japanerne,” sier Morten Scheibye-Knudsen.
Det kan likevel også handle om at japanerne har noen gener som gjør at de er i stand til å leve lengre.
“Genene spiller nok en litt mindre rolle enn adferd når vi snakker om aldring, men japanerne har noen endringer i deres gener som gjør at de muligens har en liten tendens til å leve en smule lengre,” sier aldringsforskeren.
Få noen flere barn
Som nevnt er det en demografisk utfordring som kun ser ut til å bli enda verre i Japan. Spesielt med en veldig lav fertilitetsrate.
“Folk har en oppfattelse av at det er veldig dyrt å ha barn,” sier Marie Højlund Roesgaard.
Videregående skole har først nå nylig blitt gratis, mens boligutgiftene er store, og særlig i Tokyo er plassen knapp.
“Man kan kanskje få plass til ett barn i en liten bolig, men med to barn blir du nødt til å flytte. Og hva så med din jobb? Derfor er det veldig mange som føler at det er vanskelig å ta det neste steget med å få barn, “ sier Marie Jøjlund Roesgaard.
Den japanske regjeringen har gjort noen få tiltak for å gjøre det lettere å få barn, men det er ikke noe som har vendt den nedgående fertilitetskurven.
“Det har vært innsatser for å innføre fødselspermisjon til kvinner og menn, barnebidrag, og andre tilskudd der man hjelper familier med å få ting til å gå rundt,” sier hun.
Japan står for tiden overfor et nytt presidentvalg etter at den japanske statsministeren, Shigeru Ishiba trakk seg. En av sakene på agendaen nå er hvordan det kan gjøres mer attraktivt å få barn.
Det kan være bra å ha mange eldre
I Japan er folkepensjonen relativt lav, og den er vanskelig å leve av. I tillegg er det vanlig at familier tar vare på sine eldre.
Derfor er de fleste eldre japanerne i en form for arbeid, sier Marie Højlund Roesgaard. Hun nevner et eksempel fra et pleiehjem der en av de ansatte er 76 år.
“Deres jobb kan være alt fra å være sosialarbeider på et pleiehjem, deltidsarbeider i en butikk eller som leksehjelp,” sier hun.
Når danske politikere snakker om demografi og eldre, blir ordet “eldrebyrde” ofte brukt. At de mange eldre koster ekstremt mye for samfunnet.
Det er ofte sykdom som utgjør den største utgiften, sier aldringsforskeren. Ettersom vår “sykdomsperiode” med tiden blir redusert i takt med at vi blir eldre og friskere i lengre tid, så vil også utgiften bli mindre med tiden.
●I Tokyo by, der det bor cirka ni millioner mennesker, er befolkningstettheten 14 390 mennesker per km². I Oslo er befolkningstettheten 1 698 mennesker per per km².
Kan vi leve for evig?
Det er store forskjeller i befolkningers gjennomsnittlig alder folk dør. I de fattigste områder lever folk i kortest tid, men generelt stiger levealder verden over.
Ifølge Morten Scheibye-Knudsen stiger levealderen langsomt. Vi er likevel ved en grense for vår maksimale levetid som forventes å være 120 år. Ifølge Scheibye-Knudsen vil det bli vanskelig å nå en høyere levetid med den kunnskapen vi har i dag.
Det er likevel ikke umulig å bryte den nåværende barrieren på 120 år, sier aldringsforskeren. I takt med at vi får større forståelse for biologiske mekanismer som driver aldring, kan vi også gjøre noe med det. Å bli eldre er ingen naturlov. Det finnes dyr i verden som ikke eldres. For eksempel har vi den udødelige maneten, turritopsis dohrnii, som blant annet finnes i det japanske farvannet.
Utover dette er det også gode ting ved at flere blir eldre, sier aldringsforskeren. Hvis vi altså presser pensjonsalderen bittelitt.
“Det er ikke noe alle har lyst til å høre, men jeg tror at det er mange det ikke skader å øke pensjonsalderen litt for,” sier han.
På den andre siden mener Scheibye-Knudsen at de som har hatt en slitsom jobb skal kunne gå tidligere av med pensjon.
«Men jeg kan lett forestille meg at de som har en jobb som ikke er så krevende, kan bli værende på arbeidsmarkedet litt lenger uten at det faktisk forverrer livskvaliteten deres», sier han.
Men ikke alt kan måles i penger. For det er selvfølgelig også en personlig gevinst i å ha de eldre i live litt lenger.
«Moren min døde i fjor, og faren min døde for seks år siden. Jeg skulle gjerne ha sett at de kunne ha blitt bedre kjent med barna mine», sier han.
