Sudans viktige oppgjør med kjønnslemlestelse

I Sudan er kvinnelig kjønnslemlestelse svært utbredt. I april 2020 gjorde sudanske myndigheter om på loven i landet, og forbød slike praksiser. 

− Dette er virkelig et stort og viktig skritt, fordi Sudan er ett av landene med høyest andel kjønnslemlestelser, forklarer Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær i Plan International Norge.

Utbredt praksis

Kvinnelig kjønnslemlestelse påvirker 87 % av kvinnene mellom 15 og 49 år i Sudan, ifølge tall fra FN. Kjønnslemlestelse blir ofte gjort på unge jenter, i alderen av 0 til 15 år.

− Kjønnslemlestelse er vold mot barn, det er et overgrep man lever med hele livet. I tillegg er det veldig helsefarlig, sier Partapuoli.

Etter bredt arbeid, har det blitt ulovlig med slike praksiser i Sudan, og straffbart med 3 års fengsel. 

− Det har blitt jobbet bredt, og mange aktører har vært involvert i å endre lovgivningen. Kvinnegrupper, UNICEF, Plan og mange andre organisasjoner har jobbet lenge med å legge press på myndighetene, sier Partapuoli.

En global trend

Dette er en del av en global trend. De siste årene har man sett en stor nedgang i antall jenter under 14 år som blir kjønnslemlestet i Afrika. På verdensbasis ser man at kjønnslemlestelse av jenter har falt med 25% siden 1990, i stor grad takket være forbud mot praksisen i mer enn 20 land.

−  Før 2020 snakket man om at dette var ett av bærekraftsmålene som man hadde en mulighet for å oppnå. Pandemien har imidlertid påvirket denne utviklingen negativt. Samtidig er det er flere som innfører forbud, og det er en positiv utvikling, sier Partapuoli.

Lov og holdninger

Vi er imidlertid ikke ferdige, nå begynner neste del av jobben. Et nasjonalt forbud er et stort skritt, men man må sørge for at den etterleves. Loven er ett av mange verktøy i verktøykassen for å få slutt på praksisen, sier Partapuoli.

Ifølge data publisert av UNICEF, vil 53% av jenter og kvinner mellom 15 og 49 år i Sudan at kjønnslemlestelse skal ta slutt. Man kan dermed si at det fortsatt gjenstår en god del arbeid på området. Partapuoli forklarer at arbeidet har å gjøre med å oppfordre til holdningsendringer i forhold til likestilling, ettersom praksisen henger tett sammen med kvinners posisjon i samfunnet. 

Kjønnslemlestelse er dypt forankret i kultur, og er ansett som et nødvendig inngrep for å sikre jenter en fremtid i forhold til ekteskap. Partapuoli sier at man må jobbe med å understreke at kjønnslemlestelse ikke har noe positiv helsemessig funksjon for jenter og kvinner. 

− Videre skal vi fortsette å spre kjennskap om loven i lokalområdene: til lokale og religiøse ledere, foreldrene og selvfølgelig ungdommen og jentene selv. Her er det viktig at jentene kjenner til sine egne rettigheter, forklarer hun.

Veien videre

Selv om loven er endret og gjør praksisen straffbar, er loven kun et middel av mange for å bekjempe problemet.

− Nå gjenstår det å se om dette forbudet får en reell påvirkning på omfanget av kjønnslemlestelser, sier Partapuoli.

Imidlertid er det et stort steg i riktig retning.

− Denne loven er en kjempeviktig milepæl. Den viser også at selv om det er et vanskelig arbeid, så er det mulig å få til endring. Det er veldig oppløftende, sier Partapuoli avslutningsvis.