Urfolk vinner tilbake stjålet land over hele verden

Te Urewera er den største regnskogen på New Zealands nordre øy. Regnskogen er rik på biologisk mangfold, skvulpende fosser, innsjøer og høye trær, hvor tretopper ofte er dekket av en tung tåke. Det har vært urbefolkningen, kalt Tūhoe-folket, sitt hjem i århundrer.

I 2014 ble regnskogen gitt tilbake til Tūhoe-folket og skogen fikk de samme rettighetene som et menneske. Det var verdens første lov i sitt slag, og den satte en stopper for den statseide Te Urewera nasjonalpark. Siden den gang har de nesten 7000 Tūhoe-folket oppfordret folk til å besøke deres hellige land for å få en dypere forståelse av at mennesker er knyttet til naturen. Det er dessuten Tūhoe-folket som er ansvarlige for å ta vare på økosystemet og det biologiske mangfoldet i regnskogen.

Det er dog ikke den eneste regnskogen som har blitt returnert til sin opprinnelige eier de siste årene. Daintree Rainforest, verdens eldste regnskog, ligger i Australia. Regnskogen står på UNESCOs verdensarvliste og myldrer av liv. Den har over 3000 plantearter og flere hundre forskjellige arter av pattedyr, fugler og krypdyr.

Sist i september i fjor falt en avtale på plass: Regnskogen skulle returneres til urbefolkningen, det østlige Kuku Yalanji-folket, som er en av de eldste levende kulturene. De skal eie og ta vare på sin returnerte jord og på sikt sørge for bærekraftig turisme.

Det biologiske mangfoldet vender tilbake 

I et jordbruksområde i New South Wales, Australia, ville statlige myndigheter gjenopprette store og fruktbare våtmarker som tidligere hadde vært rikt på dyreliv, men som var blitt forurenset og ødelagt. For åtte år siden kjøpte derfor myndighetene hele 19 gårder i det området.

Urbefolkningen Nari Nari-folket vant anbudet om å gjenoppbygge området. Nari Nari-folket fjernet blant annet det gamle vanningssystemet og jaget bort invaderende arter som rev, rådyr og katter, som hadde en negativ effekt på det biologiske mangfoldet. I 2018 begynte de første dyrene å komme tilbake. Fisk, frosker og fugler, som skjestorken og den svarte svanen, flokket seg til og boltret seg i det gjenopplivede vannlandet. I 2019 fikk Nari Nari-folket fullt eierskap over våtmarksområdet. De har døpt området «Gayini», som betyr vann på språket deres.

Den grønne øya som forblir grønn

På begynnelsen av 1980-tallet viste satellittbilder, ifølge National Geographic, at Amazonas ble mindre og mindre grønn på grunn av avskoging. I 2004 virket ødeleggelsene ustoppelige og altetende. Brasils avskoging hadde nådd alarmerende 27 000 kvadratkilometer i året.

Men plutselig stoppet den totale ødeleggelsen på bildet, ikke overalt, men en flekk forble grønn. Det gjør det fortsatt hvis man ser på Google Earth Timelapse.

På bildet ser flekken ut som en grønn og frodig øy. Brent og felte trær sprer seg som en brun ødeleggelse rundt den, men trenger ikke inn. Den grønne øya er ikke øde og det er ingen høye murer som holder folk ute, men tvert imot er hjemsted for tusenvis av urfolk og under deres beskyttelse.

Flekken er ikke så liten som den kan høres ut. Kayapo-folket eier offisielt området, som er på størrelse med et lite land som Sør-Korea eller Island. Det huser omtrent 7000 Kayapo-folk samt ytterligere 5500 urfolk fra 14 forskjellige stammer.

Stjålet land tilbake i hendene på urbefolkningen

Også i USA ser man statlige myndigheter gi stjålet land tilbake til urbefolkningen. Dette har skjedd i blant annet California, Oregon og New York. Det har dog ikke skjedd fra en dag til en annen, men er et resultat av voldsomme og utmattende kamper for de innfødte amerikanerne.

I delstaten Montana i 1908 tok den amerikanske regjeringen et enormt stykke land fra de to stammene Salish og Kootenai. Regjeringen skapte deretter National Bison Range i området for å beskytte den resterende bisonene, som en gang buldret i masser, men som i 1908 nesten var blitt utryddet som følge av jakt. Selv om de to stammene også var enige om at bisonen skulle beskyttes, har de siden kjempet for å få området tilbake. For det var en konstant påminnelse om regjeringens gjentatte urettferdige behandling av innfødte amerikanere. Etter mer enn 100 år med voldsom frustrasjon og kamp, ​​ble både området og National Bison Range gitt tilbake til Salish og Kootenai i 2020. Bisonene behandles i dag med respekt og har det generelt bedre enn før.