Verdensdagen for lykke Solidaritet og omtanke gjør folk lykkeligere

I dag, den 20. mars, er FNs Verdensdag for lykke. 

– Dagen markeres for å understreke at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette må tas hensyn til i medlemslandenes nasjonale planer, skriver FN-Sambandet på sine nettsider. 

Det var Bhutan som løftet forslaget om en egen dag for lykke, og dette ble vedtatt av FN i 2012.

Verdens lykkeligste land

Verdens lykkerapport (World Happiness Report) ble først lansert i 2012, og har blitt gitt ut hvert år siden. Beregningen for lykke beregnes ut fra seks variabler: bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, forventet antall leveår med god helse, omsorg, frihet til å velge livet du ønsker å leve, generøsitet (at befolkningen gir penger til veldedige formål), og hvor mye korrupsjon folk tror det er i samfunnet.

I 2024 ble Finland for sjuende år på rad kåret til verdens lykkeligste land. Denne topplasseringen har landet beholdt i 2025, hvor de skåret 7,74 på en skala fra 0 til 10. Det betyr at Finland nå er inne i det åttende året med den gledelige tittelen. 

Norden i toppen

I den øverste delen av rangeringen kommer alle våre nordiske naboland. Etter Finland går andreplassen til Danmark, tredjeplassen til Island og fjerdeplassen til Sverige. 

Norge, som ble kåret til verdens lykkeligste land i 2017, er, i likhet med i fjor, plassert på sjuendeplass. Vi skårer 7,26 på skalaen fra 0 til 10. Plassene mellom de andre nordiske landene og Norge fylles av Nederland og Costa Rica. Til tross for et lite gap opp til de andre nordiske landene, har Norge fortsatt en høy plassering på listen over de 147 landene som rangeres.

Nederst på lykkelisten i år er Libanon, Sierra Leone og Afghanistan. På skalaen fra 0 til 10 har Afghanistan 1,36. 

“Brutto nasjonal lykke”

Bhutan er ikke lengre på oversikten i Lykkerapporten, men landte har en egen måte å beregne lykken i landte på.

Konseptet Brutto nasjonal lykke, Gross National Happiness (GNH) på engelsk, ble for første gang formulert på 1970-tallet, av datidens konge i Bhutan, Jigme Singye Wangchuck. 

Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ser GNH-indeksen på lykke og velvære fra flere sider og med fokus på rettferdighet, mangfold og relevans for samfunnet. Den dekker ni viktige områder i en persons liv:

– Psykisk velvære, helse, utdanning, tidsbruk, kulturelt mangfold og motstandskraft, god styring, samfunnets vitalitet, økologisk mangfold og motstandskraft, samt levestandard. GNH-rammeverket verdsetter hvert av disse domenene likt og understreker deres kollektive bidrag til generell velvære og lykke, skriver OECD.