Stoppe klimaendringene

Bærekraftsmål 13 går ut på at vi både skal bremse klimaendringene og samtidig styrke vår motstandskraft mot de konsekvensene som ikke lenger kan unngås. Klimakrisen blir ofte kalt vår tids største utfordring, og har, og vil i fremtiden ha store konsekvenser for verdenssamfunnet, mennesker, natur og dyr.

Klimaforskningen

FNs klimapanel (IPCC) fastslår i sine rapporter at menneskeskapte klimaendringer allerede i dag har alvorlige konsekvenser, og at disse er skjevt fordelt over land, regioner og grupper. For å unngå de mest alvorlige konsekvensene må verdens land begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Dette må skje gjennom en nær halvering av verdens klimagassutslipp innen 2030, og netto null klimagassutslipp innen 2050. FNs klimapanel er dermed tydelige på at det haster å innføre samfunnsomgripende klimatiltak, men understreker også at det fortsatt er mulig å gjennomføre. 

Internasjonalt klimasamarbeid

I tillegg til klimahandling i hvert enkelt land, er internasjonalt klimasamarbeid sentralt for å nå klimamålene. Verdens land samarbeider om å bekjempe klimaendringene gjennom FNs klimakonvensjon (UNFCCC), som ble opprettet på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.  Siden har verdens land møttes årlig på møtene som kalles COP (Conference of the Parties), og de viktigste klimaavtalene ligger under her. 197 land, pluss EU, har signert konvensjonen. 

På COP21 i Paris ble den ambisiøse Parisavtalen vedtatt. Målet til Parisavtalen er å begrense global oppvarming til 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader. Dette har senere blitt forsterket til 1,5 grader, etter at vitenskapen har blitt oppdatert. Parisavtalen tar også for seg hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene som kommer, og hvordan vi håndterer konsekvensene av klimaendringene, som rammer skjevt. En viktig målsetning er også å endre de globale finansstrømmene slik at de er i tråd med det fremtidige lavutslippssamfunnet. 

Parisavtalen ses ofte på som en “bottom-up”-avtale, ettersom at verdens land selv melder inn sine egne mål for klimainnsatsen de skal legge ned. Alle land er forpliktet til å vurdere og forsterke målene sine hvert femte år. Men selv om alle land har et ansvar for å melde inn mål og kutte egne utslipp, er rettferdig fordeling mellom land viktig. Parisavtalen er tydelig på at rike land med historisk høye utslipp har et ekstra ansvar for å kutte utslipp, og å å hjelpe lav- og mellominntektsland med sine klimatiltak gjennom overføring av penger, teknologi og kapasitetsbygging. 

Hvordan ligger vi an? 

Ifølge tilstandsrapporten for bærekraftsmålene for 2022, står ikke målene for utslippskutt i stil med å nå 1,5-gradersmålet. For å ha sjans til å nå dette, må utslippene i verden nå sin høyde senest i 2025, og deretter gå kraftig ned. I følge FNs klimapanel har vi i dag nådd omtrent 1,1 graders oppvarming, noe som allerede resulterer i sterke hetebølger, store flommer, og tørke, samt forringelse av natur og biologisk mangfold. 

På den andre siden gjennomføres det mange klimatiltak rundt omkring. Grønn energi er i vinden, og har blitt mye billigere det siste tiåret. Mellom 2009 og 2019 falt prisen på energi fra vindmøller på land med 70% og prisen på solenergi med 89 % i samme tidsrom. I Nairobi satses det stort på elektiske busser. En costaricansk utviklingsmodell med fokus på bioøkonomi, grønn vekst, forbedring av livskvalitet og sosial inkludering viser at grønn omstilling er mulig og det spirer nytt håp for regnskogen i Brasil etter at den nye presidenten kom til makten.