11. september 2025

70 år tok det, men nå har Surinam fått bukt med verdens farligste dyr

Surinam har blitt en leder i kampen mot Malaria i Amazonasregionen men det har krevd tid og stahet for å fjerne den dødelige sykdommen fra det fuktige landet.

I store skogområder stortrives malariamyggen.

I store skogområder stortrives malariamyggen. Foto: Rob Oo / Flickr. Epiphyte (CC BY 4.0).

Det summer ikke lenger av dødelige mordermygg i Surinam. Etter 70 år har landet nemlig klart å utrydde malariaparasitten.

Dermed er de det første landet i Amazonas-regionen i Sør-Amerika til å bli sertifisert malariafritt av WHO, og de følger Georgia og Øst-Timor, som også har mottatt sertifiseringen i år. 

Malaria, som overføres av mygg og forårsakes av parasitter, dreper fortsatt over 600 000 mennesker hvert år – primært i Afrika sør for Sahara, men også i deler av Asia og Latin-Amerika. Spesielt i regnskogsområder som Amazonas, er malaria en stor helsetrussel, da de fuktige skogene er optimale levesteder for mygg. 

I Surinam har det derfor vært vanskelig å bekjempe malaria, ettersom mer enn 90 prosent av landet er dekket av regnskog. Samtidig er landets økonomi i stor grad basert på utvinning av naturressurser, spesielt gullgruvedrift, noe som betyr at mange mennesker ofte beveger seg mellom områder hvor malaria fortsatt forekommer. 

I tillegg reiser landets urbefolkning ofte lange avstander for å besøke familie, handle eller delta i kulturelle og religiøse seremonier – blant annet på tvers av landegrenser i Amazonas. Det har også skapt spesielle utfordringer i kampen mot malaria, skriver Pan American Health Organization, PAHO

Men nå har altså Surinam lyktes. Og med sertifiseringen er Surinam det 47. landet i verden som kan kalle seg malariafritt. 

En tidkrevende innsats

Det hele startet i 1950-årene på de tettbefolkede kystene i Surinam, hvor man sprayet med plantevernmiddelet DDT innendørs for å bekjempe malaria. Det var en suksess, og på 1960-tallet var malaria utryddet i kystområdene, og innsatsen kunne begynne å fokuseres på områdene lenger inn i landet, hvor mange urfolk bodde. 

Der nyttet det derimot ikke å spraye innendørs, ettersom mange tradisjonelle hus er åpne og derfor ikke gir beskyttelse mot mygg. Som følge av dette tok Surinams helsevesen over malariakontrollen i 1974, og begynte å rekruttere og lære opp lokale helsearbeidere i tidlig diagnose og behandling. 

Det var dessverre ikke nok. For i 2001 var malariasmitten på sitt absolutt høyeste i landet med 15 000 tilfeller, som følge av økt gruvedrift, hvor arbeidere kom til fra hele regionen. Men siden 2005 har innsatsen heldigvis blitt styrket. Nye behandlingsformer ble innført, og forebyggingen ble styrket med blant annet myggnett dynket i insektmiddel. Det betydde at malaria allerede i 2006 nesten var utryddet blant urfolk, og fokuset ble flyttet til reisende grupper i avsidesliggende gruveområder.

For å nå disse gruppene opprettet Surinam et nettverk av Malaria Service Deliverers fra de lokale gruvesamfunnene, som ble opplært i å tilby gratis diagnose, behandling og forebygging. Og i 2021 lyktes det endelig. Surinam var fri for malaria. 

Det krever imidlertid vedvarende innsats for å holde sykdommen nede, men WHOs generaldirektør, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, mener at utryddelsen av malaria i Surinam fungerer som en inspirasjon for andre land som ønsker å bli malariafrie.

– Denne sertifiseringen er en sterk bekreftelse på at alle – uavhengig av nasjonalitet, bakgrunn eller migrasjonsstatus – fortjener universell tilgang til malariadiagnose og behandling. Surinams urokkelige forpliktelse til helsemessig likestilling tjener som en inspirasjon for alle som streber etter en malariafri fremtid, sier han til WHO.

Frederikke Hinsby Jensen

Journalist

Frederikke er utdannet i kommunikasjon fra Aalborg Universitet København. Hun interesserer seg særlig for likestilling mellom kjønnene, mental trivsel og grønn omstilling.

Vilde Kvernstuen Grimsrud

Journalist og oversetter

Vilde Kvernstuen Grimsrud (hun/henne) har en MA i International and Development Studies fra Geneva Graduate Institute, med spesialisering i menneskerettigheter og humanitarisme, og en BA i Utviklingsstudier ved OsloMet. Hun har bakgrunn fra journalistikk og kommunikasjon, og har jobbet med menneskerettigheter, helse og utvikling i blant annet Amnesty og Stop TB Partnership. Hun er særlig opptatt av sosial rettferdighet og synliggjøring av marginaliserte og glemte grupper i en global kontekst.