Arbeidet for en likestilt verden fortsetter: Her er seks fremskritt

Det er fremdeles en lang vei å gå før full likestilling er oppnådd på verdensbasis. FNs rapport fra 2022 som tar for seg bærekraftsmålene slår fast at verden ikke er på vei til å oppnå likestilling innen 2030, og at situasjonen ser mørkere ut som følge av de sosiale og økonomiske effektene av koronapandemien. Men ser vi nærmere på tallene er flere langsiktige trender og nyere lovgiving tegn på at vi går i riktig retning.

1. Den globale andelen kvinner i nasjonale parlamenter har gått opp

I 1995 var 11 prosent av setene i nasjonale parlamenter verden over tildelt kvinner. De gode nyhetene er at andelen har nådd 26,2 prosent i 2022. Ifølge UN Women har flere land innført kjønnskvotering, enten for valgte kandidater eller gjennom reserverte seter, noe som åpner opp for kvinners deltagelse.

Et foregangsland er Rwanda som i 2008 ble det første landet med en overvekt av kvinner i nasjonalforsamlingen med hele 64 prosent.

Organisasjonene UN Women og Women Deliver, påpeker at flere kvinner i politikken sørger for at problemer knyttet til likestilling blir tatt opp, slik som kjønnsbasert vold, barselpermisjon, barnepass, pensjon, likestillingslover og valgreformer. Kvinner viser dessuten lederskap ved å arbeide på tvers av politiske skillelinjer og allianser, og er mer tilbøyelige til å prioritere politikk som forbedrer livskvalitet, familielivet, bærekraft og minoriteters rettigheter.  

2. Det er flere kvinnelige statsledere i verden

Antall land hvor den øverste de facto utøvende myndighet er en kvinne har økt de siste 15 årene. Fra 1990 til 2008 var tallet ikke høyere enn 8, mens i 2022 hadde 17 land en kvinne i posisjonen.

Ifølge FN er 30 kvinner statsleder, eller statsoverhode, det vil si har en formell makt slik som en dronning, fordelt på 28 land.

En studie i 2020 foreslo at land med kvinnelig leder håndterte Covid-19 pandemien bedre, da i sin startfase. Studien sammenlignet land med omtrent samme befolkningsstørrelse, der det ene landet hadde kvinnelig leder og det andre landet mannlig, og fant at antall Covid-19-relaterte dødsfall var betraktelig lavere i landene med kvinnelig leder. Blant annet peker studien på at kvinnelige ledere reagerte raskere og innførte nedstengninger og andre innstramminger tidligere.

3. Flere jenter og kvinner tar utdanning

I 1997 var det 77 prosent av jenter i verden som gjennomførte barneskolen. I 2020 hadde andelen steget til 90 prosent, viser tall fra Verdensbanken. Og når det gjelder høyere utdanning har kvinner forbigått menn. Ifølge en rapport fra UNESCO-IESALC og Times Higher Education, som undersøkte 776 universiteter globalt, var 54 prosent av studentene som fullførte en grad i 2019 kvinner.

Danske Verdens Bedste Nyheder skrev i 2021 om de positive effektene av utdanning for kvinner. Hvert år en jente går på skole gir henne i gjennomsnitt 10-12 prosent mer lønn i arbeidslivet.

I tillegg kan grunnutdannelse til alle jenter dessuten øke et lands BNP med opptil 10 prosent ved at de får høyere lønn som de kan bruke på å kjøpe varer og tjenester.  

Det er riktignok et stykke igjen å gå før målet om at alle barn skal på skolebenken er nådd. Ifølge UNICEF står 129 millioner jenter utenfor skolen. Fattigdom, barneekteskap og kjønnsbasert vold er eksempler på faktorer som hindrer jenter og kvinner i å ta utdanning.

Samtidig løfter skolegang og fullført utdanning jenter og kvinner ut av fattigdom, fører til bedre helse og færre graviditeter, og øker fremtidsmuligheter så vel som deltagelse i samfunnslivet.   

4. Antall barneekteskap har gått ned

Praksisen med barneekteskap har sett en nedgang verden rundt. I løpet av det forrige tiåret gikk andelen unge kvinner som ble gift som barn ned fra 25 prosent til 21 prosent. I Sør-Asia har antall barneekteskap halvert seg de siste 25 årene. At færre gifter seg når de er under 18 betyr at flere jenter får mulighet til å gå på skolen og fullføre utdanningen sin. Det betyr også færre tidlige graviditeter, som igjen gir økt trygghet og uavhengighet.

Barneekteskap er ofte uttrykk for en skjevhet mellom kjønnene og land i verden. Særlig jenter i lavinntektsland er sårbare. Global innsats bidrar imidlertid positivt. I 2016 ble «Global Programme to End Child Marriage» lansert av UNICEF i samarbeid med UNFPA.

Programmet har siden da nådd ut til mer enn 14 millioner tenåringsjenter med opplæring, seksualundervisning og hjelp til skolegang.

Samtidig har koronapandemien ført til at flere jenter har blitt giftet bort. Det betyr at ekstra innsats må settes inn for å oppnå målet om slutt på barneekteskap innen 2030.

– Bare i løpet av det første halve året med korona regner vi med at en halv million jenter ble tvunget inn i ekteskap. I fattige land der de ikke har velferdsordninger har familier måttet finne andre måter å overleve på, sier utlandssjef i Redd Barna Nora Ingdal.

5. Bedre tilgang på prevensjon og kunnskap om familieplanlegging

Blant delmålene under bærekraftsmål fem, “Likestilling mellom kjønnene”, er universal tilgang på reproduktive rettigheter og helse. Reproduktive rettigheter inkluderer blant annet helsetjenester under graviditet, trygg fødsel, tilgang på prevensjon og mulighet for lovlig og trygg abort.

Innsatsen har vært stor de siste ti årene for å gjøre familieplanlegging enklere.

I 2012 ble FN-initiativet Family Planning 2020 opprettet, med sikte på å øke antall brukere av moderne prevensjon over 69 fokusland. En rapport fra prosjektet viser at antall kvinner som brukte prevensjon fra de 69 landene steg til 320 millioner i 2020, fra 260 millioner i 2012. Og fremskrittene var særlig store i Afrika. Fra 2012 til 2020 steg antall brukere av moderne prevensjon på kontinentet med 66 prosent, fra 40 millioner til mer enn 66 millioner jenter og kvinner.

At flere bruker moderne prevensjonsmidler fører til tryggere vilkår og styrker kvinners rettigheter.

Family Planning 2020 fant at i perioden juli 2019 til juli 2020, resulterte bruk av moderne prevensjon i 121 millioner færre uønskede graviditeter, 21 millioner færre utrygge aborter, og 125 000 færre mødredødsfall. Selv om det fortsatt er et stykke å gå før delmålet er oppnådd, har FN-initiativet skapt momentum og vist konkrete gode resultater.   

6. Lønnet sykemelding for menssmerter og kampen mot «period poverty»

Spania er det første landet i Europa som tilbyr lønnet sykemelding til kvinner som opplever kraftige menssmerter. Kvinner i Spania har nå rett på tre dager sykemelding per måned, som kan utvides til fem. Denne bestemmelsen er del av en større lov, som også omfatter fri tilgang på sanitærprodukter på skolen og i fengsler, samt tilrettelegging for aborter på offentlige sykehus.     

I februar 2020 vedtok parlamentet i Skottland en lov som gir gratis bind og tamponger til dem som trenger det, på et nasjonalt plan. Andre land, inkludert New Zealand, Kenya, Sør-Afrika og Botswana tilbyr gratis sanitærprodukter på skoler.

Dette viser at såkalt «period poverty», når de med lav inntekt ikke har råd eller tilgang til passende sanitærprodukter, er et problem som i større grad blir anerkjent.

Mangel på sanitærprodukter rammer jenter og kvinner skjevt, og er en av faktorene som kan hindre jenter i å gå på skolen. Miljøpartiet De Grønne-politiker Ulrikke Torgersen mener gratis mensprodukter er god feminisme.

– At de som har en livmor skal betale for å blø er grunnleggende urettferdig. Gratis mensprodukter vil gi mer verdige opplevelser, på skolen og andre offentlige arenaer.