29. februar 2024
Ekstremt effektive stikk: HPV-vaksiner velter inn i verdens vaksinasjonsprogrammer
Antall land som beskytter jenter mot livmorhalskreft går raskt fremover.
En jente i São Paulo får HPV-vaksinen under en stor brasiliansk vaksinasjonskampanje. Foto: Pan American Health Organization PAHO CCBY
Livmorhalskreft blir omtalt som en stille morder.
Den kommer fra et virus som blir overført seksuelt og utvikler seg over flere år, mens den smittede ofte ikke har noen symptomer i starten. Når symptomene først kommer, er det for det meste for sent å gjøre noe.
Verden over koster livmorhalskreft nesten 1000 kvinner livet – hver dag.
Opp mot 90 prosent av dødsfallene skjer i utviklingslandene.
Men faktisk er løsningen ganske enkel: HPV-vaksine. Det finnes nå flere vaksiner mot livmorhalskreft, og de er ekstremt effektive – et splitter nytt forskningsprosjekt fra Skottland slår igjen fast at de er svært virkningsfulle – særlig hvis jenter blir vaksinert før de blir seksuelt aktive (det samme gjelder gutter som kan være smittet med viruset og spre det ved sex).
Nettopp fordi vaksinen er så effektiv, er det flere og flere land som innfører dem i sine vaksinasjonsprogrammer. Flere jenter blir vaksinert, og gjennom de siste to årene har minst 23 flere land begynt å bruke HPV-vaksinen, blant annet store land som Nigeria, Bangladesh og Indonesia.
– Globalt har det kommet et større fokus på å bekjempe livmorhalskreft, og i de enkelte landene finnes det foreninger og grupper som er forkjempere for tilgang på flere livreddende vaksiner. I tillegg øker mengden data som viser at vaksinene både er effektive og sikre, sier Nayab Waheed, som forsker på utviklingslandenes bruk av HPV-vaksiner ved Antwerp Universitetet i Belgia.
Ekstremt effektiv
– Det kommer til å redde liv i utviklingslandene, sier Bjørn Melgaard.
Nå er han pensjonert, men Bjørn Melgaard er lege og tidligere direktør for vaksinasjonsprogrammet i Verdens helseorganisasjon WHO – med erfaring fra både Geneve, Bangkok og New Dehli, og det var under hans ledelse at WHO startet arbeidet med å forbedre en HPV-vaksine. Han har fulgt med løpende i utbredelsen av vaksinen i utviklingslandene.
Mens han var direktør for vaksinasjonsprogrammet, kom det forskning som viste at man kunne lage en vaksine med stor effekt, forklarer han. Og da man ble overbevist om potensialet, satte han i gang arbeidet. Det er ikke WHO som direkte finansierer vaksiner eller utvikler den, men den globale helseorganisasjonen fasiliterer utviklingen, samler ledende eksperter, utformer tekniske standarder for for eksempel produksjon av vaksinen, kvalitetskontroll, bruken av den og så videre – alle slags detaljer som både vaksinefabrikker og helsemyndigheter skal bruke.
Den første HPV-vaksinen kom på markedet i 2006. Nå finnes det seks WHO-godkjente vaksiner.
Og det er mye forskning som viser at de er ekstremt effektive. Splitter nye resultater fra et gigantisk, skotsk forskningsprosjekt er den nyeste dokumentasjonen. Forskerne har undersøkt alle kvinner som er screenet for livmorhalskreft: Siden HPV-vaksinen ble innført i Skottland i 2008, er det ingen av kvinnene som ble vaksinert som 12- eller 13-åring som har fått livmorhalskreft. For de som ble vaksinert i alderen 14 til 22, falt tilfellene med nesten to tredjedeler.
Det handler om å finne jentene
Det er nå minst 140 land som tilbyr HPV-vaksinen.
– Det er flere og flere helsemyndigheter som sier ja til å ta den med i vaksinasjonsprogrammene sine, sier Melgaard. Og det gjør de på tross av at det er mange praktiske utfordringer med den, særlig i utviklingslandene. Men fordi den er så voldsomt effektiv, blir den mer og mer utbredt likevel.
Det er ingen utfordringer ved selve vaksinen, understreker han. Den virker.
– Men det er forskjell på vaksiner, og det å sette vaksiner i folk – altså vaksinasjoner, som han sier det.
Normalt er det nemlig små barn som blir vaksinert i landenes faste vaksinasjonsprogrammer, og de fleste 1-åringer har fått en hel bukett av forskjellige vaksiner, mot alt fra meslinger til lungebetennelse, polio til hepatitt B. Men det betyr også at systemene med å få vaksinene ut til barna normalt er bygget opp rundt små barn.
HPV-vaksinene derimot skal jo ut til jenter i skolealderen.
●Utover livmorhalskreft kan viruset også medføre kjønnsvorter (som generelt ikke er farlige) og mer sjeldne krefttyper som peniskreft, vulvakreft, analkreft og kreft i svelget. Alt det beskytter HPV-vaksinen også mot.
Livmorhalskreft er den eneste krefttypen vi kan utrydde.
●Vaksiner redder ikke bare liv - de er også en god økonomisk investering. WHO anslår at for hver dollar et land investerer i HPV-vaksinasjoner, kommer 26 dollar tilbake til økonomien: I innsparte helseutgifter, fordi kvinnene kan jobbe, og gjennom økonomiske effekter fra andre “samfunnsgoder” ved å ha sunne innbyggere fremfor syke.
En brasiliansk skolejente viser sitt vaksinasjonsbevis etter å ha blitt vaksinert på skolen sin. Foto: Pan American Health Organization PAHO CCBY
En del land vaksinerer naturlig nok direkte på skolene siden det er skolebarn det er snakk om. Det krever en hel del ekstra logistikk – med planlegging og koordinering med alt fra helsemyndigheter til skoleledere, nye ansatte, innkjøp, transport og oppbevaring av vaksiner, opplysningskampanjer og så videre. Og så er den største utfordringen selvfølgelig: Hva med jentene som ikke går på skolen? Det krever mye ekstra arbeid å finne dem, få tak i dem og få dem vaksinert
– Den største utfordringen med HPV-vaksinen er simpelthen å få tak i jentene, sier Melgaard.
Samtidig har de fattige landene også mange andre ting som skal prioriteres, forklarer Waheed fra Antwerp Universitetet.
– Flere steder har det nylig vært utbrudd av meslinger og polio, som krever ressurser. Og mange av landene som nå tilbyr HPV-vaksiner, er også i gang med å rulle inn noen av de forskjellige livreddende vaksinene til barn, inkludert nye vaksiner mot malaria, sier Waheed.
– Og selv om lavinntektsland kan få dekket en stor del av regningen for nye vaksiner, krever det fortsatt en viss selvfinansiering, så regjeringene må øremerke penger til det.
Korona spente ben
Men det går altså fremover. Ikke bare vokser antallet land som nå vaksinerer jenter med HPV-vaksinen raskt. Andelen 15-årige jenter i verden som blir vaksinert har også steget: Fra bare 3 prosent i 2010 til 21 prosent i 2022, som de nyeste globale tallene er fra.
Selv om det går raskt å spre vaksinen ut, er det altså fra et lavt nivå, og det er langt igjen.
– Landene jobber med å øke dekningen med metoder basert på forskning, og så lærer de av hverandre, sier Waheed. Blant annet jobber de med kommunikasjon utad for å heve tilliten til vaksinene i samfunnet, blant annet ved å nå ut til religiøse og tradisjonelle ledere. Men det krever også ekstra opplæring av helsepersonell, kjøleskap til å oppbevare vaksiner og så videre.
Som mange andre vaksinasjonsprogrammer fikk HPV-innsatsen seg et slag under koronapandemien, fordi landenes helsemyndigheter skulle bruke kreftene på koronavaksinasjoner, koronatest, smitteoppsporing og så videre. Men nå har andelen av vaksinerte jenter igjen oversteget tallet fra før pandemien. Hvis utviklingen fortsetter i samme hastighet, vil verden nå målet om å gjøre HPV-vaksiner tilgjengelig for alle jenter i 2030, sier WHO.
– Selv om det fremdeles ikke går raskt nok, sier Melgaard, så går det bare fremover.
Siste
11. november 2024