En million oljefat er fjernet fra nedslitt skip: FN har avverget enorm miljøkatastrofe

Det var en tikkende bombe. Et nedslitt tankskip nær Jemens kyst har vært fylt med olje og har samtidig vært tett på enten å synke eller eksplodere. Men nå er den potensielt enorme miljøkatastrofen blitt avverget, fordi FN har fjernet 1.1 millioner oljefat fra det nedslitte skipet. 

Hvis oljen hadde havnet i havet, ville det hatt katastrofale konsekvenser for havmiljø, dyr og korallrev. Men også for flere millioner mennesker som er avhengig av fiske og import av mat og nødhjelp. 

Selv om det gikk raskt å flytte oljen i sikkerhet, ligger det flere år med forhandlinger bak og det endte som et kappløp med tiden for FN. 

– Vi tapte nesten det kappløpet, sier David Gressly, FNs land- og humanitærsjef for Jemen, i en videosamtale til Verdens Bedste Nyheder. Siden 2021 har han stått for arbeidet med å få fjernet oljen. 

Et gammelt skip i Rødehavet 

Tankskipet FSO Safer, som inneholdt den store mengden olje, ligger i Rødehavet ca. ni kilometer utenfor den nordlige kysten av Jemen. Her har skipet ligget siden 1988. 

Selv om Safer ble bygget som et gigantisk tankskip i 1976, har det blitt gjort om til en slags flytende bensintank, en såkalt “floating storage and offloading unit” – derav bokstavene FSO i navnet. Det har altså fungert som en plattform, som olje fra ørkenen i Jemen har blitt transportert ut til, for å så bli fylt over til andre skip. 

Skipet er 47 år gammelt og det er en alder som krever vedlikehold – men vedlikeholdet ble satt på pause på grunn av konflikten i Jemen. Det har gjort at mange særlig har fryktet to scenarioer: At skipet enten ville synke eller at det ville gå hull i skroget. 

Og katastrofen har vært tett på. I 2020 gikk det hull i skipet, og plutselig fosset det havvann inn i maskinrommet. 

– Hvis man ikke hadde gjort noe med det, ville skipet mest sannsynlig sunket, etter et sted mellom 48 og 72 timer, forteller David Gressly. Da ville vi i 2020 hatt et oljesøl som vi alle ville snakket om i dag som et av verdenshistoriens største oljesøl. 

Ville påvirket fikse, verdenshandel og nødhjelp

Det ville fått kjempestore konsekvenser, hvis oljen havnet i havet. 

– Det ville ha vært en katastrofe av globale proporsjoner. Det er ikke en gang en overdrivelse å si det. Det ville ikke bare påvirke Rødehavet, men også internasjonal handel. Det var en tidsinnstilt bombe, som alle var oppmerksomme på, men som ingen visste hvordan man skulle håndtere, sier David Gressly. 

Ifølge FN jobber cirka en halv million mennesker i fiskeindustrien i Jemen. Et stort oljesøl i Rødehavet ville satt en stopper for fiske og fjernet livsgrunnlaget deres. Det ville også bety at hele samfunn ville blitt utsatt for giftige stoffer fra oljen i både vannet og luften. 

Et stort oljesøl ville også bety at de havnene som ligger tettest på, ville bli nødt til å stenge. Det ankommer både mat, brensel og andre livsnødvendige forsyninger inn til landet gjennom havnene – og akkurat nå mangler 17 millioner mennesker mat på bordet i Jemen. Dessuten ville avsaltingsanlegg ved kysten, som omgjør det salte havvannet om til drikkevann, risikere å måtte stenge – og i så fall ville millioner av mennesker stå uten drikkevann. 

Et oljeutslipp ville samtidig kunne bety at skipsfarten gjennom Suezkanalen – hvor ca. 12 prosent av verdens handel blir seilt gjennom – kunne blitt blokkert. For å ikke nevne de kostnadene det ville ha for naturen. Rødehavet er fylt med unike arter som ikke lever andre steder og er også hjem til et av verdens lengste korallrev. 

Politisk usikkerhet og konflikt satt kjepper i hjulene 

Heldigvis rakk skipet hverken å eksplodere eller synke – og selve redningsarbeidet gikk raskt. Den 25. juli begynte man å pumpe olje fra det nedslitte tankskipet til et sikkert skip. Allerede 11. august – 18 dager senere – var arbeidet i havn. 

Til gjengjeld har arbeidet med å få en avtale om å redde oljen i sikkerhet holdt på siden 2018. En av årsakene til at det har tatt tid, er at skipet ligger utenfor Jemens kyst. Jemen har i ni år vært fanget i en voldelig konflikt med store konsekvenser for befolkningen. 

– Det er ikke noen tvil om at det er en stor og alvorlig humanitær krise, som dels henger sammen med at Jemen var et fattig land før den nåværende konflikten, sier Maria-Louis Clausen. 

Hun er seniorforsker i global sikkerhet og verdenssyn hos Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS, og hun har særlig fokus på Jemen. Hun forteller at den nåværende konflikten begynte da den interne gruppen, Houthiene, inntok hovedstaden Sana’a i 2014 i protest mot den daværende presidenten og den pågående politiske prosessen. 

Det har ført til at landet i dag er delt opp i nord og sør. Den nordlige delen av landet – hvor hovedstaden Sana’a blant annet ligger – er under Houthienes kontroll. Den sørlige delen av landet er formelt under den internasjonalt anerkjente regjeringens kontroll, som særlig blir støttet av nabolandet Saudi-Arabia. 

Konflikten er altså en av årsakene til at det har vært vanskelig å få på plass en avtale om å flytte oljen. 

– Det kunne jo vært opplagt å selge oljen og bruke den til noe mer fornuftig, enn at den bare lå der og potensielt ble til et oljeutslipp. Men den internasjonalt anerkjente regjeringen sier at det var et statseid firma som eide skipet før konflikten. Houthiene sier at de kontrollerte området, så de ville ha betaling for oljen hvis den skulle fjernes, sier Maria-Louise Clausen. 

FNs David Gressly forteller også at de økonomiske interessene var med på å sette kjepper i hjulene for en avtale. 

– Så vi bestemte oss for å putte det til side. Det var komplisert og skipet kunne falle fra hverandre hvert øyeblikk, forteller han. 

– Vi sa, la oss bare fokusere på å få den gamle oljen fra skipet til et nytt skip – og det vil så gi mer tid til å løse det langsiktige problemet. Så det er i bunn og grunn hva vi gjorde. 

Vanskeligst å skaffe finansiering 

Det var ikke bare konflikten som satte kjepper i hjulene. Det viste seg nemlig vanskelig å skaffe de pengene som operasjonen trengte. 

– Den politiske løsningen tok i virkeligheten kun cirka seks måneder å løse – men utfordringen gikk så fra det politiske til det finansielle, forteller David Gressly. 

Ifølge FN er hele budsjettet for redningsaksjonen 143 millioner dollar. 

– Jeg trodde det ville være lettere å skaffe finansiering enn det var, fordi opprydningen hadde vi vurdert ville koste 20 milliarder dollar, sier han. 

Det ville altså være langt dyrere å rydde et oljesøl enn å forebygge det. 

– Den forretningsmodellen er ganske åpenlys. Men rent faktisk å få medlemsstater og den private sektoren til å bidra var vanskelig, sier David Gressly. Når noe er alles problem, så blir det ingens problem. Og så venter alle på at noen andre tar ansvar. 

Han er til gjengjeld ikke i tvil om at pengene ville ha strømmet til, hvis katastrofen faktisk hadde skjedd. 

– Det er ressurser satt av til nødberedskap. Men det er ikke noen i noen land, som har satt av penger i et budsjett til å forebygge en slik situasjon. Det blir ikke budsjettert til forebygging. Så mange medlemsstater slet med å finne en måte å finansiere det, selv om de hadde viljen til det, sier han. 

En kjempelettelse 

Men man klarte altså å skaffe majoriteten av finansiering. Et lån på 20 millioner dollar fra FNs humanitære fond, donasjoner fra en lang rekke land og crowdfunding gjorde det mulig for FNs utviklingsprogram å stå for selve operasjonen med å kjøpe oljetanker og å flytte oljen i sikkerhet. 

Langt det meste av de i alt 1.14 millioner oljefatene ble fjernet, men litt under to prosent av oljelasten er fremdeles på skipet og vil bli fjernet med en endelig opprydding av FSO Safer. 

– Da vi ble ferdige med å flytte oljen, dro vi til Djibouti, hvor den logistiske basen for operasjonen var. Her møtte jeg regjeringen og havnemyndighetene for å takke de for all den støtten de har vist oss, forteller David Gressly. 

– Jeg møtte mange ministre, utenriksministeren og presidenten. De sa alle sammen det samme: Vi er så lettet over at dette har blitt fikset. 

Men det mangler fremdeles en avklaring på hva som skal skje med oljen, og det gamle tankskipet mangler fremdeles å bli berget i sikkerhet – men risikoene for et av verdenshistoriens aller største oljesøl har blitt avverget.