14. februar 2022
Etter covid fortsetter kampen mot meslinger og andre store sykdommer
Mens verdens oppmerksomhet i 2020 hovedsakelig var rettet mot utbruddet av covid-19, falt antallet meslingtilfeller kraftig, viser ny rapport. Andre sykdommer har også hatt en nedgang og skal nå hindres i å spre seg igjen.
I mange år har antallet rapporterte meslingstilfeller i verden generelt vært på vei ned, takket være utbredelsen av en vaksine. Det har reddet omkring 30 millioner liv i løpet av de siste 20 årene, men sykdommen kan blusse kraftig opp igjen.
I 2019 eksploderte meslingsmitten og ble mer en seksdoblet, men i 2020 falt smitten med over 80%. Dette viser de seneste tallene i en rapport fra WHO og det amerikanske Center for Disease Control (CDC).
Nedstenginger har vært både bra og dårlig for helsa
Peter Henrik Andersen, avdelingslege hos danske Statens Serum Institut med spesialisering i vaksinasjonsforebyggende sykdommer, mener, at det store fallet i tilfeller av meslinger skyldes innsatsen mot en hel annen sykdom, nemlig covid-19.
Ifølge WHO så har nedstengingen av verden generelt hatt en stor negativ effekt på verdens fattigste. Flere har blitt presset lenger inn i fattigdom, og dødsfall fra sykdommer som tuberkulose og malaria har økt ettersom at tilgangen til helsetjenester har blitt vanskeligere. Men det har også vært en positiv effekt av nedstengingen:
– Jeg tror at hovedforklaringen på det store fallet i meslinginfeksjoner på globalt plan i 2020, er de omfattende restriksjonene som verden har innført de siste to årene. Avstandskrav og bruk av munnbind, sammen med grundigere håndvask og desinfeksjon, har gjort det vanskeligere for både meslinger og en rekke andre luftveissykdommer å spre seg, sier han.
– Vi kan blant annet se at antallet tilfeller av kikhoste har falt. Rett før utbruddet av covid-19 hadde vi et veldig stort utbrudd av kikhoste i Danmark, og fra april 2020 og frem til i dag er det nesten ingen tilfeller.
Kan fortsatt klare å forhindre nye store utbrudd
Peter Henrik Andersen forklarer at den kraftige økningen i antall meslingtilfeller rett før covid rammet, skyldes at sykdommen ofte kommer i bølger hvor man ser stor meslingutbrudd. Dette fører da til økt immunitet, men immuniteten forsvinner igjen og derfor kan det komme nye store utbrudd.
Dette betyr samtidig at når færre har blitt smittet under covid-pandemien, kan det oppstå nye store utbrudd senere.
– Man kan godt frykte at det kan komme en ny bølge av meslinger og andre luftveissykdommer når verden opphever covid-restriksjonene. Den beste måten å motvirke dette på er å sørge for at flest mulig barn blir vaksinert mot barnesykdommer, både i Danmark og i resten av verden, sier avdelingslegen.
Nedstengingene under covid-pandemien har ifølge WHO ført til at over 22 millioner små barn har gått glipp av sin første vaksine mot meslinger. Det er tre millioner mer enn året før. Men Peter Henrik Andersen er fortsatt forsiktig håpefull.
– På kort sikt har det vært en nedgang i antall vaksinasjoner mot meslinger, under covid-pandemien, men vi kan fortsatt ta igjen det tapte hvis verdens land fokuserer på å vaksinere barna før de blir smittet, avslutter Peter Henrik Andersen.
Om meslinger
Meslinger er en ekstremt smittsom sykdom som hovedsakelig rammer barn. Før utviklingen av en vaksine i 1963, døde rundt 2,6 millioner mennesker hvert år av sykdommen, globalt. I motsetning til sykdommer som covid-19, som først og fremst rammer eldre og personer med dårlig helse, er de fleste ofrene for meslinger små barn under fem år. Spesielt hvis barna allerede lider av dårlig ernæring, mangel på vitamin A, eller hvis immunforsvaret allerede er svekket av andre sykdommer.
Derfor er meslinger spesielt et problem i utviklingsland, men også i den rike delen av verden. I Europa ender hvert fjerde til hvert femte tilfelle av meslinger i barnealder med sykehusinnleggelse. I sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlige komplikasjoner som permanent hjerneskade og i verste fall død.
I Norge innførte man vaksine mot meslinger i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969. Før det i 1983 ble innført en kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Etter 1969 har forekomsten av meslinger stadig sunket. Meslingtilfeller sees nå sjeldent i Norge, men sporadiske sykdomstilfeller kan forekomme.
Det er fortsatt en myte om at vaksine mot meslinger kan føre til autisme, men flere store befolkningsbaserte studier, bl.a. fra Danmark, har ikke klart å påvise en sammenheng mellom MMR-vaksinasjon og utvikling av autisme.
Kilde: WHO, SSI, Helsenorge
Siste
11. november 2024