25. september 2025
Europeiske storbyer suser frem på nye sykkelveier
København har lenge blitt sett på som en av Europas ledende sykkelbyer, men nå har andre europeiske storbyer overtatt den gule ledertrøya med lave fartsgrenser, skoleveier uten biler og sikre sykkelveier.
I Europa er Paris nå den sikreste byen for barn å gå og sykle i. Foto: Masood Aslami / Unsplash
Paris er nå den sikreste byen for barn å gå og sykle i. Det fastslår en analyse, som NGO-en Clean Cities Campaign har gjort.
Og Paris er ikke den eneste byen som utvikler seg innenfor barnevennlig trafikk. På andreplass finner man Amsterdam, mens Antwerpen, Brussel og Lyon inntar de tre neste plassene.
Det er en seier for europeiske storbyer som har investert i barnesikker trafikk og sykkelsikkerhet.
Sykkelveier er den beste infrastruktur man kan bygge. Det er bedre for klimaet, helsen, luftforurensing, trengsel og trivsel.
– Hvis en by er sykkelvennlig for barn, så drar alle syklister fordel av det. Og er det flere mennesker som sykler, har luften også en tendens til blant annet å være renere, og det er helt sikkert forbundet med andre fordeler enn bare barnevennlighet, sier Jens Müller, visedirektør hos Clean Cities Campaign.
●Clean Cities Campaign er et nettverk for organisasjoner som arbeider for miljøvennlig transport. De er støttet av Den europeiske sammenslutningen for Transport og Miljø og har kontorer i det meste av Europa.
Barnevennlig trafikk
I analysen har Clean Cities Campaigns analytikere sett på tre parametre: Sikker fart, skolegater og avskjermet sykkelinfrastruktur. For at en by kan oppnå en høy rangering, må de tre kriteriene være oppfylt til en viss grad. Det skal være fartsgrense på 30 km/timen i mesteparten av byen og sykkelveier som avskjermer syklister fra biler. I tillegg skal veier hvor det ligger skoler være helt eller delvis bilfrie.
Den europeiske sykkelrevolusjonen
For bare ti år siden var det hovedsakelig to førende sykkelbyer i Europa; Amsterdam og København. I lang tid har begge byene sittet tungt på denne posisjonen, og sykling i blant annet Paris og Brussel har vært nærmest en utopi – eller i hvert fall en transportform med livet som innsats.
Biler i høy fart dominerte gatene, og sykkelstier var en mangelvare.
Under Corona-pandemien tok det likevel fart på sykkelfronten. Plutselig ble sykkelen sett på som den sikreste måten å transportere seg på, og med politisk vilje, investeringer og infrastruktur på plass begynte sykkelrevolusjonen.
– Rangeringen vår viser at det ikke kun er de nordiske byene som får en høy score, og at det virkelig er mulig å skape en endring når det gjelder sykling. God infrastruktur er det viktigste, og derfor har mange byer begynt å investere massivt i infrastruktur, sier Jens Müller.
Paris er ifølge rangeringen det klareste eksempelet på hvor sykkelinfrastrukturen har rykket fra på ganske kort tid. Det er nå 30 km-soner i det meste av byen, som har lagt 822 km med sykkelveier, og store biler er forvist fra bybildet i indre by.
Det er spesielt takket være Paris’ borgermester, Anne Hidalgo, som i 2020 ble gjenvalgt som borgermester, for å ha gjort Paris til en grønn sykkelby. Det har Verdens Beste Nyheter tidligere skrevet om. Det kan du lese her.
– Den tingen som sannsynligvis har utgjort en forskjell er lokalt lederskap. Det ser vi også i andre byer. Hvis det er en sterk borgermester, viseborgermester eller et sterkt lokalsamfunn, som presser på for forandring, kan det skje store endringer på kort tid, sier Jens Müller.
Det gjelder også i byer som London, hvor mer enn 1287 km sykkelveier har blitt lagt og nå er lengre enn Londons undergrunnsbane. Eller Brussel, som har vært kjent som bilenes by, men hvor andelen folk som sykler har steget med 20 prosent i 2022.
– Det kan være oppmuntrende for andre byer å se at man ikke behøver å være førende innen sykling i 30 år for å kunne være ledende i fremtiden, sier Jens Müller.
Oslo trenger flere bilfrie skolegater og mer avskjerming
På rangeringen, som Clean Cities Campaign har gjort av 36 europeiske byer, befinner Oslo seg på en 9. plass. Det er to plasser foran den kjente sykkelbyen København, som nå er på en 11. plass.
Til forskjell fra København, scorer Oslo godt på 30 km-soner. 70 prosent av Oslos gater har denne fartsgrensen eller lavere, i forhold til Københavns 3 prosent. Samtidig er det også mulig for Oslo å strekke seg lenger. Paris er oppe i hele 89 prosent, og Brussel 86 prosent.
I tillegg til å være sikkert for barn, bidrar 30 km-soner til å redusere både støynivå og partikkelforurensning. I Paris har 30 km-soner betydd at luftforurensningen har blitt halvert, og i Brussel har antallet ulykker på et år falt med 50 prosent, siden sonene ble innført i 2021.
Oslo kan i tillegg trå hardere på pedalene når det gjelder bilfrie skolegater og sykkelveier som avskjermer syklister fra biler. Kun 5 prosent av barneskolene i Oslo har restriksjoner på bilkjøring i gatene utenfor, og 17% av sykkelveiene er avskjermet fra biltrafikken.
Den raske utviklingen flere europeiske byer har hatt innen sykkelinfrastruktur og sikrere veier kan være en inspirasjon for andre byer til å trå litt hardere på pedalene for å få til det samme.
